Filmer sett i 2011

[Pasta]

Januar:
1. Megahjerne i 3D. Morsom og god moral. Er vi slem selv om vi oppfattes slik av andre? Min første film sett i 3D. Kino.
2. Harry Potter og fangen fra Azkaban. Et fantastisk gjensyn. Den beste av alle Harry Potter - filmene. Tv.
3. Harry Potter og Føniksordenen. Like bra som sist jeg så den. Tv.
4. Alene hjemme. Ungene ville gjerne se denne. Den er underholdende. Tv-opptak.
5. The Wolfman. Varulvfilm. Ikke den beste handlingen kanskje, men passe med blod og gørr. Jeg satt på nåler. Dvd.
6. The Blind Side. En rik mor/frue tar en fattig gutt til seg i familien. Åh, den var fin. Jeg både lo og gråt.
7. The Long Kiss Goodnight. Gjensyn med en kul film. Geena Davis spiller min favoritt kvinnelige rollefigur, og Samuel L. Jackson er i storform.
8. Alice i eventyrland. Med Johnny Depp i en av hovedrollene. Vi elsket den hele familien. Akkurat passe spennende og gal, med stor detaljrikdom og mange morsomme poenger. Dvd.
9. Coyote Ugly. En film jeg har sett flere ganger. Denne gang på tv. Jeg bør kanskje skamme meg, men jeg liker den veldig godt.
10. North Face. Spennende og dramatisk tysk film om en klatreekspedisjon i Alpene. Dvd.
11. Pirates of the Carabbien. Morsomt gjensyn. Dvd.
12. En ganske snill mann. En morsom, rørende og litt syk film. Dvd.
13. To på rømmen (3D). Utrolig morsom for hele familien. Kino.
14. Dragetreneren. Dette var en perle av en animasjonsfilm. Levende, spennende, flotte personer, vakker "natur" og ufattelig rørende. Dvd.
15. Princa of Persia. Underholdende eventyrfilm med gode stuntscener. Handlingen er sånn midt på treet. Dvd.
16. An education. En vakker film med en skjønn hovedrolleinnehaver. En skikkelig feelgood-film. Dvd.

Februar:
17. Alle mine kjære. På den ene siden en nervepirrende og rørende film. På den andre siden en overnaturlig tullefilm. Dvd.
18. Remember me. Den klassiske historien: Gutt med dårlige hensikter møter søt jente. De blir forelsket. Og alt det andre. Slutten og "Edward" redder denne filmen. Dvd.
19. Letters to Juliet. Veldig amerikansk, men faktisk ganske søt. Jeg ble litt revet med. Dvd.
20. The Messenger. En ung mann kommer skadet hjem fra Irak og får i oppgave å orientere pårørende om døde familiemedlemmer. Gripende og fin film. Dvd.

[Divine]

Januar:
1. Tron Legacy: Visuelt flott, men storyen var ganske lam.
2. True Grit: Den nye til Cohen-brødrene. Fantastisk vakker og velspilt film, men jeg må se den igjen med tekst. Makan til mumling fra Jeff Bridges. Morsomt å se den på eksklusiv førvisning med sikkerhetsvakter i salen som skulle sikre at ingen filmet med mobil.
3. The Curious Case Of Benjamin Button: Gjensyn. Litt lang og rimelig pretensiøs, men jeg liker den likevel. Food for thought.
4. Skyggesiden: Jeg tenkte først at "jammen, denne typen film har vi da sett tusen ganger før", men etter en stund krøp den skikkelig under huden på meg.
5. Julie&Julia: Gjensyn. Kosefilm av ypperste slag.
6. Parenthood: Gjensyn nr. én million. Filmen som bare blir mer og mer sann for hvert år som går.
7. Another Year: Mike Leigh er min favoritt. Og denne filmen er bare rett og slett en perle. Jeg ville at den aldri skulle slutte.
8. Longitude: Britisk tv-film om oppfinnelsen av kronometeret. Hadde aldri hørt om filmen, men den var faktisk interessant og underholdende, selv om den langtfra var perfekt.

Februar:
9. Fjellet: Troverdig og ubehagelig om ulike måter å takle en krise på. Realistisk og gripende.

[Skilpadda]

1. The Bridge on the River Kwai. Klassiker som jeg ikke har somlet meg til å se før nå. Alec Guinness er strålende som ekstremt stiff-upper-lip britisk offiser i japansk fangeleir, og både han, leirkommandanten og flere andre hovedpersoner demonstrerer ulike nivåer av stahet, integritet, arroganse, heroisme og galskap. Jeg var veldig trøtt før filmen begynte, men kjedet meg ikke et øyeblikk, enda så lang og (relativt) langsom den er. Interessant tematikk om prinsipper og det å oppholde dem for deres egen skyld vs. det å være pragmatisk og vurdere fordeler og ulemper i en gitt situasjon (og filmen gir ingen enkle svar på hva som er best), og så er den både spennende og tidvis visuelt storslagen. Og Guinness er, som sagt, strålende.
2. Somewhere. Sofia Coppola gjør det veldig lett for publikum å sammenligne med Lost in Translation, og denne når ikke like høyt. Men den er definitivt beslektet, uten at hun egentlig gjentar seg. Langsomt, langsomt viser hun, i stedet for å fortelle, hvor innholdsløs og meningsløs og kjedelig tilværelsen til hovedpersonen er, og hvor løsrevet fra noen dypere mening eller egen motivasjon han lever. Stephen Dorff er veldig overbevisende som grunn, "kjerneløs" skuespiller (og viser dermed at han neppe er det selv), far-/datterforholdet er nydelig fremstilt, og dersom man håndterer de første fem minuttene (der Dorff kjører rundt og rundt i ring i ørkenen uten noen påviselig grunn) burde man klare å verdsette resten av filmen også uten å kjede seg.
3. Harry Potter og Mysteriekammeret (dubbet til norsk, derfor norsk tittel). Poden fikk den til jul, og vi så den nylig sammen på den nye TV-en vår. Jeg husker denne filmen som en skikkelig nedtur fra da den var ny, og det hjelper nok litt å ha veldig lave forventninger, for fullt så ille syntes jeg ikke den var denne gangen. Men jeg mener fremdeles (med forbehold for å ikke ha sett den foreløbig siste filmen) at dette er den klart svakeste HP-filmen. Den ser imidlertid flott ut, det skal den ha, og Kenneth Branagh berger den nesten. Og så hjelper det alltid veldig på å se film sammen med en oppslukt åtteåring, såklart.
4. Fjellet. Igjen veldig slående hvor sterkt det kan være å ikke ane noe på forhånd om filmen man skal se. Kammerspill med verdens største og samtidig trangeste kammer - den norske fjellheimen - og veldig sterk og nær perfekt laget film om, blant annet, hvor alene man kan være sammen når begge sliter med å i det hele tatt overleve. Nydelig oppbygning der bakgrunnshistorien kommer langsomt frem, og der jeg begynte med å veksle mellom sym- og antipati med de to hovedrolleinnehaverne, inntil hele historien var pakket ut og den slags vurderinger ble helt irrelevante.

