Full jobb og oppfølging av barn

[Elisabet]

Kanskje jeg burde begynne å jobbe fullt isteden og overlatt alt til mannen? Neppe. Han klarer ikke å huske en liten tannlegetime for ene ungen en gang enda vi snakker om det kvelden før og han lovet å dra fra jobben i dag for å ordne det. Tannlegen ringte akkurat og lurte på hvor de var.Og mannen var langt ute på en jobb og hadde ikke hatt tannlegen i tankene engang når han sa ja til den jobben.

[mosol]

Opprinnelig lagt inn av Elisabet, her.

Kanskje jeg burde begynne å jobbe fullt isteden og overlatt alt til mannen? Neppe. Han klarer ikke å huske en liten tannlegetime for ene ungen en gang enda vi snakker om det kvelden før og han lovet å dra fra jobben i dag for å ordne det. Tannlegen ringte akkurat og lurte på hvor de var.Og mannen var langt ute på en jobb og hadde ikke hatt tannlegen i tankene engang når han sa ja til den jobben.

Jeg bruker motsatt strategi helt bevisst. Jeg tror det ville klikket for meg om jeg skulle ha eneansvar for å huske absolutt alt som må huskes. Javel, så har ikke storesøster støvler i bhg på mandag selv om det pøsregner, men den som har pakket bagen for uka må huske å ta med alt. Hvis det var far, så må jeg anta at han fikser det. Han vil definitivt etter hvert gi f dersom jeg "passet på ham" hele tiden. Dette er jo et relativt uskyldig eksempel, og ingen krise. Det er selvfølgelig verre å misse en tannlegetime, men hvis far må ordne opp selv, så er vel sjansen for at han husker det neste gang større? Jeg skjønner at det kan være kjipt, altså, men likevel tror jeg det er lurt å kunne trekke på skuldrene å tenke at "det var dumt, men han fikser det vel".

Nå skal det sies at mannen definitivt tar sin del av praktisk oppfølging av barn/bhg/aktiviteter hos oss, selv om jeg nok til tider har mer oversikt. Jeg forsøker imidlertid å legge litt bånd på meg, slik at det er felles ansvar. Og jeg kan definitivt også være litt av en svime selv!

[Elisabet]

Han mannen min klarer fint å være alene med ungene altså og ordne klær til skole og barnehage og hva som skal være der og alt mulig, men han mangler noen gener når det gjelder å huske på ting og organisering dessverre. Har prøvd og overlate ting til han, men det er enklere at en har full kontroll til enhver tid. Med tre unger så er det beskjeder i øst og vest og det enkelste er at alt blir skrevet ned i en bok så fort en dato eller tid eller bursdag dukker opp. Mannen har full tilgang på denne boka om han ønsker å sjekke noe, selv om boka er mi.

[Koko]

Jeg har også bevisst valgt samme "strategi" som mosol og i morges fikk jeg kjeft av mannen fordi dukka bare hadde gummistøvler hjemme. Det måtte da kunne gå an å få hjem ett par sko fra barnehagen???

Jeg har definitivt tro på at disse mannfolka våre blir flinkere til å ta ansvar om vi gir dem det og forventer det av dem.

[Adrienne]

Jeg er helt på linje med mosol. Helt siden storebror var liten har mannen tatt minst like mye ansvar for alt praktisk mikk-makk rundt ungene som det jeg har gjort, og vi har begge måtte lære av våre feil i forhold til støvler som er glemt igjen hjemme (med det resultat at man må ta et senere tog til jobb fordi man må hjem og hente) eller tilsvarende. Vi har ikke glemt store ting, men det er fordi vi også er flinke til å minne hverandre på det og få det inn i begges kalendere sånn at det er lettere å huske.

Jeg har flere ganger snust på tanken om å redusere stillingen min, fordi det stresser meg at hverdagen er så tight og ikke fordi vi ikke får det til med begge i (minst) full stilling. Men det er fordi jeg kjenner på behovet for å ha litt pusterom av og til og få litt enetid, og ikke fordi jeg vil frigjøre tid til husvask (), foreldremøter eller tilsvarende. Arbeidsgiver har aldri reagert på at jeg ikke kan være med på alt, de har veldig høy toleranse for at de ansatte er småbarnsforeldre.

