Sv: Når bursdagen blir kjip
For å se det fra motsatt side: Hvis det var jeg som var rådvill og ikke hadde kustus på barnet mitt, og visste at sjangsen var stor for at barnet mitt kom til å være den som ødela en bursdag, ville jeg blitt med i bursdagen, vært der og passet på. Om barnet mitt hadde tatt helt av og jeg ikke fikk h*n til å roe seg ville jeg sagt beklager, takket pent for oss, tatt ungen med meg og dratt hjem. Jeg ville satt pris på om barnet mitt fortsatte å bli bedt i bursdager likevel, men ville fortsatt med å være til stede til jeg stolte på at h*n kunne oppføre seg.
I ditt tilfelle Tjorven, ville jeg snakket med foreldrene til bråkmakerne og foreslått en slik løsning. Eventuelt en avtale på forhånd om å ringe foreldrene hvis det blir for ille. Men det forutsetter selvsagt at foreldrene selv ser når barnet deres er for utagerende, og skjønner når det er på tide å dra. Hvis man ikke ønsker å gå direkte på foreldrene til de barna det gjelder synes jeg Polyannas e-post nr 2 var veldig fin.
De høres ut som dere taklet det veldig fint guttemamma. 
__________________
µ 05 07 07
Sist redigert av My : 07-03-14 kl 08:54.
|