Hvem var du på videregående?

[Flubby]

Jeg var hun som gjorde minst mulig lekser, og de som ble gjort var i siste liten, og jeg fikk ufortjent gode karakterer. Spesielt i realfagene. Jeg kom alltid for sent til første time, og var særdeles dårlig likt av klasseforstanderen min. Misnøyen var dessuten gjensidig.
Jeg var også hun som hadde noen få venner, en handfull bare, og var lojal mot dem. Mest fordi jeg var så keitete og sjenert sosialt sett. Etter 3 år på videregående var det fremdeles mange i klassen jeg knapt hadde vekslet ord med hvis jeg absolutt ikke måtte. Jeg drakk ikke alkohol, og skulket 90% av klassefestene. Aktiv speider, kom ofte på skolen i fjellsko og anorakk, og hadde 3 år eldre kjæreste som også var speider. Dessuten hadde han Volvo, og var ekstremt u-hip Jeg var ikke opptatt av mote, 0g orket ikke anstrenge meg for å "passe inn". Jeg har adri vært et utpreget flokkdyr.

[Propella]

Hvem var jeg? Godt spørsmål men har det et godt svar? Jeg var en forholdsvis kjedelig bessevisser som gjorde en del lekser men dabbet mer og mer av i takt med at antall timer på jobb økte. Hadde noen få venniner og en eldre kjæreste. Flyttet hjemmifra og var faktisk den første i klassen med mobil. Altså ganske grå og kjedelig.

[Mjau]

Hærlighet, det er helt umulig å beskrive altså.
Jeg var guttegal, og festet mye. Var sammen med folk fra alle slags grupperinger egentlig. Både i sentrum og på bygda. Syns jeg fikk med meg det beste fra begge steder egentlig, men det var triveligst på bygda.

Jeg var nok litt opprørsk, og skiftet klesstil rett som det var.
Farget blant annet håret mitt neonorange. Og rett etter russetida ble jeg meeeget korthåret helt til jeg traff mannen min.

Selv om jeg var opprørsk var jeg snill, men sint.
Og helt middels på skolen, fordi jeg ikke gadd å lese mer.

[Robyn]

Jeg var smart men uhyre skolelei og en anelse lat, så jeg var skulker'n som såvidt åpnet bøkene før prøver og allikevel fikk 4-ere. Fagene jeg interesserte meg for og gjorde en liten innsats i fikk jeg stort sett toppkarakterer i.

Jeg gikk for å være 'fin' med mitt lange, lyse hår og min slanke og nokså atletiske kropp, likte å feste og hang med de fleste. Endte allikevel oftest opp på 'nerdebordet' i kantina da jeg syns det var der det var mest interessant å henge. Så var jeg heller ute med 'de kule' i helgene. Har aldri vært veldig sosial (men heller ingen einstøing) og slapp få ordentlig innpå meg. Hadde mange bekjente men få nære venner.

Jeg opplever i dag at det er flere som husker meg enn omvendt, men jeg er allikevel ingen jente som har skreket høyt og gjort meg bemerket på den måten.

Klesstilen min var vel litt sporty. Mye dongeri, treningsklær, joggesko og Converse. Men i helgene var jeg jålete med det nyeste av 90-talls-moten. Rysjebluser, pen-shortser og the works.

[SpetakkelRandi]

Hun som var så klumsete og ufrivillig morsom. Som datt ned trappen jevnlig, snublet i egne bein i kantinen/på plassen. Hun som satt og drømte seg bort på bakerste rad og ikke fikk med seg et eneste ord læreren hadde sagt. Hun som skulket annen hver dag, kom for seint, glemte bøker, lekser og penger, hun som prøvde å passe inn men som aldri gjorde det.

[Bluen]

Jeg var til dels uspiselig - veldig forelska, veldig klinete og veldig skoleflink. Ellers var jeg nok en litt melankolsk type, og ganske iherdig avholds fram til jeg ble 18.

Det var en kjempefin tid for meg, da jeg virkelig blomstra opp etter å ha vært den som ingen så to ganger på tidligere i tenåra.

[Blondie]

Jeg var det sosiale uskuddet som gjemte seg bak de andre. Jeg var dog faglig sterk.

[Mani]

Jeg tror jeg var sær, men for å være helt ærlig så hadde jeg så lite med de andre på skolen å gjøre at jeg ikke aner hvordan de oppfattet meg egentlig.

[Pepper Lemon]

Hvem var hun som alltid gråt i fylla da? Det husker jeg så godt, det var alltid en drøss gråtende jenter på festene, og jeg var storøyd (og gjerne edru) tilskuer.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Jeg var hun skravlete, fnisete jenta på bakerste rad som sendte lapper med både gutter og jenter, eller var med og svarte på spørsmål fra læreren. Jeg var greit nok likt, hadde en ålreit vennegjeng, og det hendte mer enn en gang at vi satt i kantina og skravlet i stedet for å gå til time. Jeg gjorde sjelden lekser, men fikk det til greit faglig likevel.

