Pliktig oppmøte i kirken i konfirmasjon

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg ville hørt om det var begrensninger på antall i kirken. Det er det i mange kirker. Typ kun fire i tillegg til foreldre og søsken.

Det er vel vanlig å skrive sånt i invitasjonen?

Sendes det ut invitasjoner med tidspunkt for konfirmasjonsgudstjeneste/annen type seremoni tar jeg for gitt at de som inviterer vil ha meg der og at det er plass.

[Lhi-My]

Jeg tenker at dine meninger vdr konfirmasjon er helt uinteressante i denne sammenhengen. Ditt fadderbarn har valgt å konfirmere seg i kirken og da møter du som fadder opp i respekt for konfirmantens valg. Det er bra du har bestemt deg for det.

[Tussa]

Eg droppa seremoni då min nevø, som eg ikkje er fadder på, blei konfirmert. Eg hadde 48 timars heimeeksamen og trengte dei timane sidan resten av dagen gjekk til selskapet. Samvittigheita kjenne eg på enda. Så ja, eg syns absolutt du skal stille og det er bra du har bestemt deg for det.

[Guava]

Jeg tenker også at meninger om konfirmasjon, type seremoni og egenunderholdningsverdi er sånt som er underordnet i slike tilfeller.

[Xian]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Hadde noen nære slektninger droppet å komme for at 12-åringen skulle spille håndballkamp hadde jeg aldri glemt det, for å være ærlig.

Mens jeg ville hatt full forståelse for dette, så lenge de kom i selskapet. Jeg er muligens preget av at i den grad konfirmasjon forekommer i familien (i hvert fall på min side), er det type humanistisk, der man bare får billetter til de aller nærmeste til seremonien. Seremonien er fin, den (den humanistiske - jeg må innrømme at jeg har kjedet meg kolossalt de gangene jeg har vært i kirkelig konfirmasjon), men det er samværet i selskapet, og talene, som _er_ konfirmasjonen i mine øyne.

Jeg har imidlertid forstått at jeg tenker annerledes enn de fleste her (noe denne tråden også tyder på), så jeg hadde ikke våget å ikke stille i kirken først.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Xian, her.

Mens jeg ville hatt full forståelse for dette, så lenge de kom i selskapet. Jeg er muligens preget av at i den grad konfirmasjon forekommer i familien (i hvert fall på min side), er det type humanistisk, der man bare får billetter til de aller nærmeste til seremonien. Seremonien er fin, den (den humanistiske - jeg må innrømme at jeg har kjedet meg kolossalt de gangene jeg har vært i kirkelig konfirmasjon), men det er samværet i selskapet, og talene, som _er_ konfirmasjonen i mine øyne.

Datteren min skal konfirmere seg humanistisk, og vi har fått billetter til alle gjestene. Jeg hadde reagert akkurat like negativt på frafall fra seremonien som de som sier at de hadde reagert på frafall fra kirken.

[Guava]

Jeg synes vurdering av kjedeligheten i seremoni er ganske merkelig å legge til grunn.
Personlig synes jeg ikke de humanistiske seremoniene jeg har vært på i seg selv er veldig innholdsrike og spennende, men det er veldig underordnet en sånn dag. Har man invitert meg med til seremoni så stiller jeg opp fordi jeg vil være der for konfirmanten.
Konfirmanten selv gir mening nok i massevis.

[emm]

Så bra at du går, det er nok litt stas å ha sine der.

Det er ganske underordnet for meg hvor man konfirmerer seg, det valget er personlig, jeg stiller for konfirmantens skyld der de vil jeg skal være med. Slike dager er høytid, og et minne for livet for den det gjelder.

[Blå]

Nå er det vel egentlig nok svar her. Men jeg er enig med flertallet. Er jeg invitert i dåp/navnedag, eller konfirmasjonen, så er seremonien en viktig del av det jeg er invitert til. Også om jeg ikke er fadder. Det er fantastisk hyggelig å være invitert til noe slikt og jeg vil være med på alt jeg kan. Jeg har aldri opplevd restriksjoner ved kirkelig konfirmasjon, men ved humanistisk har jeg opplevd at det bare har vært billetter til nær familie og at vi derfor bare har vært invitert til selskapet. Og det er selvsagt greit.

Og jeg ville blitt ordentlig såret om noen hadde latt en kamp gå foran seremonien.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg tenker også at meninger om konfirmasjon, type seremoni og egenunderholdningsverdi er sånt som er underordnet i slike tilfeller.

Jupp. Jeg er veldig glad for at Hiawatas oldemor ble med i den humanistiske seremonien på hans navnefest, og var høflig nok til å skryte av seremonien til meg etterpå. Hun klagde til svigermor da, men det er en annen sak. Hun var meget gammel, og det er fint å ha henne med på bildene fra rådhuset.

Om det er kirkelig eller humanistisk seremoni har ikke farget mitt svar. I motsetning til Xian tenker jeg at de som er invitert til seremonien er noen familien regner som nære pga begrenset plass, og det derfor er enda viktigere å være til stede.