[Pasta]

Januar:
1. Megahjerne i 3D. Morsom og god moral. Er vi slem selv om vi oppfattes slik av andre? Min første film sett i 3D. Kino.
2. Harry Potter og fangen fra Azkaban. Et fantastisk gjensyn. Den beste av alle Harry Potter - filmene. Tv.
3. Harry Potter og Føniksordenen. Like bra som sist jeg så den. Tv.
4. Alene hjemme. Ungene ville gjerne se denne. Den er underholdende. Tv-opptak.
5. The Wolfman. Varulvfilm. Ikke den beste handlingen kanskje, men passe med blod og gørr. Jeg satt på nåler. Dvd.
6. The Blind Side. En rik mor/frue tar en fattig gutt til seg i familien. Åh, den var fin. Jeg både lo og gråt.
7. The Long Kiss Goodnight. Gjensyn med en kul film. Geena Davis spiller min favoritt kvinnelige rollefigur, og Samuel L. Jackson er i storform.
8. Alice i eventyrland. Med Johnny Depp i en av hovedrollene. Vi elsket den hele familien. Akkurat passe spennende og gal, med stor detaljrikdom og mange morsomme poenger. Dvd.
9. Coyote Ugly. En film jeg har sett flere ganger. Denne gang på tv. Jeg bør kanskje skamme meg, men jeg liker den veldig godt.
10. North Face. Spennende og dramatisk tysk film om en klatreekspedisjon i Alpene. Dvd.
11. Pirates of the Carabbien. Morsomt gjensyn. Dvd.
12. En ganske snill mann. En morsom, rørende og litt syk film. Dvd.
13. To på rømmen (3D). Utrolig morsom for hele familien. Kino.
14. Dragetreneren. Dette var en perle av en animasjonsfilm. Levende, spennende, flotte personer, vakker "natur" og ufattelig rørende. Dvd.
15. Princa of Persia. Underholdende eventyrfilm med gode stuntscener. Handlingen er sånn midt på treet. Dvd.
16. An education. En vakker film med en skjønn hovedrolleinnehaver. En skikkelig feelgood-film. Dvd.

Februar:
17. Alle mine kjære. På den ene siden en nervepirrende og rørende film. På den andre siden en overnaturlig tullefilm. Dvd.
18. Remember me. Den klassiske historien: Gutt med dårlige hensikter møter søt jente. De blir forelsket. Og alt det andre. Slutten og "Edward" redder denne filmen. Dvd.
19. Letters to Juliet. Veldig amerikansk, men faktisk ganske søt. Jeg ble litt revet med. Dvd.
20. The Messenger. En ung mann kommer skadet hjem fra Irak og får i oppgave å orientere pårørende om døde familiemedlemmer. Gripende og fin film. Dvd.
21. Dear John. Mot min (kyniske og uromantiske) vilje ble jeg skikkelig rørt av denne filmen om en amerikansk soldat som er operativ i utlandet og hans kjærlighet til en jente i hjemlandet. Særlig forholdet hans til faren rørte noe i meg. Kan faktisk ikke huske sist jeg hulket til en film. Dvd.

[Vind]

Januar:
1. The last song. Helt grei drama, ganske bra ifra fjortissjangeren, synes jeg.
2. Mama Mia. Igjen, hele familien synes den er fin.
3. Harry Potter and the Sorscere's stone. Fint gjensyn med den første HP-filmen.
4. Harry Potter and the Chamber of secrets. Morsom og skummel HP-film. Vi har vært litt småsyke, så de to eldste og jeg hadde en HP-dag igår.
5. Old Dogs. Koslig komedie.
6. The quik and the dead. Grei western. Ikke helt min type film, men.
7. Easy A. Passe dum og passe gjennomtenkt komedie. Fin.
8. Harry Potter and the half-blooded Prince. HP-film, igjen. Bra.
9. The picture of Dorian Gray. Likte boka, og likte filmen.
10. Going the distance. Bra begynnelse og midt, men litt kjedelig slutt. Allikevel verdt å se.
11. Takers. Action med mye handling, av typen overdrevet og utrolig lite sannsynlig handling, gjør at det innimellom skjer litt mye. Grei underholdning, men ikke mer.
12. All good things. Ok, denne var rar, og den hoppet litt mye i tidslinja. Kjedelig.
13. The social network. Interessant historie, og ganske underholdene i tillegg.
14. 13. Den startet som en litt dyster, treg action/drama..og så ble den bedre! Dyster, men med en facinerende vri.
15. The King's Speech. Vellaget. Og god. Interessant glimt bak fasaden til kongelige.
16. True Grit. Coen brødrene sin remake av en gammel western. Bra, godt driv og vel verdt tiden.

