NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere

[Perhonen]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Det er ikke lett å få uføretrygd nå. Før var det det, men ikke nå. Det er jo bra. Dersom det er den minste mulighet for at den syke kan ha en liten restarbeidsevne så får den ikke trygd sa en NAV-ansatt til meg. NAV overprøver også legers uttalelser.

Jeg undres hvilke arbeidsgivere som vil ha disse menneskene med en liten restarbeidsevne jeg.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Ja - også da? Det må da være en personlig god følelse likevel å vite at man bidrar? At man greier seg selv med de ressursene man har og at man faktisk bruker disse?
Som nevnt så er det ikke sånn at alle som er friske har det koselig på jobben heller.

Jeg er helt for å betale både utdannelse og det som skal til for at folk skal greie å forsørge seg. Men mer enn det synes jeg ikke at samfunnet trenger å ta ansvar for. Noe ansvar for eget liv skal man ta selv også - og har man evne til å ta 15 % ansvar for seg selv så tar man 15 % ansvar for seg selv.

Enig med SF, igjen.
Når begynte vi å bli enige i trygdediskusjoner, egentlig?

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Skjønner du ikke at med oppkonstruerte arbeidsoppgaver i en stilling bedriften ikke trenger å få fylt, bidrar man ikke?

Det er jeg enig i, men kanskje man ikke nødvendigvis trenger å jobbe i bedriften man er ansatt i akkurat da? Det finnes nok av arbeidsplasser der man ikke trenger spesielle kvalifikasjoner som har et skrikende behov for arbeidskraft.

Og så tror jeg ikke problemet er at det finnes så fryktelig mange svindlere i Norge. Problemet er jo at grensen for hva man selv kan ta ansvar for blir flyttet år for år og alle muligheter ligger til rette for at man skal slippe å betale for "pusterommene" og friperiodene sine selv: 60-åringen som blir rådet til å sykemelde seg det siste året før han pensjonerer seg fordi det er "mer lønnsomt" enn å gå av jobb før han er 62. Den gravide som sykemelder seg fra uke 14 seg fordi hun "bare er gravid to ganger i livet og ikke får noen takk for å slite seg ut." Læreren som inisterer på å ta hovedfag samtidig med full jobb fordi det er "verdt et forsøk" (mens alle rundt han vet at han så knapt henger med i 100 % stilling, spår en stjernesmell etter to mnd og får rett...) Det finnes tonnevis med sånne eksempler, dessverre, og jeg tror ingen av tilfellene nevnt over ser på seg selv som snyltere. Jeg tror heller ikke omverdenen vi beskrive slike tilfeller som snylting, men jeg mener alle er godt over grensen for hva enkeltindividet bør sponse selv. Det er iallfall slike eksempler som gjør at trygdeutbetalingene skyter i været, ( - jeg gir virkelig blaffen i statistikken- det er alltid mulig å finne en forskningsrapport eller en statistikk som underbygger eget syn) og jeg synes det er direkte pinlig å bo i et land der vi er så lite i stand til å ta vare på oss selv og bare er opptatt av å få mest mulig gratis. Jeg blir omtrent like pinlig berørt av å lese noen av innleggene i denne tråden som jeg ble av alle FB-oppdateringene i forbindelse med innsamlingsaksjonen; De som gikk ut på at man ikke burde hjelpe andre land så lenge man hadde pasienter på gangen på norske sykehus. Min stemme ved neste valg skal iallfall gå til det partiet som gir blaffen i sutrete nordmenn (men tar vare på de virkelig syke!) og tør å vende nesen sin mot folk med virkelige problemer.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Nei, men det er jo de friske som har det dritt på jobben som synes det er greit at NAV betaler for omskolering man egentlig burde betalt for selv. Det gjelder bare å være så "syk" i et år, så får man det.

