Konfirmasjonsgave til eget barn

[Røverdatter]

Min datter har allerede uttrykt bittelitt misnøye med at selskapet blir lite og hjemme. Har overhodet ikke vondt av henne. Det er en ren fornøyelse å dra henne ned på jorda når det kommer til sånne opphausa, liksomviktige greier.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Vondt av de som har lite selskap hjemme?

Ja. Fordi det ikke er "fint nok" og ikke gir nok status for mange. Ikke fordi jeg mener at det er noe galt med det. Vi kunne fint hatt konfirmasjonene hjemme om vi hadde hatt plass.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Apple, her.

Båt?!! :bidrar:

Bare se for deg hvordan vi velger å presentere konfirmantens gaveHEST på gavebordet

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Ja. Fordi det ikke er "fint nok" og ikke gir nok status for mange. Ikke fordi jeg mener at det er noe galt med det. Vi kunne fint hatt konfirmasjonene hjemme om vi hadde hatt plass.

Storesøster ville gjerne hatt det hjemme, og servert flesk og duppe
Vi blir for mange til at det går an, men jeg er glad for at hun egentlig ikke forventer så mange saker og ting - det er vel mer jeg som må senke kravene. Er det bare meg, eller er liksom konfirmasjon selve lakmustesten på om man funker som vertinne. Det vaskes ned og pusses opp, folk (mødre) tar fri i ukesvis i forveien for å bake og pynte, og det stresses og mases...

[007]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Det vaskes ned og pusses opp, folk (mødre) tar fri i ukesvis i forveien for å bake og pynte, og det stresses og mases...

min venninne pusser opp stue, gang og bad, og tok ferie uken før konfirmasjonen. Fullstendig galskap.

Hos oss ville utfordringen vært plassmangel og at vi måtte fått tak i bord og stoler. Jeg ser for meg at det hadde blitt trangt, rotete og stressende, så jeg er glad vi har kunne leid lokale til 2000 kr.

[Java]

Vi i foreldregenerasjonen er gale. Stopp oss!

[007]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Vi i foreldregenerasjonen er gale. Stopp oss!

Jeg bør ikke uttale meg her, for jeg ypper jo i følge rine opp til galskapen.

Jeg tror ikke bare denne ene dagen sier alt om foreldregenerasjonen, men oppdragelsen generelt. Jeg har fått høre at jeg er en kjip mor som gir barna ski og sykler til jul, som kun bidrar med 1000 kr i bursdaggave til en mobiltelefon og som krever at de må spleise om de vil ha dyre fotballsko, jakker eller andre klær. I tillegg har våre to eldste jobbet på butikk i helgene fra de var 16, og det er jo reine galskapen.

[Albertine]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Vi i foreldregenerasjonen er gale. Stopp oss!

Våre kommer ikke til å få lappevis til konfirmasjonen (hvis de velger å konfirmeres), de får heller hjelp og støtte til lappen, skolegang og studier.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Våre kommer ikke til å få lappevis til konfirmasjonen (hvis de velger å konfirmeres), de får heller hjelp og støtte til lappen, skolegang og studier.

Min fikk noen lapper til konfirmasjonen, men får ikke hjelp til studier.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Er det bare meg, eller er liksom konfirmasjon selve lakmustesten på om man funker som vertinne. Det vaskes ned og pusses opp, folk (mødre) tar fri i ukesvis i forveien for å bake og pynte, og det stresses og mases...

Jeg begynner å lure på om jeg bor på en annen planet enn mange her.

Pusse opp før konfirmasjonen? Jeg har ikke hørt om noen som har gjort det eller tatt ferie i forkant. En dag fri kan jeg skjønne hvis man har konfirmasjon på en lørdag, men jeg har ikke hørt om noen som har gjort det heller.

Ingen av mine unger som har blitt konfirmert har snakket om andres selskap og ikke har mine så store forventninger til dagen. Enten har jeg lykkes med oppdragelsen, eller så bor vi et sted hvor dette ikke er vanlig å prate så mye om.

[Katta]

Selv de av kollegaene mine som er minst dillete i forhold til hus, hjem og selskap har tatt ferie og organisert ganske mye i forkant av konfirmasjon. Så jeg er forberedt på at det kommer et virus til meg også om et års tid. Men foreløbig er jeg også fascinert.

