Finansdepartementet har eksplodert!

[Malama]

Som så mange andre våknet jeg til beskjeden om åtti. Jeg er i sjokk.

Vi har valgt å skåne vår sønn, vi mener at knapt tre år gammel har han ikke begreper til å forstå enda. Han ble holdt borte fra tv'n i går, og vi snakker ikke om det rundt ham, for ingen klarer finne ord til å forklare en gutt som tror politiet putter i fengsel de som spiser opp maten hans mens han er på do, for det er vel det mest ulovlige han klarer tenke seg, hva terror og massedrap er. Han er ikke tre år. Han skjønner ikke. JEG skjønner ikke, for den del. Det er ufattelig.

Jeg puster så lettet, så lettet ut, over å ha fått vite at min kusine har svømt i land. Jeg tenker likevel på hva det har gjort med hennes uskyld, å se en venninne bli skutt, og livredd kaste seg i sjøen for å svømme i trygghet. Hvor glade vi er for at hun kom seg i land, hvor mange andre som ikke får samme beskjed fra sine kjære. Det er mange. Grusomt mange.

Jeg har også gjort meg tanker om hvordan dette må være for gjerningsmannens familie og kjente. Utenkelig.

I dag koser jeg med mine barn. Jeg gir dem all den kjærlighet mitt hjerte rommer. Jeg skulle ønske deres verden kunne forbli så uskyldig som den oppleves for dem, men de skal vokse opp, og da blir de kjent med virkeligheten. Det skal de. Men jeg håper å kunne gi dem den trygghet de trenger for å møte den verden. Slike ting skjer i alle fall ikke på grunn av for mye kjærlighet, så i dag elsker jeg.