Analyse av søm som hobby

[Shun]

Jeg har sydd på ny symaskin i påsken, og har helt bevisst taklet mange nye teknikker.

Jeg er en samfunnsviter som vet at jeg er hobbyprivilegert, og samtidig gir det meg deilig dopamin å lage plagg selv. Jeg er villig til å mate den følelsen.

Nå kjenner jeg på metoden min;
Jeg venter og sover på den rette følelsen av valg av stoff til prosjekt, og er fascinert av første opplevelse av 'å stole på magefølelsen' ved den parringen.

Dette er nytt, men oppleves veldig riktig når jeg tar det avgjørende skrittet å klippe mønsterdeler i det følelsesmessig 'riktige' stoffet.

Er magefølelse erfaring? Taus kunnskap? Hendenes klokskap?

[Simone]

Eg kan ingenting om analyse av søm, men syns dette høyrest veldig spesielt ut. Såpass at eg lurer litt på om alt er ok med deg?
Det var litt vanskelig å forstå kva innlegget eigentleg handlar om.

[m^2]

Jeg syr og skjønner så absolutt hva innlegget handler om

Jeg har to tilnærminger - jeg kan ta bilder av klær i butikkvinduer eller jeg ser noe på nett jeg liker og screenshotter, eller jeg ser noen på tv eller på gata og noterer meg hva det var. Så leter jeg opp lignende stoff og mønster. Det blir mer sånn «bruksorientert». Jobbklær for eksempel.

Eller så ser jeg et magisk stoff. Enten at jeg står og tar på det i butikk og lar tankene fare om «hva det vil bli». Eller jeg ser noe på nett som taler til meg og jeg bare MÅ lete etter et mønster som gir det mening. Når jeg så klipper i stoffet gir det en skikkelig højdare.
Men jeg _kan_ bomme med for mye mønster og farger, eller for mye detaljer, også blir det mageplask Og noe stoff blir liggende som en god ide som aldri ble til noe
Men det er alltid en glede å sy det til et ferdig plagg. Jeg kjenner virkelig igjen det med gleden over å sette igag sømprosessen, etter masse tanker. Og ikke minst å få skryt av noe jeg har på meg, og svare «jo takk, jeg har faktisk sydd den selv»

Du kan se noe av det jeg har sydd på instagram @marianne_vinje