Konfirmasjon: Når datter får bunad, mens man antar at sønn sikkert ikke vil ha det...

[My]

Her er det mamma som syr bunader til jentene til konfirmasjon, men foreldre (og evt besteforeldre på motsatt side) bidrar til å kjøpe deler av den. Mamma har allerede kjøpt stoff til selve stakken og vesten til mine jenter, og har begynt å brodere på den første, for hun vil gjøre det nå mens hun er sikker på at hun har godt syn og får til å gjøre det bra. Så blir de montert når det nærmer seg utvokst alder (fortrinnsvis konfirmasjon, men 15- eller 16-årsgave hvis de ikke vil konfirmere seg). Svigermor har sagt hun vil kjøpe skjortene. Hva mamma har tenkt til å gjøre med guttene vet jeg ikke, guttebarnebarna hennes har ikke begynt å konfirmere seg enda. Første til neste år, og han er ikke typen som vil ha bunad. Men både hans yngre fetter og min sønn kan finne på å ha lyst på bunad. Men det spørs om de også får tilbud om det når de blir utvokst. Min sønn har trolig mulighet til å få lånt seg en til konfirmasjonen om han ønsker det, litt avhengig av hvor stor han er selvsagt.

Her blir det ikke tilbudt penger i stedet for bunad, noe mer enn det blir tilbudt penger i stedet for andre gaver de måtte få. De får en bunad i gave, håndsydd av mormora, og det skulle tatt seg ut om de ikke ble glad for den gaven. Svigerfar er for eksempel svært flink til tredreiing, snekring og annet trearbeid, og om han skulle finne på å lage noe til dem i gave, som for eksempel en flott kiste, en stor bolle, en gyngestol eller noe annet, så vil de heller ikke få valget mellom å ta imot eller å få de pengene en slik gjenstand ville kostet om de skulle kjøpe en tilsvarende. Om det ikke skulle passe inn i den stilen de måtte ha i den perioden, fordi trendene krever noe annet, så er det uansett et flott minne å ha.