[løve70]

Jeg er også på linje med Mosol. Jeg har absolutt ingen intensjoner om å overta alt logistikkansvar i Løveheimen. Det hadde ikke funket heller i og med at jeg reiser en del, så da er LøveMannen nødt til å henge med. At det har ført til noen forglemmelser må jeg heller bare leve med.

Til HI: Det blir bedre når de begynner på skolen. Da er det ikke lengre noe særlig som foregår i arbeidstiden, kun foreldresamtaler.

[Tjorven]

Mannen min tar sin del av ansvaret han, men mye av dette ønsker vi jo å være med på begge to. Hvem vil vel gå glipp av ungen sin når hun har hovedrollen i barnehagens oppsetning av "Espen Askeladd som kappåt med trollet"? Eller 3-åringens foredrag om edderkopper foran nesten 100 tilskuere?

[LilleRosin]

Man må oppdatere kalenderne sine hver søndag, etter at man lørdag har tatt ukeshandling der middagene er inkludert.

Det er et pes og et mas, men du (og jeg) er så heldige at vi har fleksible arbeidsplasser. Grøss og gru om man hadde hatt skiftarbeid eller noe. På min arbeidsplass er det full forståelse for utfordringene i forhold til tidsklemme. Eventuell dårlig samvittighet er kun egenskapt, men jeg har lært meg å dytte det pent bort. Dette er noen korte hektiske år, og man skal nok få jobba tida inn igjen.

Jeg jobber 92%, og det går veldig greit. Det tar toppene av hverdagen, og ekstra tid tas inn når jeg reiser. Har faktisk plusstimer!

[mosol]

Tjorven: Man deltar, og pakker den dårlige samvittigheten for jobben vekk i visshet om at man tar det igjen på kveldstid.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Til HI: Det blir bedre når de begynner på skolen. Da er det ikke lengre noe særlig som foregår i arbeidstiden, kun foreldresamtaler.

Nuvel, litt er det jo. Denne uken har vi FAU sommerfest og neste uke er det klasseklubb, i motsetning til barnehagen som bare har en avslutning.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Man må oppdatere kalenderne sine hver søndag, etter at man lørdag har tatt ukeshandling der middagene er inkludert.

Vi har planleggingsmøte hver søndagskveld, etter ungene er i seng. Da plottes alle ting inn, henting og levering blir fordelt (det som allerede ikke er planlagt, vi er gode på å varsle om sene/tidlige møter som påvirker den andre) og fritidsaktiviteter blir diskutert, for å få kontroll på om den som ikke henter på likevel kommer relativt tidlig hjem på grunn av ekstraordinære ting, som f.eks. fotballkamper. Etter at vi fikk rutine på slike ting har hverdagene våre gått rimelig smooth, men det krever av og til kveldsjobbing eller at man blir lenge på jobb en dag i uka.

[Darth]

Det blir bedre, selv om det er en fattig trøst. Jeg har tre unger, og tredjemann begynner på skolen nå til høsten. De to eldste kommer seg til og fra skolen selv, men må selvsagt bringes og hentes til fritidsaktiviteter og slikt stort sett. Det jeg merker aller mest på er at ungene er friskere. Da de to minste var små var vi å mye borte fra jobben at jeg syns det var utrolig stress. Ikke fordi sjefen min sa noe, men sjefen til mannen min gjorde det.... Vi hadde utvidede sykedager, og selv ikke det var nok. Et år ble jeg sykemeldt de to siste ukene av året fordi jentungen, nok en gang, var syk og sykebarndagene var oppbrukt - og fastlegen visste hvordan vi hadde det og hjalp oss i ei knipe. Jeg kan ikke få si hvor mye enklere hverdagen ble da ungene ble litt friskere *bank i bordet*

Ellers så har jeg blitt litt immun mot dårlig samvittighet på jobben. Før brettet jeg meg omtrent i to for å få legetimer, sykehusinleggelser, foreldremøter og diverse til å ikke gå ut over jobben. På et tidspunkt så sluttet jeg med det, og livet ble betraktelig mye enklere å leve. Jeg prøver å unngå at jeg må fly på foreldremøter og legetimer og slikt når jeg har undervisning selv, men utover det så gir jeg i grunn blaffen. Hvis jeg må gå klokka 14.30 for å rekke foreldrekaffen så er det ingen som bryr seg om det så lenge jobben blir gjort - og det blir den jo, den trenger ikke nødvendigvis gjøres mellom 14.30 og 15.30.

