Å himle med øynene ... Avsporing

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Trixie, her.

Ja kanskje det er sånn Tallulah. Jeg har hørt det i situasjoner jeg skal prestere så det kan stemme. Men skjønner jo at det er rart. Og hvorfor har ingen sagt noe før? Jeg merker jo ikke at jeg gjør det heller.
Og vi har jo mange presentasjoner på studiene, jeg holder møter på jobb osv. Moro.

Håper ikke dere tror jeg er helt rar altså, jeg er ikke det.

Tror ikke du er rar i det hele tatt. Jeg har aldri sagt noe til dem jeg har sett gjøre det fordi det på et vis er en personlig greie. Jeg skjønner jo godt at det ikke er fordi de er overlegne eller arrogante, jeg er ganske god på å lese korrekt kroppsspråk. I tillegg er jeg litt nervøs for å holde presentasjoner selv, så jeg gir folk kjempemasse slækk.

[Pøblis]

Bra spinoff! Hvordan man oppfatter folk og hva de faktisk mener med kroppsspråket sitt, er ofte ulikt. Begynner man med å møte alle med den holdningen at de er OK folk og ta det derfra, vil lette mye i ulike sosiale settinger.

[Karamell]

Jeg har ikke sett noen himle med øynene ubevisst, tror jeg.

Vi er nok mange som oppfattes arrogante eller rare fordi vi er litt sjenerte. Jeg tror jeg noen ganger oppfattes som sur (har resting bitch face. It`s a thing, google it) og er dessuten utrolig dårlig på smalltalk. Jeg kommer ikke på før etterpå at jeg burde spurt motparten av samtalen noe som alle andre sikkert anser som naturlig. Jeg er heller ikke nysgjerrig av meg. Jeg er lukket i sørre forsamlinger og sliter med å komme inn i samtaler. Jeg veldig annerledes i virkeligheten (i store grupper) enn det jeg fremstår på en del sosiale medier (ikke FP, men mange av dere følger meg andre steder).

[Niobe]

Jeg hadde trodd du var veldig utadvendt, Karamell.

[Karamell]

Ja, og jeg forstår hvorfor.

[Lykken]

Å himle med øynene når folk pratet eller himler til andre personer tilstede er ufint og nedlatende. Det forveksles gjerne ikke med "rart" kroppsspråk pga usikkerhet eller sjenanse.

[tink]

Konsentrasjonsansikt kan virke avvisende. Dersom jeg blir stilt et vanskelig spørsmål som jeg må tenke over, så går jeg liksom inn i meg selv og prøver å lete etter et svar, ikke rart om man virker avvisende da.

Folk som lukker øynene når de snakker har jeg også oppfattet som avvisende, men skjønner jo, når jeg tenker meg om at det sikkert også er en konsentrasjonsgreie eller tegn på usikkerhet. Hvorfor har ingen sagt noe? Nei, si det, det er jo slett ikke alle situasjoner der det er passende eller ønskelig med tilbakemelding på rare fakter eller geberder.

Hva kan man gjøre med det? Dersom du faktisk ønsker å gjøre noe med det, så hjelper det å øve. Øv på å snakke foran speilet, foran folk, tenk på hva du skal si og når du skal ta pauser for å tenke, hvem du skal se på og ikke minst når du skal smile. Man kan smile unaturlig høylytt, lenge før det oppfattes som kunstig for mottaker. Smilet sitter i munnen, i øynene og i stemmen.

Lykke til! Det er kjipt å bli oppfattet som sur og mutt (been there done that).

[Imma]

Knis. Det er jo deg da Trixie. Synes du kler å virke litt arrogant, hoven og oppblåst. Neida, det er ikke så ille. Og jeg er helt sikker på at det ikke er tics, mer en slags vane/uvane. På samme måte som om noen bare må vende øynene opp til en av sidene når de tenker seg om. De som kjenner deg vet jo at du er reflektert og åpen og flott. Men jeg skjønner at du ikke ønsker å gi inntrykk av å være arrogant i jobben din. Du skal se det retter seg nå som du er oppmerksom på det.

[Vianne Rocher]

Jeg kan visstnok se arrogant ut og har et "game face" som involverer et hevet øyenbryn (et såkalt "resting bitch face" ) :



Ikke det mest tilgjengelige ansiktsuttrykket å møte på i settinger som jobbmøter, diskusjoner i ulike fora etc. Jeg driter i det og kompenserer med å være mitt sedvanlige hyggelige jeg når folk først får hilst på meg. Da ligger jo det der som et element of surprice og jeg kan bare gå oppover etter å ha fremstått som en overlegen hurpe .

[Harriet Vane]

I møter og settinger der jeg skal lytte mest så sitter jeg og kommanderer meg selv: "vennlig og nøytral, vennlig og nøytral". Jeg eier ikke pokerfjes og man kan lett se om jeg morer meg, er irritert, oppgitt eller kjeder meg.