[Anne C]

Vi har ikke plass hjemme til en konfirmasjon, vi har ikke en gang bursdager her hjemme. Har leid barnehager av svigerinner og sånt.

[millact]

Jeg kjenner mange som pusser opp før konfirmasjonen, tar gjerne hele hagen i samme slengen. Tror det er ganske vanlig, faktisk? Nødvendig er det neppe, men det er en annen sak.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Vi i foreldregenerasjonen er gale. Stopp oss!

Pøsh. Det er ikke mye i denne tråden som er annerledes enn da jeg var konfirmant. Fokuset var på gaver og det var flere på mitt trinn som fikk pengesummer mellom 30-100000. Hest var det iallfall to som fikk, båt var det et par i min klasse som fikk. Flere fikk språkreiser, noen fikk moped og "alle" jentene fikk bunad og gutta dress. Vi var rundt 80 stk og året var 1996. Selskapet ble ikke sett på som en del av gaven, for å si det mildt . Jeg fikk ikke store summen og kjøpte stereoanlegg for grunkene. Det var masse prat om hva man fikk, hvor mye penger man kunne sløse på 2.dagen (dagen etter konfirmasjonen- man fikk (får?) fri fra skolen for å bruke konfpengene etter gammel tradisjon i min hjemby).
Jeg tenker her, som mange andre steder, at livet ikke er rettferdig og at det må man bare leve med. Til og med som fjortis. Som den som sikkert fikk minst i min vennekrets, var jeg uansett fornøyd og tenkte fint lite over at det skulle være noe kjipt for meg at andre fikk mer.

For egne unger har jeg ikke tenkt så mye på dette enda, eldstemann er jo bare sju, men jeg tenker at de sikkert får gave i tillegg til klær og fest ja.

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hvis pengene skal settes i banken og ikke sløses bort, ser jeg ikke poenget med å gi alt til en femtenåring. Å gi en kjempestor sum penger til konfirmasjonen, bidrar utelukkende til å øke pengepresset rundt denne dagen. Vi snakker om en hel bråte fjortiser med dollartegn i øynene som snakker høyt og lenge om hvor mye de har fått, ikke om det mindretallet som holder kjeft og setter pengene i fond til de kan bruke dem på noe fornuftig. Selvsagt er det OK å hjelpe ungene sine økonomisk, men jeg synes absolutt det er et poeng å fordele hjelpen utover, ikke pøse ut alt til konfirmasjonen. Mitt inntrykk er at mange foreldre er litt redde for at ungene ikke skal få "nok" og ønsker at de skal ha fått en sum som tåler sammenligning i venneflokken. Lite reflektert, egoistisk og vitner om en skremmende stor saueflokkmentalitet blant dagens tenåringsforeldre, mener nå jeg.

Siden du siterte meg, så føler jeg jo at du myntet dette innlegget på meg

Og som du ser i innlegget mitt, så har ikke vi noen umiddelbare planer om å gi penger. Men jeg vet at det er ganske vanlig å motta penger fra gjestene, og det er disse pengene jeg skriver skal i banken. Jeg synes det er en fin anledning å gi penger, så skal spares opp til man flytter ut e.l. De vil jo selvsagt ikke motta pengegaver eller andre gaver i den forbindelse når det skjer av andre enn oss foreldre og kanskje litt fra besteforeldre. Så jeg ser ikke argumentet ditt med at penger er fyfy selv om det spares.

Kjenner jeg min datter rett så hadde hun blitt både skeptisk og negativ til at hun skulle motta penger av oss i konfirmasjonsgave, når vi gir henne fest og omsying av bunad. Hun er opptatt av at vi ikke skal bruke for mye penger generelt uten at vi har gitt henne grunn til å fokusere på det, annet enn lærdom at alle burde ha et fornuftig forhold til sitt forbruk.

Der hvor jeg er oppvokst var bunad svært vanlig, og nesten samtlige hadde det. Her vi bor nå, så har jeg ikke inntrykk av at det er så vanlig.

Jeg håper vi får til å ha selskap hjemme, men da må vi leie partytelt og det aner jeg ikke hvor mye koster

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Pøsh. Det er ikke mye i denne tråden som er annerledes enn da jeg var konfirmant.

