Sv: Ting som irriterer, vol II
Ja, man skal jammen være forsiktig med hva man irriterer seg over eller forventer av folk her altså, hvis man skal ta alle eventualiteter i betraktning. Jeg mener man må kunne forvente en viss grad av høflighet og omtenksomhet av folk i offentlige rom, uten å bli beskyldt for å stigmatisere de ytterst få som ikke har mulighet til å følge de sosiale kodene. Enten det gjelder å reise seg for eldre på bussen, slippe folk forbi, komme tidsnok til møter, tygge med munnen igjen, eller håndhilse og se folk i øynene.
I det minste må man vel få irritere seg, i sitt stille sinn, så lenge man ikke stønner eller sender megetsigende blikk.
__________________
µ 05 07 07
|