Spinnoff: Tid for middagsgjester

[Lykken]

Strider mot mitt familieverdisyn. Fniis. Ja, så pompøst kan det jo også sies.

At unger oppholder seg i annet rom mens de voksne prater eller spiser er vel ikke akkurat ufrivillig i mange situasjoner. Mine er ihvertfall såpass store nå at de foretrekker å leke, spille eller se film på rommene eller tv-rommet og føler seg nok ikke spesielt forvist selv om de underforstått skjønner at det til en viss grad er forventet og at middagsbesøk er en litt annen setting enn til vanlig. De er jo selvfølgelig velkomne til å sitte litt på fanget, prate eller få hjelp til noe.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Strider mot mitt familieverdisyn. Fniis. Ja, så pompøst kan det jo også sies.

Pompøst? Det må du gjerne kalle det, for meg er det reelt.

Jeg synes godt man kan si at man ønsker fred og ro til å lese en bok, man kan si at man ikke ønsker prate akkurat nå, man kan si at det ikke passer å spille Wii i stua akkurat nå - men det som ble presentert var at barna skulle sendes ut og være på rommene sine fra en viss tid for at man skulle få voksentid. Det er noe helt annet enn at man setter grenser ift aktivitet.

Det kan da ikke være sånn at eneste måten å få et barn til å la være å forstyrre under for eksempel et tv-program man ønsker å se, er å sende dem ut? Da får man si at barnet må være stille, kanskje velger barnet selv å gå, men det er noe annet.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Strider mot mitt familieverdisyn. Fniis. Ja, så pompøst kan det jo også sies.

At unger oppholder seg i annet rom mens de voksne prater eller spiser er vel ikke akkurat ufrivillig i mange situasjoner. Mine er ihvertfall såpass store nå at de foretrekker å leke, spille eller se film på rommene eller tv-rommet og føler seg nok ikke spesielt forvist selv om de underforstått skjønner at det til en viss grad er forventet og at middagsbesøk er en litt annen setting enn til vanlig. De er jo selvfølgelig velkomne til å sitte litt på fanget, prate eller få hjelp til noe.

Mens min ikke vil være alene i 2 etasje når vi andre er i første etasje.
Så han hadde nok følt seg forvist.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Det å dra familieverdikortet, eller gi inntrykk av at det eneste saliggjørende som forelder er å ønske så mye tid som overhode mulig sammen med barna, er selvsagt fristende. Jeg er dog helt, helt sikker på at ingen av ungene i denne tråden lider av mangel på tid med foreldrene eller at de sitter med følelsen av at deres familiemedlemskap ikke betyr så mye.

Hvis jeg som niåring hadde fått beskjed om at jeg hver kveld måtte være på rommet mitt fra klokka åtte fordi foreldrene mine trengte voksentid, hadde jeg følt akkurat det.

Dette har ikke noe med tid man ønsker med barna, jeg tenker ikke at alle skal sitte i stua og gjøre masse sammen hver kveld, men jeg kan ikke se for meg et hjem hvor relativt store barn faktisk ikke er velkommen i stua etter en viss tid? (når motivet for ikke å ønske dem der ikke er barnas leggetid, men eget behov for voksentid) Det ble nevnt at man ikke så for seg at barna la seg sammen med en selv blant annet, og jeg må jo si at dersom jeg som 17-åring satt med følelsen at jeg forstyrret mamma og pappa ved å være i stua etter klokken 2100, skulle jeg kjapt funnet andre steder å henge.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Minni, her.

Mens min ikke vil være alene i 2 etasje når vi andre er i første etasje.
Så han hadde nok følt seg forvist.

Ikke min niåring heller, han er mørkeredd og går konsekvent ikke opp i 2 etasje hverken midt på lyse dagen eller kvelden og blir selvfølgelig ikke tvunget til å gå alene opp. Men kan fint gå opp med sin lillesøster eller andre barn på besøk.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Hvor i all verden leser du dette? Det er vel ingen som påstår at en familie må være sammen 24/7, eller at man ikke har behov for voksentid.

Nei? Come on, ikke si at du ikke har lest innleggene hvor det presieres at "vi ikke legger ungene tidlig eller sier vi trenger alenetid, for vi _ko...hoooser_ oss ALLTID og HELE tiden med barna våre vi (i motsetning til resten av oss liksom )

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Nei? Come on, ikke si at du ikke har lest innleggene hvor det presieres at "vi ikke legger ungene tidlig eller sier vi trenger alenetid, for vi _ko...hoooser_ oss ALLTID og HELE tiden med barna våre vi (i motsetning til resten av oss liksom )

Jeg vet ikke hvem du mener sier det, men jeg har aldri hevdet det. Jeg mener ikke at man skal sitte hele kvelden og koseschmose med store barn, men jeg synes stua i et hjem tilhører alle som bor der. Det betyr ikke at man ikke skal ta hensyn, eller at alle aktiviteter til enhver tid skal kunne foregå akkurat der, heller ikke at det ikke skal gå an å ha et voksenselskap i ny og ne, men at jeg synes det er helt urimelig å forvise barn derfra etter en viss tid på fast basis.

