Tror du på hjelpere?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Jeg har det på samme måten som din venninne. Da jeg vokste opp var jeg kristen. Etter å ha studert realfag som fysikk og medisin så var det min opplevelse at å lære om universet og lære om hvordan menneskekroppen er bygd opp, et mye større under og mye mer spennende en et gjenferd på loftet for å si det sånn.

Jeg føler rett og slett at jeg ikke har behov for magi,religion eller annen overtro lenger.

Jeg skjønner ikke hvorfor mange mener at det skulle være noen motsetning mellom vitenskap og åndelighet.
Slik jeg ser det, er det to sider av samme sak - vitenskapen er en studie av skaperverket.
For det er jo helt riktig det du sier - hvordan alt i menneskekroppen og naturen er bygd opp og henger sammen er litt av et under!

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg går gjennom livet med denne holdningen og det er da slettes ikke kjedelig. Jeg gjør bare det beste ut av tiden jeg faktisk har her på jorda, i stedet for å kaste bort tiden på å tenke på om det kanskje kunne vært noe mer, etterpå.

Jeg har et åndelig syn på tilværelsen - og jeg kaster slett ikke bort noe tid på å ha det perspektivet!
For meg er det heller motsatt - mange hverdagslige stunder blir langt mer betydningsfulle og fyller meg med større glede enn det gjorde i tjueårene da jeg ikke "hadde tid" eller interesse av å gjøre rom for den åndelige siden ved tilværelsen.
Jeg leser med jevne mellomrom at folk skriver "Jeg tror ikke på et liv etter døden - jeg tror på et liv FØR døden".
Og i dette ligger det at man tror at det ene utelukker det andre.
Det gjør det ikke, selvfølgelig.
Det å innlemme åndelighet i hverdagen innebærer ikke kun et fokus på livet etter døden.
For min del, gir det åndelige aspektet meg et økt fokus på livet her og nå.
Jeg tenker mye på hva det er jeg skal lære, hvordan jeg kan bruke miine egenskaper og ferdigheter på best mulig måte og utvikle meg gjennom hele livet.

Ang. hjelpere, så vet jeg ikke helt hva jeg skal tro.
Er ikke helt sikker på om jeg liker tanken på en usynlig gjeng som følger etter meg overalt ...

Men jeg tror på en guddommelig kraft.
Og jeg tror at vi kan få kontakt med- eller føle nærværet av døde slektninger.


(Også må jeg bare legge til at jeg blir gledelig overrasket at fordelingen mellom de som tror på hjelpere og de som ikke tror er tilnærmet 50/50! Trodde det var overvekt av "Njaaa - skeptisk!"-folk her jeg!)