Og det er selvsagt ikke greit, altså. Virkelig ikke. Men er løsningen at ingen skal få det?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Men uansett rett eller galt da Kie, hvordan skal regnestykket gå opp fremover? Hvordan skal vi ha råd til å ha et system som er slik det er nå? Hvis det er så at 98 % (bare for å ta et tall) av de som får trygdeytelser nå absolutt må ha det og har rett på det, hvordan skal dette finansieres uten at alle de som får det går ned på en sum som er et absolutt eksitensminimum eller faktisk under det? Jeg forstår godt det er kjipt at alle de som er i systemet føler seg uglesett og gås opp og ned i sømmene, men ser du ikke at det vil være et gode på sikt for de som virkelig må ha støtte å få ut de som ikke må ha det? Og om det er så at de ikke finnes, så har vi et problem større enn noe, for det er for lite penger til å finansiere ordningen slik den er i dag.

Det er her jeg mener man har mye å hente på bl.a. det gajamor beskriver.

Ta for eksempel hun som var i mediene nylig fordi hun blogget. Greit nok, akkurat nå bør kanskje hennes eneste jobb etterhvert være å bli friskere. Men etterhvert? Da ser man jo at hun har et utrolig kreativt talent som også etterspørres. Hva med å hjelpe henne slik at det kan bli hel eller delvis inntektskilde? Hva med å tenke litt alternativt overfor de som kanskje ikke kan være ansatt noe sted, men kan bruke evnene sine på en måte som gir inntekt allikevel?

Når det gjelder tiltak som man er imot synes jeg attføring må være det mest bakvendte å være motstander av. Det er jo faktisk noe som får folk tilbake i arbeid igjen.

For øvrig: Hvordan kan vi ikke ha råd til å ivareta de som er uføre, men samtidig ha råd til "smør på flesk"-ordninger som gir pensjonister fulle dagpenger og andre ytelser i tillegg uten avkorting i pensjonsutbetalingen?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Og det er selvsagt ikke greit, altså. Virkelig ikke. Men er løsningen at ingen skal få det?

Er det bare jeg som tenke på Valen her? Alle skal få..

[GydaG]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Litt forenklet matematikk (jada, jeg vet at tallene ikke stemmer):

1 person på uføretrygd: - 100 000
1 person i arbeid: + 100 000

Dvs. at hvis man får en person fra uføretrygd til arbeid, så tjener man 200 000 i året. Hvor mye koster det å omskolere noen?

Nav dekker utdanning for inntil 100 000,- eller inntil 3 år. I alle fall var dette tallene i fjor.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Og så tror jeg ikke problemet er at det finnes så fryktelig mange svindlere i Norge. Problemet er jo at grensen for hva man selv kan ta ansvar for blir flyttet år for år og alle muligheter ligger til rette for at man skal slippe å betale for "pusterommene" og friperiodene sine selv: 60-åringen som blir rådet til å sykemelde seg det siste året før han pensjonerer seg fordi det er "mer lønnsomt" enn å gå av jobb før han er 62. Den gravide som sykemelder seg fra uke 14 seg fordi hun "bare er gravid to ganger i livet og ikke får noen takk for å slite seg ut." Læreren som inisterer på å ta hovedfag samtidig med full jobb fordi det er "verdt et forsøk" (mens alle rundt han vet at han så knapt henger med i 100 % stilling, spår en stjernesmell etter to mnd og får rett...) Det finnes tonnevis med sånne eksempler, dessverre, og jeg tror ingen av tilfellene nevnt over ser på seg selv som snyltere. Jeg tror heller ikke omverdenen vi beskrive slike tilfeller som snylting, men jeg mener alle er godt over grensen for hva enkeltindividet bør sponse selv. Det er iallfall slike eksempler som gjør at trygdeutbetalingene skyter i været, ( - jeg gir virkelig blaffen i statistikken- det er alltid mulig å finne en forskningsrapport eller en statistikk som underbygger eget syn) og jeg synes det er direkte pinlig å bo i et land der vi er så lite i stand til å ta vare på oss selv og bare er opptatt av å få mest mulig gratis. Jeg blir omtrent like pinlig berørt av å lese noen av innleggene i denne tråden som jeg ble av alle FB-oppdateringene i forbindelse med innsamlingsaksjonen; De som gikk ut på at man ikke burde hjelpe andre land så lenge man hadde pasienter på gangen på norske sykehus. Min stemme ved neste valg skal iallfall gå til det partiet som gir blaffen i sutrete nordmenn (men tar vare på de virkelig syke!) og tør å vende nesen sin mot folk med virkelige problemer.