Februar:
17. You Again. Og nei, jeg trenger ikke se den igjen. Såvidt grei komedie.
18. Lord of the Rings, Fellowship of the Ring. Gjensyn, og fortsatt utrolig fin!
19. Black Swan. Ballett og stygge negler er ikke noe for meg. Jeg vet den skal være bra, og det var den nok på sin måte, men den passet ikke for meg.
20. Inception. Beste filmen jeg har sett hittil i år!
21. Finding Nemo. Gjensyn for meg, men første gang for minsten. Hun satt klistra. "I'm allergic to H2O. Atsjo!", *fnis*.

[Pasta]

Januar:
1. Megahjerne i 3D. Morsom og god moral. Er vi slem selv om vi oppfattes slik av andre? Min første film sett i 3D. Kino.
2. Harry Potter og fangen fra Azkaban. Et fantastisk gjensyn. Den beste av alle Harry Potter - filmene. Tv.
3. Harry Potter og Føniksordenen. Like bra som sist jeg så den. Tv.
4. Alene hjemme. Ungene ville gjerne se denne. Den er underholdende. Tv-opptak.
5. The Wolfman. Varulvfilm. Ikke den beste handlingen kanskje, men passe med blod og gørr. Jeg satt på nåler. Dvd.
6. The Blind Side. En rik mor/frue tar en fattig gutt til seg i familien. Åh, den var fin. Jeg både lo og gråt.
7. The Long Kiss Goodnight. Gjensyn med en kul film. Geena Davis spiller min favoritt kvinnelige rollefigur, og Samuel L. Jackson er i storform.
8. Alice i eventyrland. Med Johnny Depp i en av hovedrollene. Vi elsket den hele familien. Akkurat passe spennende og gal, med stor detaljrikdom og mange morsomme poenger. Dvd.
9. Coyote Ugly. En film jeg har sett flere ganger. Denne gang på tv. Jeg bør kanskje skamme meg, men jeg liker den veldig godt.
10. North Face. Spennende og dramatisk tysk film om en klatreekspedisjon i Alpene. Dvd.
11. Pirates of the Carabbien. Morsomt gjensyn. Dvd.
12. En ganske snill mann. En morsom, rørende og litt syk film. Dvd.
13. To på rømmen (3D). Utrolig morsom for hele familien. Kino.
14. Dragetreneren. Dette var en perle av en animasjonsfilm. Levende, spennende, flotte personer, vakker "natur" og ufattelig rørende. Dvd.
15. Princa of Persia. Underholdende eventyrfilm med gode stuntscener. Handlingen er sånn midt på treet. Dvd.
16. An education. En vakker film med en skjønn hovedrolleinnehaver. En skikkelig feelgood-film. Dvd.

Februar:
17. Alle mine kjære. På den ene siden en nervepirrende og rørende film. På den andre siden en overnaturlig tullefilm. Dvd.
18. Remember me. Den klassiske historien: Gutt med dårlige hensikter møter søt jente. De blir forelsket. Og alt det andre. Slutten og "Edward" redder denne filmen. Dvd.
19. Letters to Juliet. Veldig amerikansk, men faktisk ganske søt. Jeg ble litt revet med. Dvd.
20. The Messenger. En ung mann kommer skadet hjem fra Irak og får i oppgave å orientere pårørende om døde familiemedlemmer. Gripende og fin film. Dvd.
21. Dear John. Mot min (kyniske og uromantiske) vilje ble jeg skikkelig rørt av denne filmen om en amerikansk soldat som er operativ i utlandet og hans kjærlighet til en jente i hjemlandet. Særlig forholdet hans til faren rørte noe i meg. Kan faktisk ikke huske sist jeg hulket til en film. Dvd.
22. Black Swan. Hva skal man si? Nervepirrende spennende, nydelig musikk, fantastisk spilt av Portman og verdens vakreste kvinnelige birolle. Samtidig sitter jeg igjen med en følelse av at filmen ikke nådde helt opp. Kino.

[Skilpadda]

1. The Bridge on the River Kwai. Klassiker som jeg ikke har somlet meg til å se før nå. Alec Guinness er strålende som ekstremt stiff-upper-lip britisk offiser i japansk fangeleir, og både han, leirkommandanten og flere andre hovedpersoner demonstrerer ulike nivåer av stahet, integritet, arroganse, heroisme og galskap. Jeg var veldig trøtt før filmen begynte, men kjedet meg ikke et øyeblikk, enda så lang og (relativt) langsom den er. Interessant tematikk om prinsipper og det å oppholde dem for deres egen skyld vs. det å være pragmatisk og vurdere fordeler og ulemper i en gitt situasjon (og filmen gir ingen enkle svar på hva som er best), og så er den både spennende og tidvis visuelt storslagen. Og Guinness er, som sagt, strålende.
2. Somewhere. Sofia Coppola gjør det veldig lett for publikum å sammenligne med Lost in Translation, og denne når ikke like høyt. Men den er definitivt beslektet, uten at hun egentlig gjentar seg. Langsomt, langsomt viser hun, i stedet for å fortelle, hvor innholdsløs og meningsløs og kjedelig tilværelsen til hovedpersonen er, og hvor løsrevet fra noen dypere mening eller egen motivasjon han lever. Stephen Dorff er veldig overbevisende som grunn, "kjerneløs" skuespiller (og viser dermed at han neppe er det selv), far-/datterforholdet er nydelig fremstilt, og dersom man håndterer de første fem minuttene (der Dorff kjører rundt og rundt i ring i ørkenen uten noen påviselig grunn) burde man klare å verdsette resten av filmen også uten å kjede seg.
3. Harry Potter og Mysteriekammeret (dubbet til norsk, derfor norsk tittel). Poden fikk den til jul, og vi så den nylig sammen på den nye TV-en vår. Jeg husker denne filmen som en skikkelig nedtur fra da den var ny, og det hjelper nok litt å ha veldig lave forventninger, for fullt så ille syntes jeg ikke den var denne gangen. Men jeg mener fremdeles (med forbehold for å ikke ha sett den foreløbig siste filmen) at dette er den klart svakeste HP-filmen. Den ser imidlertid flott ut, det skal den ha, og Kenneth Branagh berger den nesten. Og så hjelper det alltid veldig på å se film sammen med en oppslukt åtteåring, såklart.
4. Fjellet. Igjen veldig slående hvor sterkt det kan være å ikke ane noe på forhånd om filmen man skal se. Kammerspill med verdens største og samtidig trangeste kammer - den norske fjellheimen - og veldig sterk og nær perfekt laget film om, blant annet, hvor alene man kan være sammen når begge sliter med å i det hele tatt overleve. Nydelig oppbygning der bakgrunnshistorien kommer langsomt frem, og der jeg begynte med å veksle mellom sym- og antipati med de to hovedrolleinnehaverne, inntil hele historien var pakket ut og den slags vurderinger ble helt irrelevante.
5. The Prestige. Dermed har vi så å si fullført vår Nolan-reprise-serie! Denne var det ekstra spennende å se om igjen (alle som har sett den vil skjønne hvorfor), og den holder definitivt mål selv om man kjenner historien fra før. På en måte er dette nesten den dystreste filmen til Nolan, nettopp fordi den ved første øyekast kan se ut til å ikke være det, men heller være munter og fargerik, som et profesjonelt maginummer på scenen. Men som vi får vite allerede tidlig i filmen er det ofte ganske vonde, ekle og vanskelige ting som ligger under de flotte, glatte numrene publikum lar seg more over. Kontrasten mellom overflaten og sannheten gir filmen solid emosjonell punch. Og så er den så stilig!