[Tussa]

No har eg lest alle sidene. Vi har gjort det slik at ungane er oppe, spise sammen med oss voksne og så går dei frå bordet og styre med sitt mens vi voksne skravle og drikke vin. Ungane ser enten film til langt på natt, nokre sovnar på sofaen og blir løfta over i ei vogn og trilla heim etterkvart og nokre er sjølvsagt sure og skal kose med mora si halve kvelden. Eg syns ikkje det gjer så mykje at ungar ser voksne kose seg med vin, og erfaringa mi er at ungar kose seg med slike kveldar.

[Apple]

Jeg ser at diskusjonen har dreid litt bort fra voksenmiddag innimellom til voksentid på fast basis. Jeg synes det kommer an på hvordan man formidlerndet og hvor lenge barnet må være på rommet sitt. Det er jo ikke sånn at Hyacinths barn sovner kl 22 og må være på rommet fra kl 19. Det er snakk om litt ekstra tid på rommet som gagner hele familien.

En tenåring tenker jeg uansett ikke kommer til å henge i stua hver kveld, så det vil jo justere seg etterhvert.

[Lisa]

Jeg bor alene med en 7.5 åring i en forholdsvis liten leilighet men det kunne aldri falle meg inn å beordre henne til å gå på rommet sitt eller holde seg der om jeg skulle ha venner på besøk til middag. Det er vår leilighet, hennes hjem akkurat like mye som mitt. Tanken på å be henne oppholde seg på rommet sitt slik at jeg kan sitte i stua eller på kjøkkenet alene med venner er faktisk helt virklighetsfjern for meg. Å kalle det familieverdier blir for dumt men dog ....
Jeg er forøvrig i full jobb, rimelig stressa og sliten til ehver tid og kan bare drømme om mer "alenetid". Men det blir med de få timene på kvelden etter at vesla sover, slik er det bare. Om jeg prøver å forestille meg om det ville ha vært annerledes om vi var to og bodde i et stor hus så ville det overhode ikke ha noe å si. For meg blir det veldig kunstig å dele opp et felles hjem i soner forbehold enkelte familiemedlemmer på gitte tider.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg vet ikke hvem du mener sier det, men jeg har aldri hevdet det. Jeg mener ikke at man skal sitte hele kvelden og koseschmose med store barn, men jeg synes stua i et hjem tilhører alle som bor der. Det betyr ikke at man ikke skal ta hensyn, eller at alle aktiviteter til enhver tid skal kunne foregå akkurat der, heller ikke at det ikke skal gå an å ha et voksenselskap i ny og ne, men at jeg synes det er helt urimelig å forvise barn derfra etter en viss tid på fast basis.

Jeg tror ikke noen her forviser barna fra stue eller annet fellesareal på fast basis (annet enn at de må gå på rommet sitt ved en fast leggetid selvsagt).

Jeg leser derimot at det _enkelte ganger_ må kunne gå an å oppfordre barna (på en OK måte) til å gå et annet sted i huset/boligen fordi de voksne ønsker å ha mulighet til å se på ting/snakke om ting som ikke egner seg for barn

Presiserer hva slags sted: et hyggelig, varmt og belyst et, med mulighet for normale barnlige aktiviteter, et sted kanskje barna også vanligvis vil oppholde seg?

[Dronningen]

Pr. i dag får vi "voksentid" da barna legger seg åtte. Men jeg ser jo også at dett vil kortes ned når de blir eldre, og at vi ved et visst tidspunkt vil legge oss samtidig. Dette er ikke noe jeg har tenkt noe spesielt over. Slik hadde jeg jeg jo det også hjemme selv. Jo eldre barna blir, jo mindre krevende vil jo ettermiddagene være i forhold til en del ting. I tillegg føler jeg at vi jobber mot klokka ofte. Hvordan rekke alt til klokken åtte? Så jeg ser ikke på det som noe negativt at de etter hvert ikke behøver like mye søvn som i dag, at barna blir eldre, og at vi har mer tid sammen der. Vi sitter ikke nødvendigvis oppå hverandre, men kan stulle med litt forskjellig som seg passer. Jeg vil anta de i ungdomsalder ikke er så klengete uansett.