Jeg er helt enig i alt du sier her, virkelig. Er noen i denne tråden uenig i det? Problemet kommer jo når vi skal bestemme hvem som er virkelig syke, og har virkelige problemer.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er det bare jeg som tenke på Valen her? Alle skal få..

Nei, nå er jeg ikke med. Var det et teit spørsmål?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Og det er selvsagt ikke greit, altså. Virkelig ikke. Men er løsningen at ingen skal få det?

Neida, selvfølgelig er ikke det løsningen. Men at det strammes inn ja. En ting er jo hvordan reglene er, og en ting er hvordan det praktiseres rundt omkring av både saksbehandlere og leger. Og det blir så forferdelig motstridende at virkelig syke skal slite og jobbe for å få det de skal ha som en enorm ekstrabelastning i en tung tid, samtidig som andre slipper unna med å ikke "gidde" eller sno seg i systemet for å få mest mulig, fordi det er mulig. Jeg synes det blir feil at staten skal sponse utdannelse for de som burde betale for det selv og at folk synes det i visse situasjoner lønner seg å gå på arbeidsledighetstrygd så lenge det passer dem, og for guds skyld, ikke push på folk jobb de føler seg hevet over. Og er det virkelig sånn at alle i et land må ha minimum 3 års høyskole/universitet for å kunne forsørge seg selv og barna sine?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Nei, men det er jo de friske som har det dritt på jobben som synes det er greit at NAV betaler for omskolering man egentlig burde betalt for selv. Det gjelder bare å være så "syk" i et år, så får man det.

Noen har det faktisk så dritt på jobben at de blir syke, ikke "syke", av det. I den gruppen finner man også en del selvmord og selvmordsforsøk. Helt uten gåsetegn.

Kanskje man skulle være flinkere til å stille krav den veien også? Hvorfor skal felleskassa alene dekke kostnadene når bedrifter ikke tar ansvar for tilstandene på jobb? Bør f.eks. NAV kunne kjøre regresskrav (for hele eller deler av kostnadene) overfor Fjompenisser AS dersom en ansatt der har blitt syk av å jobbe der?

Sitat:

Det er en alvorlig påkjenning å bli mobbet. Undersøkelser viser at de som blir eller har blitt mobbet gjennomgående har dårligere helse enn andre. Plagene er både fysiske og psykiske og kan oppstå selv lenge etter at mobbingen har opphørt.
Søvn- eller konsentrasjonsproblemer, depresjoner, irritabilitet og angst, stiv nakke, vonde skuldre, mageproblemer, hjerteklapp og hodeverk - dette er vanlige reaksjoner og noe man har krav på å få hjelp til å bli kvitt. Det samme gjelder de langtidsvirkninger som mange må slite med - de såkalte posttraumatiske plager.

http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=206982

Bare det alene er beregnet til å koste samfunnet rundt 30 milliarder i året.

Du mener kanskje ikke disse menneskene, men fordommene treffer så det svir der også, dessverre. Og ingen er sykmeldt i et helt år på egenmeldinger.

[Hannah]

Det er vel ingen hemmelighet at man, iallefall hos visse leger, kan få sykemelding bare man ber om det. Så det blir litt lettvint å si at alle som er sykemeldt av legen sin virkelig er syke. Noen er nok rett og slett arbeidssky.

[Lykken]

Det er da ikke fordommer jeg prater om, og jeg klarer å ha flere tanker i hodet samtidig. Det ene utelukker ikke det andre. Altså, veldig mange har ikke annet valg enn å bli uføretrygdet eller gå på arbeidsledighetstrygd osv, men mange snylter. Det at mange sliter på arbeidsplassen, med sykdom, kronisk eller ikke, utelukker ikke at man bør skjerpe inn på de som snor seg i systemet.