Jeg husker også det var noen som fikk titusenvis av kroner fra besteforeldre og slikt, og noen fikk båt. Når det er sagt så føler jeg at vi lever i et større overflod- og forbrukssamfunn i dag enn da jeg vokste opp. Det er ikke bare gavepresset ved konfirmasjon, men all year round synes jeg. Men jeg føler ikke at vi har kastet oss på den balletten der. Heldigvis. Det er verdier jeg ikke kan stå for.

Personlig så husker jeg at jeg ba mamma innstendig om å si til de som spurte hva jeg ønsket meg at jeg ikke ønsket meg smykker. Da (og muligens nå) så var det det jentene fikk - smykker. Jeg brukte knapt det, og synes det var så trist at fine gaver skulle bli liggende ubrukt.
Vi har/hadde ikke spesielt stor familie, så jeg mottok ikke tusenvis av kroner eller andre fancy gaver. Men jeg følte ikke noe på det egentlig. Husker jeg fikk kamera av min tante, og det var jeg veldig, veldig glad for

[007]

Jeg fikk en del penger som en gammel tante av mamma hadde spart på bankbok :knirk: til meg, totalt fikk jeg vel 9000,- til konfirmasjonen. Jeg brukte ingenting på klær eller musikkanlegg. Det meste av pengene ble brukt til å finansiere div. utenlandsturer (kombinert med lønnen jeg fikk fra ekstrajobben), og siste rest brukte jeg til bryllupet vårt.

[Neket]

De som pusser opp til konfirmasjon - tar de hele greia på nytt om to-tre år når nummer to skal konfirmeres?

Jeg var blant de som fikk minst til min konfirmasjon i gamle dager, kan ikke huske at det var noen krise. Jeg fikk vel rundt 10000, en gullring (som jeg hadde sagt med store bokstaver at jeg absolutt ikke ønsket meg), og løfte om moped når jeg ble gammel nok. En av vennene mine fikk aksjer for 150 000 husker jeg, og alle syns familien hans var gærne.

Mine, stakkars, får nok selskap hjemme og lite gaver. Men de får altså lappen fra meg. Fordi jeg hadde betalt uansett.

[Stompa]

Jeg hadde ikke tenkt på dette med gave fra meg til konfirmantene (selv om jeg fikk gave fra foreldrene mine da jeg ble konfirmert, så jeg burde jo ha hatt det i bakhodet), så jeg fikk litt hetta da en kollega fortalte at de ga sønnen 20.000.

Etter at sjokket la seg litt har jeg tenkt en del og funnet ut at de nok får en pengegave fra meg på ca 5.000. Bunad til Frøkna har vi, så det blir bare utgifter til omsying på den; Herremannen skal ha dress. Vi er to som deler på selskapet, og vi har gratis lokale. Det kjennes derfor helt greit ut å gi en gave av den størrelsen. Siden jeg ikke finnes sentimental eller opptatt av smykker og slike ting selv kommer jeg ikke til å gi en ting for enhver pris, men hvis det dukker opp konkrete ønsker som passer før konfirmasjonen til våren blir det nok det i stedet for penger.

Jeg vet ikke hva faren har tenkt ang. gave, men regner ikke med at det blir de enorme summene ellers, og jeg må innrømme at selv om jeg er helt enig i at man bør roe ned pengegaloppen knyttet til konfirmasjonen, har jeg ikke lyst til at mine to skal skille seg sterkt ut etterpå.

[Blondie]

Venninnene til fjorårets konfirmant her i huset syntes det var skikkelig eksotisk at vi skulle ha selskapet hjemme. Vi har plass, det er derfor vi velger det. Enkelt og greit.

Jeg er selvsagt enig i at man burde være bevisst hva slags signaler gaver sender til andre ungdommer. Vi har dog en stor familie, datter ville ikke ha bunad og ufattelig mange naboer ga penger. Da blir det jo en stor sum på konfirmanten, men de har aldri diskutert særlig åpent hvor mye den enkelte fikk. Vi hadde heller aldri gitt kontanter i tillegg til gave hvis vi visste at hun ville brukt det på senteret uka etter. Det er stor forskjell på modenhetsnivå på ungdommer og det tar vi med i betraktning. Neste års konfirmant vil få et nedskalert selskap, men det er pga form - ikke vilje.