Slik var jeg også.
Jeg hadde også den uvanlige kombinasjonen idrett og data, og selv om vi var flere som hadde den kombinasjonen var jeg eneste jente. Jeg var 1 av 2 jenter som tok et it-driftsfag siste året, og eneste jente som hadde ballspill valgfag.

Og der er jeg fortsatt. Jobber med sånn derre data og liker å drive med ballspill.

[Imma]

Tja. Ungdomstiden startet som svartkledd, hang med de som spilte i band, jammet, røyket (men ikke slik at jeg ble høyere enn min moral), drakk, hadde sterke meninger og uttrykte de, var ganske flink på skolen. Slutten av ungdomstiden var jeg i "den populære gjengen", litt mindre svartkledd, litt mer moderat, fortsatt med sterke meninger.

Idag er jeg sjelden svartkledd, har venner i mange "kategorier", har fortsatt sterke meninger men uten trang til å ytre de i enhver situasjon.

[Isa]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Jeg var hun skravlete, fnisete jenta på bakerste rad som sendte lapper med både gutter og jenter, eller var med og svarte på spørsmål fra læreren. Jeg var greit nok likt, hadde en ålreit vennegjeng, og det hendte mer enn en gang at vi satt i kantina og skravlet i stedet for å gå til time. Jeg gjorde sjelden lekser, men fikk det til greit faglig likevel.

Her var jeg og.

Om jeg er så ulik i dag? Vanskelig å si. Jeg er mer seriøs enn det jeg var da, men fnisete og skravlete er jeg nok fortsatt. Innimellom ihvertfall.

[Snippa]

Den flinkeste i klassen, faglig, men samtidig en skulker og en som var LAT. Jeg deltok så lite jeg kunne i timer, og gjorde et minimum av lekser.
Mye meninger om det meste, litt på og av aktiv i politikken.
Var redaktør i russeavisa, men hadde få venner som gikk på skolen samtidig som meg -jeg hadde stort sett bare eldre venner.

[kharadra]

.....

[Fløyel]

Vi var en kjempegjeng som festet oss igjennom vidergående, mange venner og ymse kjærester.
Var ofte å se henslengt på en eller annen gressplen i en park og trodde leksene gjorde seg selv. Var på skolen stortsett hver dag, men kom nok ikke alltid tidsnok. Heldigvis fulgte jeg med når jeg først var på skolen, så karakterene ble ikke så fryktelig gale.

[Marit K]

Ingen.

Ikke en noen ville være sammen med, ei heller faglig sterk.

[Toffskij]

Jeg gjorde mitt beste for å være mørkkledd, dyster og intellektuell. Det var et hardt slag å oppdage at jeg egentlig er en veritabel Pollyanna. Jeg var veldig sær, veldig skoleflink og veldig stor i kjeften.

[Neket]

Jeg tror jeg var helt vanlig.

Ganske flink på skolen, men gjorde bare det jeg absolutt måtte. Ikke spesiellt engasjert i noe annet enn å sitte på cafe og skravle. Litt små-sossete stil, passe mange venner, og endel festing. Vi var ikke de kuleste, men ikke de teiteste heller, og vi skilte oss nok ikke ut på noe vis. Videregående var en fin tid.

[Mams]

Jeg var den typen som var veldig stille og sjenert i begynnelsen av skoleåret, men som etterhvert pratet med alt og alle når jeg bare ble litt kjent (og husvarm).
Den som aldri gav seg i en diskusjon og var sånn midt på treet flink.
De fagene jeg likte lærte jeg godt med minimal jobbing, det andre vel ..det satt ikke like godt.
Jeg var den som kom med kommentarer som både passet og ikke passet.

Jeg er sånn nå også.

[Bobbelur]

Hvem var jeg? Hm. Jeg var vel hun som var sånn passe alt. Passe streit men samtidig frikete nok til å lappe buksene mine selv og brukte pappas gamle strikkagenser under sommerjakken som vintertøy. Passe omgjengelig sånn at de fleste i klassen/fagene sa 'Hei' men ikke nok til at jeg ble tillitsvalgt. Ikke den som var superpopulær blant guttene selv om han med fast kjæreste mente at de vel stod i kø. Jeg var hun som hadde helgejobb og tjente penger til å kjøpe et vrak av en bil og betale bensinen sjøl. Og jeg var hun som hadde lit uvant musikksmak, uvante fagvalg og ikke var så opptatt av å være poppis blant de såkalte kule jentene. For de 'kule' jentene var så jævla blonde.