Når det er sagt; selvsagt finnes det gyldige fraværsgrunner, men jeg syns ikke en håndballkamp er en av dem.

Save

[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Konfirmasjon trumfer håndball.

Oh yes. *bidrar*

[Blå]

Og i min erfaring så klarer både kirken og humanetisk forbund å lage både veldig fine og veldig kjedelige seremonier. Så det er ingen selvfølge at det er "morsommere" å gå det ene eller det andre stedet. Og enig med Guava, akkurat i denne sammenhengen betyr mitt syn på seremonien veldig mye mindre enn at konfirmanten har gjort et valg. Og at det stort sett er stemningsfullt og fint å se dem stå der og være midtpunkt.

[Xian]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Datteren min skal konfirmere seg humanistisk, og vi har fått billetter til alle gjestene. Jeg hadde reagert akkurat like negativt på frafall fra seremonien som de som sier at de hadde reagert på frafall fra kirken.

Ja, dette varierer sikkert fra sted til sted. Jeg hadde skilte foreldre med nye partnere (og hel- og halvsøsken), så det var ikke engang plass til besteforeldre under seremonien i min konfirmasjon. Jeg kan ikke huske at jeg syntes det var dumt - det var bare sånn det var. Det var selskapet etterpå som var viktig.

Jeg mener ikke at man skal droppe å møte opp til seremonien dersom man er invitert - det er jo åpenbart at dette er forventet, og viktig for mange. Så vi møter i kirken når det er konfirmasjon (og dem blir det mange av i årene som kommer).

Jeg ville bare dele mine tanker om temaet, siden bestyrtelsen over at Tjorven vurderte noe annet var såpass stor.

[Strå]

Jeg følger røkla og sier at konfirmasjon trumfer håndballkamp. Til og min (tidligere) håndballspillende og håndballgale datter mener det. Jeg har møtt i kirken eller sermonilokalet når det har vært plass hver gang jeg har vært invitert til konfirmasjon, med mindre sykdom har kommet i veien.

[Tjorven]

For min vurdering er det ingen forskjell på om seremonien er kirkelig eller humanetisk. Da jeg ble konfirmert, så var det kun 4 billetter pr konfirmant, og aldri har stemoren min, svært uttalt humanetiker, vært så indignert over å ikke få gå i kirken.

Ordlyden i invitasjonen var "Det er konfirmasjonsgudstjeneste kl 11 og dere er invitert i selskap kl 13". Så jeg antar at det er plass til alle. Det er en stor kirke, så det vil jeg tro.

[veobra]

Vi hadde humanistisk i fjor og seremonien der var virkelig flott. Absolutt verd å få med seg. Jeg pleier gremme meg og irritere meg i kirken og hadde sikket kunnet finne på det igjen. Jeg synes som regel det nevnes noe fra taler under seremonien i selskapet etterpå, så noe fornuftig sies vel der også. Som alle andre steder er det stor forskjell på hva talere trekker frem og vektlegger.

[vixen]

Jeg og mannen er utmeldt av kirken og ikke faddere til noen, men hadde stilt i kirken på tantebarns konfirmasjon. Min familie er ekstremt avslappa i forhold til slike ting og dåpsinvitasjoner fra min søster har vært litt sånn: Vi skal ha dåp søndag X så om det passer slik kan dere jo komme. Da mini var liten så tok mannen veldig lett kjøkkenvakt og babyvakt mens dåpseremonien pågikk og det var veldig ok i min familie. Hadde det vært viktig for dem hadde vi stilt alle selvfølgelig. Jeg synes at konfirmasjon er annerledes enn dåp fordi hovedpersonen selv får med seg hvem som er der og ikke. En liten baby bryr seg jo ikke, men jeg tror rett og slett tantebarna mine hadde blitt skuffet (med rette) om vi ikke kom. Om det er humanistisk eller kirkelig spiller ingen rolle. Heller ikke mine personlige meninger om konfirmasjon. Vi kan nok også komme til å foreslå noe annet enn konfirmasjon selv når mine blir gamle nok.

[Guava]

Jeg tar på en måte for gitt at de fleste som er med konfirmanter på seremoni er der den dagen på grunn av konfirmanten. De færreste ville vært der ellers (Joda noen unntak finnes). Altså det er ikke seremonien i seg selv som gjør at kulturhus og kirker har mye folk tilstede disse dagene.

En del steder er man vant til at det er trangt om plassen. Da kan det være lett å tenke at "jeg ikke er viktig fra eller til". Det tenker jeg at man ikke skal ta for gitt.

Det er ikke alltid det er trangt om plass heller hverken i kulturhus eller kirker.

[liefje]

Så sant det ikke opplyses at det ikke er plass (som skjer en del ganger - man får beskjed om at hver konfirmant har et begrenset antall plasser i kirken), kommer man i kirken når man er invitert til konfirmasjon (eller bryllup eller dåp).

[Harriet Vane]

Det er helt uakseptabelt å ikke møte i kirken som fadder pga en håndballkamp. Ærlig talt.