Sv: Om det å bruke rase for å beskrive et annet menneske
Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.
Vi har et greit forhold, mye fordi jeg bestemte meg for å ha det. De er veldig mye bedre som besteforeldre enn de var som foreldre, og det setter jeg stor pris på. I mange år var det sårt for meg at de aldri har beklaget noe (og de har utvilsomt sviktet på enkelte punkt), men det nytter bare ikke forvente mer av folk enn de kan gi.
Jeg er veldig glad i dem, men det ikke til dem jeg går når jeg har det vanskelig. Det sluttet jeg tidlig med.
Du fremstår som sterk og klok, og later til å ha kommet deg gjennom dette helskinnet og med en innsikt som ikke er alle forunt. Dessverre kjenner jeg til flere historier som likner på din. Alle er barn adoptert på 70-tallet. Man kan jo bare håpe på at adoptivforeldre i dag blir oppfordret til å reflektere litt nærmere over saker og ting - og at de som ikke evner dette ikke blir godkjent som adoptivforeldre.
Da vi var i godkjenningsprosessen snakket jeg en del med min farmor om dette. De adopterte på 60-tallet. De hadde fire barn fra før av, bodde i en liten leilighet, og deres motivasjon for å adoptere var at de ville "hjelpe et barn". Nå gikk det veldig bra i min families tilfelle - men det var ikke nødvendigvis gitt med dette utgangspunktet. I våre samtaler med barnevernet var de veldig klare på at det var ønsket om å få et barn som måtte være motivasjonen for å adoptere.
__________________
Ullungen 2006 og Lillebror 2015
Vegen er lystig, og vegen er vrang.
|