Sigrid-saken - og engasjement. Hvorfor?

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Og hvorfor 'fikk vi ikke lov' til å vise samme sinne, samme mengde følelser etter Utøya. Norge skulle være så 'perfekt' i sitt møte med terror. Men ga dette 'liksomansiktet' et riktig bilde av tingenes tilstand. Var det ikke bare en kamuflasje av hva vi egentlig mente, syntes og følte rundt hendelsen?

Dette er jeg veldig usikker på. Jeg syns det er uhyre vanskelig å vite hvilke deler av reaksjonene etter 22.7 som er ekte og hvilke som er medieskapte. Jeg syns ikke myndighetene kunne møtt dette på noen annen måte enn å mane til fredelighet og demokrati egentlig. Hva skulle det tjent til at folk gikk ut i gatene og var sinte fremfor stille sorg og rosetog? Og hva ville det ført til?

En annen ting er at jeg syns det har kommet til overflaten mye mer ekstreme holdninger og meninger etter 22. juli - også blant folk flest. Det er faktisk en god del mennesker som deler, ikke bare muslimfrykt, men også dette, for meg, absurde hatet til Arbeiderpartiet. Jeg syns det er helt hinsides å hate AP, men det er slett ikke uvanlig. Jeg kan være uenig med AP, ikke stemme på AP eller si at de er på jordet, men jeg greier ikke å nære noen sterke følelser for dem. Mange gjør det og jeg syns jeg hører det oftere nå enn før.