Størrelse 42 - et problem eller helt greit?

[Katta]

Nå er det vel ikke så ille rent helsemessig å være lett overvektig med bmi 25-27, jeg mener til og med å ha lest at det er bedre enn å ha tilsvarende lav bmi. Om man trives med vekten er en annen sak. Og at befolkningen som helhet blir større er jo et problem da det medfører flere sykelig overvektige. Men om størrelse 42 er stort eller smått kommer jo an på hvem som skal inni klærne. Er du 160 høy og spedbygget, er du ganske stor hvis du må ha størrelse 42. Og de klærne sitter neppe pent heller selv om de er store nok. Er du 180 høy og kraftig bygget, er 42 en liten størrelse og man er tynn når man går inn i den.

Jeg er 170 høy og relativt kraftig bygget. For meg er 42 den størrelsen jeg trenger når jeg veier litt for mye. 40 er "størrelsen min" når jeg er rimelig normalvektig og har det bra med meg selv. Jeg har brukt 38 også, men det var pre-barn og da var jeg tynn. Når jeg trenger str 42 er jeg ikke spesielt fornøyd nei, da sitter ikke klærne bra selv om jeg får dem på meg.

[Blånn]

Jeg har ikke vært str. 42 noen gang de siste årene. Jeg er en 44. Kanskje, muligens om jeg går ned 15 kg vil jeg komme inn i 42. Jeg er såpass høy og bredskuldra at jeg drar over ryggen uansett.

Nå når jeg er en 44. Om 10 kg er jeg normalvektig...

[007]

42 er helt greit for min overkropp (jeg er breiskuldra med pupper), men en størrelse for mye for mage/rumpe/lår. Jeg er 173 cm.

Min søster, som er 162 cm, er overvektig når hun bruker str. 40.

Jeg er smashing i str. 42.

[Karamell]

Jeg er også smashing i 42 i overkropp og kommer antageligvis aldri under der med min bygning og høyde. Nå er jeg 44 i overkroppen og bikket nylig mot 46 og da må jeg ta tak. Nå er jeg nede igjen på 44, men drømmer om 42.

Årsaken til at jeg forholder meg kun til overkropp er at det er der min overvekt sitter. Jeg bruker nå ca 40 i bukser, men når jeg er 10 kg lettere bruker jeg 38 i bukser (og da altså 42 i topper).

[Smash]

Søsteren min er lekker i størrelse 42, mens jeg hadde blitt tykk om jeg hadde latt det gått så langt. For noen er 42 det rette, men det bør ikke være noen unnskyldning for meg sånn at jeg kan gafle innpå sjokolade og potetgull om kveldene.
Og her vi snakker om folk som har et sunt og normalt forhold til mat, ja?

[Obelix]

Opprinnelig lagt inn av Fibi, her.

Hadde jeg kommet oppi 42 så hadde jeg grått. Lykketårer.

SIer meg vel egentlig bare enig i denne.

Ellers kommer det vel an på kroppsfasong osv.
Jeg kjenner både de som hadde sett bælfeite ut og de som hadde sett helt skrapa ut i str.42.

[Teflona]

Jeg er 40-42 i overdeler, 36-38 nede, så jeg dekker de fleste størrelser. Jeg har vært oppe i 44 oventil og 40-42 nede, da var jeg for tung. Min ideale vekt bør være 38-40 oppe og 36 nede. Men en 42-str er ikke en 42-str i alle butikker, altså...

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det er en avsporing fra en tråd om ekstrem overvekt hvor det ble sagt at noen ikke burde tillate seg å passere størrelse 42. Noen mente at ingen burde det, noen mente at de fleste ikke burde det, noen mente at 42 var smått, noen mente at befolkningen generelt burde være mindre enn dette.

Men siden det blir bare rot å diskutere den graden av vekt sammen med 60 kg for mye så ville jeg lage en egen tråd for moderat overvekt. Noe humoristisk påpekt med samme størrelse som den omdiskuterte.

(For ordens skyld så ville jeg vært altfor, altfor tynn i 42.)

Er det bare jeg som leser dette som at det var meningen å diskutere moderat overvekt, ikke klesstørrelser?

[Inagh]

Kommer jeg noensinne ned i str. 42 igjen, skal jeg være overlykkelig.

[Trixie]

Det kommer jo selvsagt ann på hvordan man er bygd.
Mitt problem sitter i hodet mitt, og har ikke noe med hvilken str jeg bruker, jeg er like misfornøyd med kroppen min uansett.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Er det bare jeg som leser dette som at det var meningen å diskutere moderat overvekt, ikke klesstørrelser?

Skal man ikke bare lese overskrifta, da?

[Bille]

Jeg synes dette var en merkelig avsporing. Det var da ingen i den andre tråden som mente at str. 42 på generelt grunnlag tilsvarer overvekt.

[Pia]

Jeg er definitivt overvektig i str 42 selvom jeg er 170 høy. Ikke fedme, men overvektig ja. Nå er jeg 38 på overkroppen og 40 nede og har rett under 30 i fettprosent. ()

[Malama]

Bille, så er det da vel som jeg siterte også skrevet at det er: Noe humoristisk påpekt med samme størrelse som den omdiskuterte.

[Bille]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Bille, så er det da vel som jeg siterte også skrevet at det er: Noe humoristisk påpekt med samme størrelse som den omdiskuterte.

Hæh? Ok, jeg skal lese en gang til.

[Harriet Vane]

Mine pupper krever av og til str. 42. Jeg er 160 og fin og flott.

[mkj]

Jeg har i alle år vært str 42/44. Jeg er ikke happy med det og synes jeg er for stor. Og det selv om jeg jo ser at andre er større. Men jeg forbeholder meg retten til å være misfornøyd med en dvask og utrent kropp, selv om det finnes folk som er verre ute enn meg. Dette er da snakk om at JEG er misfornøyd med MIN kropp, ikke noe mål på hvordan andre bør forholde seg til sin.

Det vil jo omtrent alltid finnes noen som er mye større, er man 25 kg for tung så kan en jo tråkke de som er 50 kg overvektig på tærne.

Sånn generelt synes jeg ikke det er ille med størrelse 42, men jeg ville ha vært mye mer fornøyd med meg selv, om jeg kunne komme meg i form, få et normalt kosthold og det å kunne gå inn i en hvilken som helst butikk og finne en bukse som passer.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

42 er helt greit for min overkropp (jeg er breiskuldra med pupper), men en størrelse for mye for mage/rumpe/lår. Jeg er 173 cm.

Min søster, som er 162 cm, er overvektig når hun bruker str. 40.

Ja, nettopp.
Det er ganske vanskelig å diskutere størrelser synes jeg. Jeg har også noen venninner som helt klart ville vært overvektig om de skulle bruke str 42, mens jeg er forholdsvis slank (men ikke tynn) i samme str.

[ElinM]

Jeg ville vært lett overvekting i str 40. En annen ulempe når klesstørrelsen kryper oppover er dessuten at klærne blir altfor side for meg.

Jeg ønsker å unngå at vekta kryper oppover, og dersom den gjør det er det best å ta fatt i det først om sist. Min bestemor døde av hjerteinfarkt i en alder av noen og femti, kraftig overvektig, og med diabetes. Min mor har også utviklet kraftig overvekt og hun sliter med høyt blodtrykk som er vanskelig å regulere. Å unngå å bli overvektig, om det så er snakk om moderat overvekt, er et helsespørmål for meg. Om jeg greier å holde vekta på sikt, vet jeg ikke. Min mor ble overvektig først i godt voksen alder, og jeg er redd jeg kan være arvelig disponert for det samme.