Katt med mulig halevondt

[Høst]

Minstepus (som er godt over fem år) hoppet ned fra ei Billy-hylle i sted. Vi har to katter, begge har hoppet ned der utallige ganger før, men denne gangen så det ut som om hun gled litt i det hun landet.

Med det samme etterpå var hun tydelig litt øm i haleområdet når Vesla løftet henne. Nå (etter en times tid) ligger hun i stolen sin som vanlig og sover, halen godt knødd inn mot stolryggen og så ligger hun i en liten ball som vanlig, virker ikke som om halen/haleområdet plager henne.

Umiddelbart etter hoppet lå hun en god stund på fanget mitt, og bare koste, halen var slapp når gikk imellom, men hun hoppet ned av sofaen, spiste våtfor som vanlig, og hoppet mellom to stoler for å legge seg i sted. Nå virker det heller ikke som om hun reagerer når jeg er borti halen, men hun bruker den ikke som vanlig, hun er den dominante av de to og har den vanligvis rett opp størstedelen av tiden...

Mannen mener vi skal se det an til i morgen tidlig, mens jeg er lettere hysterisk (puseprinsessene mine!!!) og omtrent klar til å sende mann og katt på 45 minutters kjøring til vaktdyrlegen.

Google er aldri min venn i slike tilfeller, og jeg finner alt fra litt forslått til nerveskader og amputasjoner.

Kan vi vente til i morgen og se det an? Hun liker ikke bilkjøring, og vil antageligvis både bli stresset og bevege seg masse i buret dersom vi skal kjøre i kveld, men dersom det er kritisk så gjør vi jo det.

Samtidig virker hun jo bedre nå - jeg vet at katter er flinke til å skjule smerte, og hadde det vært den andre katten vår, hadde jeg ikke nølt med å tro at det kunne være det hun gjorde, men denne katten har tidligere aldri lagt skjul på det dersom noe er ubehagelig, dette er katterverdenens lille dramaqueen så det holder - så alt skulle tilsi at hun virkelig ville si fra om det var vondt....Og så er hun veldig bortskjemt (i likhet med den andre katten) og overhodet ikke vant til ubehag, de dilles med nesten til det absurde, så jeg tenker at dersom hun bare er litt forslått, vil det kanskje være nok til at hun blir litt sjokkert med det samme? Og helt i begynnelsen, når hun mjauet litt ekstra når vi tok i henne bak, så var det ikke sånn "uff, dette er ille mjauing" som hun vanligvis ville kommet med (type sprøyte hos vetrinæren og desslike....)...

What to do?