Det er ille når det er som verst, men i den store sammenhengen så er det bare noen få år, så flater det ut. Ikke med aktiviteter med ungene, men de tingene som foregår på dagtid blir det mindre av.

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av Finni, her.

Vurderer å gå ned i 60 % stilling i månedene mai, august og desember...

Det hadde vært noe. Jeg strekker arbeidsgivers tillit langt. BHG åpent 7.30 - 16.30, må beregne minst 45 min. til henting, vet aldri med Ruter.

Har tilsvarende fraværs liste som Tjorven. Neste tirsdag må Mini få nytt pass og hun skal til 3 års kontroll hos tannlegen, hjemmekontor . Men tar igjen noen timer på arbeidsreiser.

Det hadde nok vært mer ærlig av meg å gå ned til 80%. Men ingen andre småbarnsforeldre her gjør det, så hvorfor jobbe 100% i perioder til 80% lønn? Sitert løsning kan jeg like .

[Anne C]

Jeg har aldri hatt det minste dårlig samvitighet for å jobbe 100 %. Mannen har en mer fleksibel jobb enn meg, og tar det meste av legetimer osv. Alt det andre deler vi på. Vi snakker aldri om at vi ikke rekker over det vi skal. Det er selvfølgelig mer hektisk i perioder, men det går helt fint.

[Avatar]

Jeg syns også det er veldig mye greier i både barnehage og skole som går ut over arbeidstiden. Har fire barn. Og jobber fullt, og har tenkt til å fortsette med det!

[Maverick]

Jeg er den eneste på jobb som har barn, og er også da alene med de annenhver uke. Det har jo den fiffige fordelen ( ) at jeg ikke har barn annenhver uke og jobber mer enn nok da, men allikevel blir det alltid et eller annet med tannlegetimer og foreldresamtaler et cetera, et cetera. Sånn ER det bare, noen ganger prioriteres barna, noen ganger prioriteres jobben. Man kan ikke få med alt.

Og denne uken var jo strålende, rød dag, planleggingsdag, avslutningsfest og sommerfest. Jeg utnytter mine stakkars foreldre til bristepunktet, og løper fra jobb til fester tilbake til jobb og så hjemom en svipp, og kommer med hjertet i halsen til absolutt enhver greie, og gjerne bittelitt sent. (Så om noen irriterer seg over manglende respekt for andres tid siden jeg er noen minutter sen både her og der, så so be it. )

Well, det blir bedre når de blir litt eldre, og det blir de jammen i rasende fart.

[Pesten]

Opprinnelig lagt inn av Elisabet, her.

Han mannen min klarer fint å være alene med ungene altså og ordne klær til skole og barnehage og hva som skal være der og alt mulig, men han mangler noen gener når det gjelder å huske på ting og organisering dessverre. Har prøvd og overlate ting til han, men det er enklere at en har full kontroll til enhver tid. Med tre unger så er det beskjeder i øst og vest og det enkelste er at alt blir skrevet ned i en bok så fort en dato eller tid eller bursdag dukker opp. Mannen har full tilgang på denne boka om han ønsker å sjekke noe, selv om boka er mi.

Høres ut som du er gift med gubben min.
Vi har dog ordnet oss en sånn smart tavle på kjøkkenet og på den står ALT som skjer uken igjennom.

[Sonar]

Jeg synes det er travelt med 100 % jobb og oppføling av ungene. Det går i ett.

Jeg har vært inne på tanken å gå ned i stilling, rett og slett for å få egentid til meg selv. Det er min egentid som lider under full jobb merker jeg.

[Tussa]

Eg glømte skrive; grandis til middag og brødsmular på golvet er prisen å betale.

[mammamia]

Jobber fult med tre skolebarn, opplever mer hektiske dager nå enn da de var mindre. Vurderer fra høsten å redusere arbeidstiden med 30 minutter om dagen. Det ville ha hatt stor btydning.