Forakten for de uføre (spinnoff?)

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Men vi må ta de ubehagelige diskusjonene også. Hvis vi skal beholde en velferdsstat så må vi sørge for at folk flest synes det er greit hva skattepengene går til. Når den allmenne oppfattelsen av at de ikke får igjen for at de jobber hardt så forsvinner viljen til å betale mye skatt. Og da sitter vi fort igjen med 90 % oppslutning på blå side.

Jeg liker ikke de blåblås skattelettelser som ble presentert denne uken. Men jeg tror det også er straffen for at vi ikke har tatt tak i motviljen som har bygget seg opp over tid. Og når den 24-årige rørleggeren som ikke har nok egenkapital til å få seg et boliglån ser at den 50 år gamle anarkisten som skryter av at han aldri har jobbet får seg startlån og kjøper seg leilighet - da forsvinner viljen til å støtte et velferdssystem. (Og eksempelet jeg kommer med er hentet fra min familie, så det er faktisk en true story. Unntak, ja. Men reellt.)

Jepp, enig. Og jeg kjenner også flere av disse "jeg ha'kke latt meg bli utnytta av staten, dem ha'kke fått no' skatt av meg, nei!"-folka, som mer enn gjerne lever på andres skattepenger, satt på spissen. Når det er uttalt uten skjemsel at "drømmen er jo å bli uføretrygda, da!", da er det noe som må justeres.

[Serafin]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Jeg er litt nysgjerrig på om det noen her som støtter de funksjonshemmedes rettigheter mer strukturellt? Eller vet hvor man kan henvende seg for å gjøre det? Jeg mener som frivillig altså. At man kan støtte FFO f.eks. Det ville vært veldig nyttig om de funksjonshemmede fikk en GOD uavnehig talsperson, som kunne fronte mediene.

Det er som noen nevnte her inne omtrent ingen som fremmer deres rettigheter og dermed blir mediene full av triste enkelthistorier.

FFO jobber vel endel slikt, tror jeg. Jeg har litt med FFO å gjøre, men foreløpig er de ganske "diffuse" for meg.

De kutter og kutter i alle bauger og kanter, og det ender med utslitte foreldre, både til små barn med funksjonshemninger, men også voksne. For det finnes ikke boliger, tilbudet er ikke bra nok etc, så man blir foreldre i "all evighet" og må inn og hjelpe til og støtte opp, på en helt annen måte enn til funksjonsfriske barn.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg har en kollega som jobber slik som det skisseres her: 50 % i gode perioder, mindre i andre. En av fordelene med store, statlige organisasjoner, er at det ofte er rom også for de som ikke er helt stabile arbeidstakere. For min del syns jeg det er helt fantastisk å være på en arbeidsplass der det også er rom for den type innsats. Jeg hadde også gjerne sett at slike som Billa kunne fått statsstøtte til å finansiere tiltaksplasser, der risikoen ble flyttet fra arbeidsgiver til staten.

Jeg har stor, stor tro på å la folk som ønsker å jobbe litt få lov til det, ikke fordi samfunnet sparer så mye på det, kanskje, men fordi det er bra for den som får være i arbeid, men ser lett at det er vanskelig for mindre bedrifter å finansiere "risikoarbeidstakere".

Det er nok mye enklere å få til sånt på din arbeidsplass og med økonomisk tilskudd kunne vi også fått til noe sånt på min.

På de store arbeidsplassene hvor det kanskje er mest aktuelt å la folk få arbeidstrening og evt bruke restarbeidsevne ser jeg for meg litt større utfordringer. Butikkjobber, helsevesen, skole, industri osv.

En annen ting er at unge uføre er noe annet enn gamle uføre så vidt jeg har skjønt. Blant unge uføre er det relativt høy andel mennesker med rusproblematikk og psykisk sykdom av en alvorlighetsgrad som er vanskeligere å håndtere enn vanlig utbrenthet.

Mennesker med pågående rusproblematikk kan ikke jobbe over alt og kanskje særlig ikke der det finnes mange jobber som ikke krever masse kompetanse.

Det har vært kritisert at mennesker med rusproblematikk/under LAR-behandling og alvorlige psykiatriske diagnoser blir gitt arbeidstrening på SFO/barnehage. Mennesker med denne typen lidelse har gjerne en bra restarbeidsevne, men det er sannelig ikke lett å finne steder hvor de kan passe inn.