[Divine]

Januar:
1. Tron Legacy: Visuelt flott, men storyen var ganske lam.
2. True Grit: Den nye til Cohen-brødrene. Fantastisk vakker og velspilt film, men jeg må se den igjen med tekst. Makan til mumling fra Jeff Bridges. Morsomt å se den på eksklusiv førvisning med sikkerhetsvakter i salen som skulle sikre at ingen filmet med mobil.
3. The Curious Case Of Benjamin Button: Gjensyn. Litt lang og rimelig pretensiøs, men jeg liker den likevel. Food for thought.
4. Skyggesiden: Jeg tenkte først at "jammen, denne typen film har vi da sett tusen ganger før", men etter en stund krøp den skikkelig under huden på meg.
5. Julie&Julia: Gjensyn. Kosefilm av ypperste slag.
6. Parenthood: Gjensyn nr. én million. Filmen som bare blir mer og mer sann for hvert år som går.
7. Another Year: Mike Leigh er min favoritt. Og denne filmen er bare rett og slett en perle. Jeg ville at den aldri skulle slutte.
8. Longitude: Britisk tv-film om oppfinnelsen av kronometeret. Hadde aldri hørt om filmen, men den var faktisk interessant og underholdende, selv om den langtfra var perfekt.

Februar:
9. Fjellet: Troverdig og ubehagelig om ulike måter å takle en krise på. Realistisk og gripende.
10. Hamlet: Kenneth Branaghs laaaange og pretensiøse utgave. Jeg har aldri vært noen fan av Shakespeare, og ble det ikke av denne filmen heller.

[Pasta]

Januar:
1. Megahjerne i 3D. Morsom og god moral. Er vi slem selv om vi oppfattes slik av andre? Min første film sett i 3D. Kino.
2. Harry Potter og fangen fra Azkaban. Et fantastisk gjensyn. Den beste av alle Harry Potter - filmene. Tv.
3. Harry Potter og Føniksordenen. Like bra som sist jeg så den. Tv.
4. Alene hjemme. Ungene ville gjerne se denne. Den er underholdende. Tv-opptak.
5. The Wolfman. Varulvfilm. Ikke den beste handlingen kanskje, men passe med blod og gørr. Jeg satt på nåler. Dvd.
6. The Blind Side. En rik mor/frue tar en fattig gutt til seg i familien. Åh, den var fin. Jeg både lo og gråt.
7. The Long Kiss Goodnight. Gjensyn med en kul film. Geena Davis spiller min favoritt kvinnelige rollefigur, og Samuel L. Jackson er i storform.
8. Alice i eventyrland. Med Johnny Depp i en av hovedrollene. Vi elsket den hele familien. Akkurat passe spennende og gal, med stor detaljrikdom og mange morsomme poenger. Dvd.
9. Coyote Ugly. En film jeg har sett flere ganger. Denne gang på tv. Jeg bør kanskje skamme meg, men jeg liker den veldig godt.
10. North Face. Spennende og dramatisk tysk film om en klatreekspedisjon i Alpene. Dvd.
11. Pirates of the Carabbien. Morsomt gjensyn. Dvd.
12. En ganske snill mann. En morsom, rørende og litt syk film. Dvd.
13. To på rømmen (3D). Utrolig morsom for hele familien. Kino.
14. Dragetreneren. Dette var en perle av en animasjonsfilm. Levende, spennende, flotte personer, vakker "natur" og ufattelig rørende. Dvd.
15. Princa of Persia. Underholdende eventyrfilm med gode stuntscener. Handlingen er sånn midt på treet. Dvd.
16. An education. En vakker film med en skjønn hovedrolleinnehaver. En skikkelig feelgood-film. Dvd.

