Dette er kjempebra for oss som ikke kan få barn på normal måte (Aftenposten)

[NONpetit]

Så spennende diskusjon!
Jeg er selv bærer av en moderat alvorlig sykdom, som sønnen vår har, men den er ikke lokalisert i genene, derfor har ikke vi noen nytte av preimplantasjonsdiagnostikk.

MEN i dag leverte jeg en etikkoppgave på universitetet, der jeg skrev om dette temaet, og har litt lyst å dra fram noen av mine poenger i oppgaven.

Først og fremst, de tilfellene som det er lov å benytte preimplantasjonsdiagnostikk (PID) i norge i dag, er hvis foreldre er bærer av alvorlig kjønnsbunden sykdom uten behandlingsmuligheter. Alle andre må i utgangspunktet reise utenlands og dekke all behandling selv.

Faktum er at mange av de sykdommene man kan velge bort fra embyro, også kan finnes med vanlig fosterdiagnostikk som tilbys alle kvinner over 38, kvinner med arvelige sykdommer, kvinner som har fått syke barn osv. Det er i praksis full anledning til å abortere foster med alvorlig sykdom frem til uke 18. HVORFOR er det lov, å la folk gjennomgå den psykiske påkjenningen å ikke vite før 3-4 måneder ut i svangerskapet, pluss et medisinsk inngrep på et foster bare 4 uker før mulig overlevelse. Samtidig som det ikke er lov velge bort det syke fosteret på et stadie der det ikke har noen menneskelig form, følelse av smerte (det diskuteres enda) og ingen personstatus? Hva er den store forskjellen?

Sorteringssamfunn har vi allerede, og det er ikke noen spesiell grunn til at sorteringen skal bli større med å tillate PID, prosessen blir bare mindre opprørende for de involverte. Mange sier at tillater man først å velge bort alvorlig syke foster, kan tendensen utvikle seg og tilslutt velger man bort kjønn. Derfor er det viktig at det spesifiseres en relevant grense mellom alvorlig sykdom og ikke alvorlig sykdom.

Trenger jeg si jeg er veldig spent på resultatet av den forventede oppmykningen i bioteknologiloven i høst?