De tiltakene som har fungert er gjerne slikt som ideelle organisasjoner driver eks bymisjonens arbeidstiltak, men sånt koster også penger.

[Cumulus]

Jeg ønsker Robert Eriksson en kronisk sykdom, så han kan føle på kroppen

hvordan det er leve med daglige smerter
hvordan det er å miste jobben pga daglig smerter
hvordan det er å miste store deler av sitt sosiale liv fordi man har mistet jobben
hvordan det er å miste troen på seg selv fordi man ikke lenger fungerer som alle andre i samfunnet
hvordan det er å miste troen på en fremtid fordi man er livredd for å bli ufør når man ser hvor det bærer hen med trygdesystemet vårt
hvordan det er å miste troen på velferdssamfunnet og tryggeheten man trodde man hadde som syk
hvordan det er å miste troen på politikerne fordi de alltid tenker strategisk i stedet for langsiktig
hvordan det er å vite at uansett hvor fattig man trues med å bli, aldri kommer til å bli friskere av den grunn

Og hva godt det gjør for en syk kropp å leve med den vissheten

[Gaia]

Jeg syns Pepper har et viktig poeng, samtidig som jeg syns det et vanskelig å formulere det jeg tenker på en god måte. Jeg betaler min skatt med glede, og jeg unner alle som er uføre et verdig liv. Jeg har ingen trygdemisbrukere i omgangskretsen, jeg opplever heller at en del av de som er blitt delvis uføre har kjempet mot med nebb og klør, fordi de ønsker å bidra. Og jeg syns det er utrolig viktig at vi har et system som ivaretar de som ikke er i stand til å jobbe helt, eller som må jobbe redusert for å i det hele tatt være i stand til å være sammen med barna sine på fritiden. Samtidig så er det viktig at systemet er bygd opp på en slik måte at det må være både ønskelig og mulig å bruke det man har av (rest)arbeidsevne fremfor at den ikke brukes fordi det ikke lønner seg å jobbe. Men jeg aner ikke hvordan det kan gjøre på en god måte, som ikke skaper enda mer byråkrati og mistenkeliggjøring av de som faktisk er så dårlige at de ikke kan jobbe.

Det er ingen "menneskerett" å eie egen bolig, men det er et godt poeng at det i Norge er normen at man eier sin egen bolig, fremfor å leie den. Og er det da feil at man får mulighet til å finansiere et boligkjøp innenfor rammen av de tygdeytelsene man får, selv om det også innebærer at man i realiteten får en bolig av staten? Å finansiere nedbetaling av et lån innebærer jo samtidig at man velger bort andre ting. Når boligmarkedet er slik at det er billigere (for Staten) at en trygdemottaker kjøper sin egen bolig, fremfor å leie den av en annen privatperson (som da også tjener på Staten) sier det seg selv at det samfunnsøkonomisk er mest lønnsomt at den trygdede får mulighet til å kjøpe. Samtidig så er jeg enig i at det kan bli feil at Staten i tillegg bidrar med billig lån. Det skal jo ikke være et mål å bli ufør fordi man da får råd til å kjøpe egen bolig (for å sette det på spissen). Men det er vel heller ikke slik det faktisk fungerer.

[Gaia]

Dessuten tenker jeg at det er utrolig viktig at systemet sikrer at man ikke blir nødt til å "gå i fra gård og grunn" fordi man blir helt eller delvis ufør.

Det skal lønne seg å jobbe hardt å være villig til å ta i et tak. Men det er forskjell på at noe skal lønne seg, og at folk skal bli liggende igjen i rennesteinen fordi de som er friske nok til å jobbe ikke unner de som er syke et verdig liv.

[Pebbles]

Jeg synes altfor stor del av debatten rundt velferdssidens bakside blir kanalisert inn i faking av sykdom. Det aller mest interessante i innlegget det linkes til i HI, er dette:

Realiteten er at Nav kontrolls fortjenstfulle innsats har redusert svindelen med uføretrygd til bare 2,5 milliarder per år. Når jeg sier «bare», er det fordi det er langt mindre enn de 8 mrd som unndras moms, eller de virkelig enorme 136 milliarder kroner som unndras beskatning hvert år.