Februar:
17. Alle mine kjære. På den ene siden en nervepirrende og rørende film. På den andre siden en overnaturlig tullefilm. Dvd.
18. Remember me. Den klassiske historien: Gutt med dårlige hensikter møter søt jente. De blir forelsket. Og alt det andre. Slutten og "Edward" redder denne filmen. Dvd.
19. Letters to Juliet. Veldig amerikansk, men faktisk ganske søt. Jeg ble litt revet med. Dvd.
20. The Messenger. En ung mann kommer skadet hjem fra Irak og får i oppgave å orientere pårørende om døde familiemedlemmer. Gripende og fin film. Dvd.
21. Dear John. Mot min (kyniske og uromantiske) vilje ble jeg skikkelig rørt av denne filmen om en amerikansk soldat som er operativ i utlandet og hans kjærlighet til en jente i hjemlandet. Særlig forholdet hans til faren rørte noe i meg. Kan faktisk ikke huske sist jeg hulket til en film. Dvd.
22. Black Swan. Hva skal man si? Nervepirrende spennende, nydelig musikk, fantastisk spilt av Portman og verdens vakreste kvinnelige birolle. Samtidig sitter jeg igjen med en følelse av at filmen ikke nådde helt opp. Kino.
23. Clash of the Titans. Gode effekter og spennende historie. Dvd.

[Divine]

Januar:
1. Tron Legacy: Visuelt flott, men storyen var ganske lam.
2. True Grit: Den nye til Cohen-brødrene. Fantastisk vakker og velspilt film, men jeg må se den igjen med tekst. Makan til mumling fra Jeff Bridges. Morsomt å se den på eksklusiv førvisning med sikkerhetsvakter i salen som skulle sikre at ingen filmet med mobil.
3. The Curious Case Of Benjamin Button: Gjensyn. Litt lang og rimelig pretensiøs, men jeg liker den likevel. Food for thought.
4. Skyggesiden: Jeg tenkte først at "jammen, denne typen film har vi da sett tusen ganger før", men etter en stund krøp den skikkelig under huden på meg.
5. Julie&Julia: Gjensyn. Kosefilm av ypperste slag.
6. Parenthood: Gjensyn nr. én million. Filmen som bare blir mer og mer sann for hvert år som går.
7. Another Year: Mike Leigh er min favoritt. Og denne filmen er bare rett og slett en perle. Jeg ville at den aldri skulle slutte.
8. Longitude: Britisk tv-film om oppfinnelsen av kronometeret. Hadde aldri hørt om filmen, men den var faktisk interessant og underholdende, selv om den langtfra var perfekt.

Februar:
9. Fjellet: Troverdig og ubehagelig om ulike måter å takle en krise på. Realistisk og gripende.
10. Hamlet: Kenneth Branaghs laaaange og pretensiøse utgave. Jeg har aldri vært noen fan av Shakespeare, og ble det ikke av denne filmen heller.
11. Watership Down: Mye mer spiselig enn boken. Og egentlig utrolig skummel og voksen til barnefilm å være.

[Bobbelur]

Januar:
-Alien Resurrection. Vi så de tre første filmene i romjula. Jeg liker en slitt slemmere Ripley.
- Shutter Island. Veldig bra.
- Mutant Chronicles. Grei tidtrøyte. Jeg liker både Thomas Jane og Ron Perlman, men det er ingen film man trenger å se.
- Ringenes Herre: Atter en konge. Hyggelig gjensyn på hjemmekinoen - selv om jeg ikke liker Liv Tyler og rollen hennes i disse filmene.
- Kagemusha. En film det tok tid å komme inn i - jeg er for lite vant med Kurosawa og hans fortellerstil tror jeg. Tenker jeg trenger å se flere av dem - dette var faktisk min første Kurosawa-film.
Februar:
- Jonah Hex. Oh, I'm cheap! Storyline? Nja, not so much... men det var moro og underholdende og jeg er billig som lar meg lett underholde.
- Trolljegeren. Det er ikke så mye mer å si om den.

[Manga]

1. Case 39 - Syntes denne var skikkelig ekkel. Likte den ja.
2. Inception - Tja... jeg vet ikke helt. Den var jo litt bra, samtidig ble det litt for mange verdener å holde styr på.
3. Nokas - Likte den
4. Salt - Jada, likte denne også. Endel litt vel overdrevne stunts, men action er action.
5. Knight and Day - Grei nok underholdning. Litt vel heseblesende.
6. Kick-ass - Begynte litt kjedelig, men tok seg veldig opp. Ganske morsom.
7. Edge of darkness - Den var bra.
8. Extract - Halvmorsom
9. The killer inside me - Jeg kjedet meg.
10. Vampires suck - Twilightparodi. Personparodiene var ganske bra og det var noe morsomt som hendte, men alt i alt var den ikke så bra. Jeg lo ikke så veldig mye.
11. Trolljegeren - Denne likte jeg veldig godt.

Har nok sett noen flere siden sist, men husker ikke helt. Får se om jeg kommer på det. Jeg så halvparten av en film da, orket ikke se hele. Den het "Nude nuns with big guns!. Haha, tittelen sier vel det meste. Den var forferdelig.

[Skilpadda]