[Hannah]

...og så får jeg litt fnatt av overskriften på denne tråden.

Jeg ER ikke en kroniker, jeg har en kronisk sykdom. Jeg er meg, ikke sykdommen min.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Det er vel ingen hemmelighet at man, iallefall hos visse leger, kan få sykemelding bare man ber om det. Så det blir litt lettvint å si at alle som er sykemeldt av legen sin virkelig er syke. Noen er nok rett og slett arbeidssky.

Men da er det enkeltleger man må ta tak i. For å sykmelde i et helt år kreves det jo også litt mer av legen underveis også. Men i debatter som denne skulle man jo tro at annenhver fastlege var en slurvete slask som sykmeldte på bestilling. Jeg tror ikke problemet er så stort, spesielt ikke nå som legen må begrunne sykmeldingen mer etterhvert som ukene går.

[007]

Mobbekortet ("Jeg blir mobbet på jobben og dermed syk") er lett å bruke - også for de som ikke mobbes på jobben. Når man spiller ut mobbekortet, så har man så godt som vunnet, det er vanskelig å motargumentere for både bedrift, lege og NAV.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Det at mange sliter på arbeidsplassen, med sykdom, kronisk eller ikke, utelukker ikke at man bør skjerpe inn på de som snor seg i systemet.

Der er vi enige. Jeg tror bare at man gjør for mye skade dersom man kun fokuserer på å "gjøre trygd mindre attraktivt". Man rammer mange folk som virkelig trenger det for å luke unna noen som ikke gjør det. Og jeg tror heller ikke det er så veldig kostnadsbesparende for felleskassa totalt sett.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Mobbekortet ("Jeg blir mobbet på jobben og dermed syk") er lett å bruke - også for de som ikke mobbes på jobben. Når man spiller ut mobbekortet, så har man så godt som vunnet, det er vanskelig å motargumentere for både bedrift, lege og NAV.

Å bli syk er vel en ting som kan sjekkes.
Å bli sykmeldt "bare" fordi man mobbes, er det lov da?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Mobbekortet ("Jeg blir mobbet på jobben og dermed syk") er lett å bruke - også for de som ikke mobbes på jobben. Når man spiller ut mobbekortet, så har man så godt som vunnet, det er vanskelig å motargumentere for både bedrift, lege og NAV.

Det stiller jeg meg veldig tvilende til. Ingen blir sykmeldt fordi de blir mobbet. De blir sykmeldt for plagene de har fått som konsekvens av mobbingen. Det å bli mobbet er også for mange knyttet til såpass mye skam at det ikke er lett å si høyt.

Det skumleste er når folk prøver så lenge at de blir permanent uføre av det. Altså bør man være sabla forsiktig med å mistenkeliggjøre de som ytrer at de blir mobbet, eller gjøre lista for høy for at de kommer seg ut av situasjonen.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Det er vel ingen hemmelighet at man, iallefall hos visse leger, kan få sykemelding bare man ber om det. Så det blir litt lettvint å si at alle som er sykemeldt av legen sin virkelig er syke. Noen er nok rett og slett arbeidssky.

Kanskje for en uke eller to. Men blir man ikke gjennomskuet når man uten grunn ber om sykmelding for et år? Leger er vel ikke SÅ dumme, vil jeg tro.

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Kanskje for en uke eller to. Men blir man ikke gjennomskuet når man uten grunn ber om sykmelding for et år? Leger er vel ikke SÅ dumme, vil jeg tro.

Nei, men trenger det være vanskelig å lage seg en grunn? Jeg vet ikke jeg altså.
Det er jo vanskelig for en lege å vurdere psykiske ting? Diffuse ting som vondt i ryggen osv?

Jeg håper det er blitt vanskeligere å lure seg til sykemelding nå enn det var før.

[Hyacinth]

Jeg tror det er like vanskelig å lyve på seg psykiske plager som fysiske, dersom det er snakk om sykmelding over lang tid. Man sendes vel til utredning også, vil jeg tro.