Så jeg kunne i grunnen ønske at vi lot de flinke pikene litt i fred og heller begynte å fylle aviser og nettet med spotlighten rettet mot alle de flinke guttene som driver med skattesnyteri.

[Guava]

En annen ting jeg lurer på er om økt antall uføre er en pris man må betale for et veldig spesialisert og effektivt arbeidsmarked og at det kanskje må ligge i regnestykket.
Blant de unge uføre er det ikke muskel og skjelettsykdommer som dominerer. Det er alvorlig psykiatri (ofte russammensatt), autisme og andre funksjonsnedsettelser.

Økning i antall mennesker med diagnosen schizofreni er kraftig økende. Det er en av de diagnosene som blant unge menn er hyppig årsak til uføretrygd. Hva gjør man med dette? Hvordan jobbes det ruspolitisk? Hvordan spiller økende bruk av cannabis inn?
Hva med dem som faller utenfor på skole pga veldig høye faglige krav?
Autismediagnoser øker også. Det handler nok (her har jeg ikke nok belegg) om kun det at flere har autisme, men også at autisme som funksjonshemming er sterkt relatert til samfunnet man lever i.
I pappas generasjon kjenner jeg enkelte som jeg ser for meg ville fått en autismespekterdiagnose om de var unge i dag. De har aldri fått noen diagnose. De fikk seg jobb som har funket og har klart seg bra. Er det like mye rom i dagens arbeidsmarked?
I det hele tatt kjenner jeg flere godt voksne mennesker som jeg er overbevist hadde blitt geleidet inn i type vernet bedrift eller uføretrygd i dag, men som det var plass til i et mindre spesialisert arbeidsmarked. Kanskje særlig gjelder dette mennesker som ligger på grensa til psykisk utviklingshemming, men som ikke helt passer inn der heller.

[Serafin]

"Før i tia" hadde de feks på Aker "kosterne". Det var to menn - og jobben deres var - enkelt og greit - å koste i verkstedlokalene. De jobbet ikke fort, de kunne ikke gjøre stort annet, men de kunne koste. Og de startet opp der ganske unge.
Nå er de borte. Det var ikke bruk for de - eller lønn til de lenger. Så nå sitter de hjemme.

[Guava]

Med tanke på bolig så må det skje en endring her til lands snart. Må det ikke?
Det er en stadig økende mengde mennesker som ikke vil ha sjans til å komme på boligmarkedet, mye pga den gemene hops fantastiske økonomi.

Leiemarkedet er også sykt.

Vi bor ikke i by og ikke der boligprisene er høyest, men det et ikke lett å finne utleiebolig til en pris det går an å betjene med trygd, med mindre man bosetter seg i gokk. Bor man i gokk må man ha bil om man skal komme seg noe sted og det må man jo som ufør også.

[Serafin]

Anngående autisme og jobb. Spesielt asperger har blitt "ettertraktet" i endel bedrifter, og det er noen solskinnshistorier der. Men da er det gjerne data det går på. Og er man ikke interessert og superflink i data, hva da?

De fungerer ikke i arbeidsmiljøet, de kan det de kan, og ferdig med det.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Så jeg kunne i grunnen ønske at vi lot de flinke pikene litt i fred og heller begynte å fylle aviser og nettet med spotlighten rettet mot alle de flinke guttene som driver med skattesnyteri.

Hva ville du ha gjort om du visste om noen som jobbet svart? Ville du ha anmeldt? Jeg lurer oppriktig.

[Gaia]

Vi trenger jo fortsatt "kosterne". Vi trenger renovasjonsarbeidere og folk som kan grave grøfter, for å nevne noe. Problemet er at når markedet fokuserer ensidig på profitt og effektivitet så er det ikke alltid rom til de som ikke er effektive. Spesielt hvis arbeidsmarkedet er sprengt eller det er tilgang på mer effektiv arbeidskraft.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Vi trenger jo fortsatt "kosterne". Vi trenger renovasjonsarbeidere og folk som kan grave grøfter, for å nevne noe. Problemet er at når markedet fokuserer ensidig på profitt og effektivitet så er det ikke alltid rom til de som ikke er effektive. Spesielt hvis arbeidsmarkedet er sprengt eller det er tilgang på mer effektiv arbeidskraft.

Nå for tida skal renovasjonsarbeidere ha fagbrev. Grøftegravere skal ha maskinføreropplæring og gjerne noen kurs i tillegg pga sikkethetskrav.