1. The Bridge on the River Kwai. Klassiker som jeg ikke har somlet meg til å se før nå. Alec Guinness er strålende som ekstremt stiff-upper-lip britisk offiser i japansk fangeleir, og både han, leirkommandanten og flere andre hovedpersoner demonstrerer ulike nivåer av stahet, integritet, arroganse, heroisme og galskap. Jeg var veldig trøtt før filmen begynte, men kjedet meg ikke et øyeblikk, enda så lang og (relativt) langsom den er. Interessant tematikk om prinsipper og det å oppholde dem for deres egen skyld vs. det å være pragmatisk og vurdere fordeler og ulemper i en gitt situasjon (og filmen gir ingen enkle svar på hva som er best), og så er den både spennende og tidvis visuelt storslagen. Og Guinness er, som sagt, strålende.
2. Somewhere. Sofia Coppola gjør det veldig lett for publikum å sammenligne med Lost in Translation, og denne når ikke like høyt. Men den er definitivt beslektet, uten at hun egentlig gjentar seg. Langsomt, langsomt viser hun, i stedet for å fortelle, hvor innholdsløs og meningsløs og kjedelig tilværelsen til hovedpersonen er, og hvor løsrevet fra noen dypere mening eller egen motivasjon han lever. Stephen Dorff er veldig overbevisende som grunn, "kjerneløs" skuespiller (og viser dermed at han neppe er det selv), far-/datterforholdet er nydelig fremstilt, og dersom man håndterer de første fem minuttene (der Dorff kjører rundt og rundt i ring i ørkenen uten noen påviselig grunn) burde man klare å verdsette resten av filmen også uten å kjede seg.
3. Harry Potter og Mysteriekammeret (dubbet til norsk, derfor norsk tittel). Poden fikk den til jul, og vi så den nylig sammen på den nye TV-en vår. Jeg husker denne filmen som en skikkelig nedtur fra da den var ny, og det hjelper nok litt å ha veldig lave forventninger, for fullt så ille syntes jeg ikke den var denne gangen. Men jeg mener fremdeles (med forbehold for å ikke ha sett den foreløbig siste filmen) at dette er den klart svakeste HP-filmen. Den ser imidlertid flott ut, det skal den ha, og Kenneth Branagh berger den nesten. Og så hjelper det alltid veldig på å se film sammen med en oppslukt åtteåring, såklart.
4. Fjellet. Igjen veldig slående hvor sterkt det kan være å ikke ane noe på forhånd om filmen man skal se. Kammerspill med verdens største og samtidig trangeste kammer - den norske fjellheimen - og veldig sterk og nær perfekt laget film om, blant annet, hvor alene man kan være sammen når begge sliter med å i det hele tatt overleve. Nydelig oppbygning der bakgrunnshistorien kommer langsomt frem, og der jeg begynte med å veksle mellom sym- og antipati med de to hovedrolleinnehaverne, inntil hele historien var pakket ut og den slags vurderinger ble helt irrelevante. (Forfilmen Skallamann var ellers helt strålende - skikkelig vitamininnsprøytning!)
5. The Prestige. Dermed har vi så å si fullført vår Nolan-reprise-serie! Denne var det ekstra spennende å se om igjen (alle som har sett den vil skjønne hvorfor), og den holder definitivt mål selv om man kjenner historien fra før. På en måte er dette nesten den dystreste filmen til Nolan, nettopp fordi den ved første øyekast kan se ut til å ikke være det, men heller være munter og fargerik, som et profesjonelt maginummer på scenen. Men som vi får vite allerede tidlig i filmen er det ofte ganske vonde, ekle og vanskelige ting som ligger under de flotte, glatte numrene publikum lar seg more over. Kontrasten mellom overflaten og sannheten gir filmen solid emosjonell punch. Og så er den så stilig!
6. Gutten og jernkjempen. Den første filmen til geniet Brad Bird, og en av mine desiderte favoritter gjennom tidene - og plutselig her om dagen innså mannen og jeg at hei, vi har jo en åtteåring! Han er gammel nok til å se The Iron Giant nå! Og filmen var minst like god som vi husket den - spennende, veldig rørende og morsom - og slo dessuten skikkelig godt an hos Poden, som slett ikke likte at den sluttet. "Var det hele filmen?". Godt dubbet var den faktisk også, så selv om man på den måten går glipp av Vin Diesels helt klart beste rolle, så er den verdt å se på norsk også. Løp og kjøp!

[Bobbelur]

Januar:
-Alien Resurrection. Vi så de tre første filmene i romjula. Jeg liker en slitt slemmere Ripley.
- Shutter Island. Veldig bra.
- Mutant Chronicles. Grei tidtrøyte. Jeg liker både Thomas Jane og Ron Perlman, men det er ingen film man trenger å se.
- Ringenes Herre: Atter en konge. Hyggelig gjensyn på hjemmekinoen - selv om jeg ikke liker Liv Tyler og rollen hennes i disse filmene.
- Kagemusha. En film det tok tid å komme inn i - jeg er for lite vant med Kurosawa og hans fortellerstil tror jeg. Tenker jeg trenger å se flere av dem - dette var faktisk min første Kurosawa-film.
Februar:
- Jonah Hex. Oh, I'm cheap! Storyline? Nja, not so much... men det var moro og underholdende og jeg er billig som lar meg lett underholde.
- Trolljegeren. Det er ikke så mye mer å si om den.
- Elizabeth: The Golden Age. Jeg savnet noe i denne filmen som jeg ikke helt klarer å definere. Flott kostymedrama og flotte skuespillere, men jeg savnet litt mer... substans?

[Divine]

Januar:
1. Tron Legacy: Visuelt flott, men storyen var ganske lam.
2. True Grit: Den nye til Cohen-brødrene. Fantastisk vakker og velspilt film, men jeg må se den igjen med tekst. Makan til mumling fra Jeff Bridges. Morsomt å se den på eksklusiv førvisning med sikkerhetsvakter i salen som skulle sikre at ingen filmet med mobil.
3. The Curious Case Of Benjamin Button: Gjensyn. Litt lang og rimelig pretensiøs, men jeg liker den likevel. Food for thought.
4. Skyggesiden: Jeg tenkte først at "jammen, denne typen film har vi da sett tusen ganger før", men etter en stund krøp den skikkelig under huden på meg.
5. Julie&Julia: Gjensyn. Kosefilm av ypperste slag.
6. Parenthood: Gjensyn nr. én million. Filmen som bare blir mer og mer sann for hvert år som går.
7. Another Year: Mike Leigh er min favoritt. Og denne filmen er bare rett og slett en perle. Jeg ville at den aldri skulle slutte.
8. Longitude: Britisk tv-film om oppfinnelsen av kronometeret. Hadde aldri hørt om filmen, men den var faktisk interessant og underholdende, selv om den langtfra var perfekt.

