Barnehagetilvenning

[Mex]

Eldstemann begynte i barnehagen da han var 20 mnd, og der forstod vi veldig godt at han slet med å finne seg til rette. Men dette hadde ekstremt mye med barnehagen å gjøre hvor det var stor utskifting av ansatte og ting som ikke fungerte. Vi hadde et tøft halvår som nok var vondt for liten og stor, siste halvåret gikk bedre, da fikk de litt mer stabilitet og et personale ungene hadde tillit til.

Da vi flyttet og eldstemann begynte i ny barnehage så gikk det mye bedre. Han var da 2 1/2. Han er en gutt som trenger rutiner og forutsigbarhet, og det var dermed utrolig greit de dagene alt gikk som planlagt. Endringer ble ikke godt mottatt, og da så både vi foreldre og personalet i barnehagen at han misstrivdes. Men at han jevnt over hadde det bra de årene i barnehagen, ja, det vil jeg si at han hadde.

Minstemann er en annen type. Han hater avskjeder, så her er morgenene verst. Vi begynte tidlig tilvenning til han med bhg 3 dager i uken, og litt kortere dager da han var 11 mnd, og full uke fra han var 14 mnd.

Begge mine er av typen som søker et fang når de trenger voksenkontakt og kos. Og i den barnehagen minstemann går i nå (og eldste gikk i) så syns jeg at personalet er fantastisk. De ser ungene, kjenner dem godt og møter deres behov. De minste avdelingene er prioritert med i forhold til bruk av fast vikar om noen er syke sånn at det sjeldent er nye ansikter.

Jeg har vært mye innom barnehagen og noen ganger har jeg blitt sittende og prate litt med de ansatte. Jeg har aldri sett noe som kan minne om Nylanders beskrivelse av småbarna

Sitat:

Enkelte triste små satt eller krabbet rundt uten å søke kontakt, noen uttrykksløse som små zombier

Jeg har sett noen barn som har slitt med tilvenning og i alle tilfellene har de voksne hatt barnet på fanget, trøstet, underholdt og vært tålmodig.