Renovasjonsarbeider er det heller ikke så lett å få jobb som. Slike stillinger har veldig lange søkerlister her.

Innenfor håndverksbransjen var også kravene lavere tidligere. Man kunne jobbe som snekker et helt liv uten å ha fagbrev eller utdanning i det hele tatt.

Og hvem vil ansette en person med rus/psykiatrihistorikk når det finnes andre å velge i?

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Nå for tida skal renovasjonsarbeidere ha fagbrev. Grøftegravere skal ha maskinføreropplæring og gjerne noen kurs i tillegg pga sikkethetskrav.

Renovasjonsarbeider er det heller ikke så lett å få jobb som. Slike stillinger har veldig lange søkerlister her.

Innenfor håndverksbransjen var også kravene lavere tidligere. Man kunne jobbe som snekker et helt liv uten å ha fagbrev eller utdanning i det hele tatt.

Og hvem vil ansette en person med rus/psykiatrihistorikk når det finnes andre å velge i?

Stormberg. Anbefaler alle å handle av dem. Bra bedrift.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Jeg ønsker Robert Eriksson en kronisk sykdom, så han kan føle på kroppen

hvordan det er leve med daglige smerter
hvordan det er å miste jobben pga daglig smerter
hvordan det er å miste store deler av sitt sosiale liv fordi man har mistet jobben
hvordan det er å miste troen på seg selv fordi man ikke lenger fungerer som alle andre i samfunnet
hvordan det er å miste troen på en fremtid fordi man er livredd for å bli ufør når man ser hvor det bærer hen med trygdesystemet vårt
hvordan det er å miste troen på velferdssamfunnet og tryggeheten man trodde man hadde som syk
hvordan det er å miste troen på politikerne fordi de alltid tenker strategisk i stedet for langsiktig
hvordan det er å vite at uansett hvor fattig man trues med å bli, aldri kommer til å bli friskere av den grunn

Og hva godt det gjør for en syk kropp å leve med den vissheten

Du ønsker noen kronisk sykdom og smerter? Det er et synspunkt det er vanskelig å ha respekt for, gitt.

[Katta]

Det er et poeng det der at det ikke lenger holder å gjøre en grei jobb. Man skal fungere på så mange plan i en bedrift for å være attraktiv arbeidskraft.

På min arbeidsplass er det ikke noe problem å sysselsette ujevn eller saktegående arbeidskraft gitt at man får ressurser til dette på toppen slik at det ikke går ut over daglig drift og gitt at de kan det de skal gjøre fra før. Så en lege som har fått en kronisk sykdom og bare virker i perioder kan fint gjøre nytte for seg, men da må det ekstra lønnsmidler til, for bemanningen er så akkurat i utgangspunktet at man kan ikke risikere at et fagfelt blir stående uten dekning. Men plass er det absolutt, og det er lurt å utnytte det tror jeg. Vi har noen sånne stillinger faktisk, i øyeblikket er det vel bare en som er i bruk. Jeg er sikker på at det er mulig å få til på mange felt i helsevesenet, men da er man avhengig av friske midler som ikke trekkes fra driften til vanlig. Det er helt sikkert mulig å konstruere oppgaver også, sånne ting som å bake og skape miljø rundt seg som vi hadde stillinger til før i tiden og som er effektivisert bort, noe sånt gjør ikke noe om kommer på banen nå og da. Det samme vil jeg tro gjelder i barnehager og skoler. Hvis man bare ikke ser for seg at man skal spare penger på at det private skal ansette disse menneskene, for det tror jeg ikke kommer til å skje. De er jo ikke villige til å ta inn en ellers frisk rullestolbruker engang.

[Katta]

Cumulus: det innlegget var virkelig lavmål og bidrar til å fjerne det som er av resepekt i en ellers interressant debatt.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Stormberg. Anbefaler alle å handle av dem. Bra bedrift.

Ja de er bra og de har valgt dette som konsept og planlegger mye av driften rundt dette. Det er noe som sikkert flere kunne gjøre, men det krever ganske stor omstilling for mange. Jeg vil tro at det også krever en god porsjon idealisme og tro på mennesker.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Og hvem vil ansette en person med rus/psykiatrihistorikk når det finnes andre å velge i?

Jeg.