Februar:
9. Fjellet: Troverdig og ubehagelig om ulike måter å takle en krise på. Realistisk og gripende.
10. Hamlet: Kenneth Branaghs laaaange og pretensiøse utgave. Jeg har aldri vært noen fan av Shakespeare, og ble det ikke av denne filmen heller.
11. Watership Down: Mye mer spiselig enn boken. Og egentlig utrolig skummel og voksen til barnefilm å være.
12. Yogi Bjørn: Åtteåringen elsket den, mannen syntes den var helt grei, og jeg hatet den. Virkelig.
13. Event Horizon: Jeg har sett den før, men husket ingenting av den, bare at den var skummel. Og det er den. Tynt plott, men du verden så klaustrofobisk og nervepirrende.

[Avelonia]

Blade II Digger slike filmer! Vampyrer og gørr, me like..
Fame Liker dans,sang og musikk filmer også.
Død Snø Bra humor, ler av den filmen. God norsk splætter film
The Pacific 1-10: MASTERPIECE! Kan ikke bli bedre.
Trolljegeren: Helt grei
Rapunsel 3D, hu med det lange håret

[Pasta]

Januar:
1. Megahjerne i 3D. Morsom og god moral. Er vi slem selv om vi oppfattes slik av andre? Min første film sett i 3D. Kino.
2. Harry Potter og fangen fra Azkaban. Et fantastisk gjensyn. Den beste av alle Harry Potter - filmene. Tv.
3. Harry Potter og Føniksordenen. Like bra som sist jeg så den. Tv.
4. Alene hjemme. Ungene ville gjerne se denne. Den er underholdende. Tv-opptak.
5. The Wolfman. Varulvfilm. Ikke den beste handlingen kanskje, men passe med blod og gørr. Jeg satt på nåler. Dvd.
6. The Blind Side. En rik mor/frue tar en fattig gutt til seg i familien. Åh, den var fin. Jeg både lo og gråt.
7. The Long Kiss Goodnight. Gjensyn med en kul film. Geena Davis spiller min favoritt kvinnelige rollefigur, og Samuel L. Jackson er i storform.
8. Alice i eventyrland. Med Johnny Depp i en av hovedrollene. Vi elsket den hele familien. Akkurat passe spennende og gal, med stor detaljrikdom og mange morsomme poenger. Dvd.
9. Coyote Ugly. En film jeg har sett flere ganger. Denne gang på tv. Jeg bør kanskje skamme meg, men jeg liker den veldig godt.
10. North Face. Spennende og dramatisk tysk film om en klatreekspedisjon i Alpene. Dvd.
11. Pirates of the Carabbien. Morsomt gjensyn. Dvd.
12. En ganske snill mann. En morsom, rørende og litt syk film. Dvd.
13. To på rømmen (3D). Utrolig morsom for hele familien. Kino.
14. Dragetreneren. Dette var en perle av en animasjonsfilm. Levende, spennende, flotte personer, vakker "natur" og ufattelig rørende. Dvd.
15. Princa of Persia. Underholdende eventyrfilm med gode stuntscener. Handlingen er sånn midt på treet. Dvd.
16. An education. En vakker film med en skjønn hovedrolleinnehaver. En skikkelig feelgood-film. Dvd.

Februar:
17. Alle mine kjære. På den ene siden en nervepirrende og rørende film. På den andre siden en overnaturlig tullefilm. Dvd.
18. Remember me. Den klassiske historien: Gutt med dårlige hensikter møter søt jente. De blir forelsket. Og alt det andre. Slutten og "Edward" redder denne filmen. Dvd.
19. Letters to Juliet. Veldig amerikansk, men faktisk ganske søt. Jeg ble litt revet med. Dvd.
20. The Messenger. En ung mann kommer skadet hjem fra Irak og får i oppgave å orientere pårørende om døde familiemedlemmer. Gripende og fin film. Dvd.
21. Dear John. Mot min (kyniske og uromantiske) vilje ble jeg skikkelig rørt av denne filmen om en amerikansk soldat som er operativ i utlandet og hans kjærlighet til en jente i hjemlandet. Særlig forholdet hans til faren rørte noe i meg. Kan faktisk ikke huske sist jeg hulket til en film. Dvd.
22. Black Swan. Hva skal man si? Nervepirrende spennende, nydelig musikk, fantastisk spilt av Portman og verdens vakreste kvinnelige birolle. Samtidig sitter jeg igjen med en følelse av at filmen ikke nådde helt opp. Kino.
23. Clash of the Titans. Gode effekter og spennende historie. Dvd.
24. Wallander - blodsband. Helt grei tv-krim.
25. Starstruck. Ungdomsfilm på Disney Channel. Litt søt.
26. Yohan barnevandrer. Utrolig gripende film om barnevandringen sist på 1800-tallet.

[Skilpadda]

1. The Bridge on the River Kwai. Klassiker som jeg ikke har somlet meg til å se før nå. Alec Guinness er strålende som ekstremt stiff-upper-lip britisk offiser i japansk fangeleir, og både han, leirkommandanten og flere andre hovedpersoner demonstrerer ulike nivåer av stahet, integritet, arroganse, heroisme og galskap. Jeg var veldig trøtt før filmen begynte, men kjedet meg ikke et øyeblikk, enda så lang og (relativt) langsom den er. Interessant tematikk om prinsipper og det å oppholde dem for deres egen skyld vs. det å være pragmatisk og vurdere fordeler og ulemper i en gitt situasjon (og filmen gir ingen enkle svar på hva som er best), og så er den både spennende og tidvis visuelt storslagen. Og Guinness er, som sagt, strålende.
2. Somewhere. Sofia Coppola gjør det veldig lett for publikum å sammenligne med Lost in Translation, og denne når ikke like høyt. Men den er definitivt beslektet, uten at hun egentlig gjentar seg. Langsomt, langsomt viser hun, i stedet for å fortelle, hvor innholdsløs og meningsløs og kjedelig tilværelsen til hovedpersonen er, og hvor løsrevet fra noen dypere mening eller egen motivasjon han lever. Stephen Dorff er veldig overbevisende som grunn, "kjerneløs" skuespiller (og viser dermed at han neppe er det selv), far-/datterforholdet er nydelig fremstilt, og dersom man håndterer de første fem minuttene (der Dorff kjører rundt og rundt i ring i ørkenen uten noen påviselig grunn) burde man klare å verdsette resten av filmen også uten å kjede seg.
3. Harry Potter og Mysteriekammeret (dubbet til norsk, derfor norsk tittel). Poden fikk den til jul, og vi så den nylig sammen på den nye TV-en vår. Jeg husker denne filmen som en skikkelig nedtur fra da den var ny, og det hjelper nok litt å ha veldig lave forventninger, for fullt så ille syntes jeg ikke den var denne gangen. Men jeg mener fremdeles (med forbehold for å ikke ha sett den foreløbig siste filmen) at dette er den klart svakeste HP-filmen. Den ser imidlertid flott ut, det skal den ha, og Kenneth Branagh berger den nesten. Og så hjelper det alltid veldig på å se film sammen med en oppslukt åtteåring, såklart.
4. Fjellet. Igjen veldig slående hvor sterkt det kan være å ikke ane noe på forhånd om filmen man skal se. Kammerspill med verdens største og samtidig trangeste kammer - den norske fjellheimen - og veldig sterk og nær perfekt laget film om, blant annet, hvor alene man kan være sammen når begge sliter med å i det hele tatt overleve. Nydelig oppbygning der bakgrunnshistorien kommer langsomt frem, og der jeg begynte med å veksle mellom sym- og antipati med de to hovedrolleinnehaverne, inntil hele historien var pakket ut og den slags vurderinger ble helt irrelevante. (Forfilmen Skallamann var ellers helt strålende - skikkelig vitamininnsprøytning!)
5. The Prestige. Dermed har vi så å si fullført vår Nolan-reprise-serie! Denne var det ekstra spennende å se om igjen (alle som har sett den vil skjønne hvorfor), og den holder definitivt mål selv om man kjenner historien fra før. På en måte er dette nesten den dystreste filmen til Nolan, nettopp fordi den ved første øyekast kan se ut til å ikke være det, men heller være munter og fargerik, som et profesjonelt maginummer på scenen. Men som vi får vite allerede tidlig i filmen er det ofte ganske vonde, ekle og vanskelige ting som ligger under de flotte, glatte numrene publikum lar seg more over. Kontrasten mellom overflaten og sannheten gir filmen solid emosjonell punch. Og så er den så stilig!
6. Gutten og jernkjempen. Den første filmen til geniet Brad Bird, og en av mine desiderte favoritter gjennom tidene - og plutselig her om dagen innså mannen og jeg at hei, vi har jo en åtteåring! Han er gammel nok til å se The Iron Giant nå! Og filmen var minst like god som vi husket den - spennende, veldig rørende og morsom - og slo dessuten skikkelig godt an hos Poden, som slett ikke likte at den sluttet. "Var det hele filmen?". Godt dubbet var den faktisk også, så selv om man på den måten går glipp av Vin Diesels helt klart beste rolle, så er den verdt å se på norsk også. Løp og kjøp!
7. The King's Speech. Colin Firth og en hel rekke andre flott skuespillere briljerer i en film som kanskje er mer bagatellmessig, totalt sett, enn man føler mens man sitter der og lar seg briljere. Men det er ikke vanskelig å la seg berøre av historien om en ekstremt isolert mann som er tvunget inn i en situasjon han aldri ville valgt frivillig, og som han til slutt greier å håndtere, i beste sportsfilm-stil. Og selv om filmen sneier bare ganske lett innom akkurat den problematikken, er det ganske talende at traumet ved å vokse opp i den britiske kongefamilien åpenbart kan sammenlignes med granatsjokk/PTSD.

[Bobbelur]

Januar:
-Alien Resurrection. Vi så de tre første filmene i romjula. Jeg liker en slitt slemmere Ripley.
- Shutter Island. Veldig bra.
- Mutant Chronicles. Grei tidtrøyte. Jeg liker både Thomas Jane og Ron Perlman, men det er ingen film man trenger å se.
- Ringenes Herre: Atter en konge. Hyggelig gjensyn på hjemmekinoen - selv om jeg ikke liker Liv Tyler og rollen hennes i disse filmene.
- Kagemusha. En film det tok tid å komme inn i - jeg er for lite vant med Kurosawa og hans fortellerstil tror jeg. Tenker jeg trenger å se flere av dem - dette var faktisk min første Kurosawa-film.
Februar:
- Jonah Hex. Oh, I'm cheap! Storyline? Nja, not so much... men det var moro og underholdende og jeg er billig som lar meg lett underholde.
- Trolljegeren. Det er ikke så mye mer å si om den.
- Elizabeth: The Golden Age. Jeg savnet noe i denne filmen som jeg ikke helt klarer å definere. Flott kostymedrama og flotte skuespillere, men jeg savnet litt mer... substans?
- The Thin Red Line. Jeg er ennå litt svimeslått av denne. Flott film. Mye bedre enn den som vant Oscar det året. (Shakespeare in Love. Thin Red Line var også nomivert.) Dette var ingen actionfilm, men spennende likevel - og veldig bra. Svimeslått ennå.

[Flubby]

Opprinnelig lagt inn av Bobbelur, her.

- The Thin Red Line. Jeg er ennå litt svimeslått av denne. Flott film. Mye bedre enn den som vant Oscar det året. (Shakespeare in Love. Thin Red Line var også nomivert.) Dette var ingen actionfilm, men spennende likevel - og veldig bra. Svimeslått ennå.

Denne så jeg på kino i sin tid. Sammen med en venninne som holdt på å kjede seg ihjel, hun taklet ikke et nærmere 3 timers epos om krigen i Stillehavet Jeg måtte rett og slett se de igjen i fjor, og den er virkelig fantastisk! Du har fått med deg Clint Eastwoods "Letters from Ivo Jima" også, ja?