Invitasjon til fest

[Blondie]

Jeg er enig med Skilpadda i at sms er veldig uformelt, men det er heller ikke derfor jeg reagerer på en FB-invitasjon. Jeg tenker mer på tilgjengeligheten. Men altså, jeg boikotter ikke et arrangement jeg har fått nyss i selv om jeg ble invitert på FB. Jeg er jo ikke helt sprøyte gal.

[Acsa]

I min omgangskrets inviteres det mye til fest på FB, så jeg er vant med det. Vi har også gjort det, men vi vet jo hvilke venner som sjelden er på FB, så dersom de ikke har svart på de første dagene sender vi en sms eller e-post i tillegg.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Synes du SMS er mer personlig, og mer passende til et formelt selskap, enn en FB-invitasjon? Hvorfor i all verden? Unnskyld, det var ikke meningen å høres kritisk ut, det var bare så pussig. En SMS (særlig en som åpenbart er sendt til mange) ser jeg (vanligvis) på som det aller mest uformelle og "slengt av gårde" av alle måter å invitere noen på. Kanskje mye fordi de er så korte og fordi det bare er tekst i dem; en mail eller FB-invitasjon kan jo ha bilder og forskjellig annet i seg.

Det jeg mente var vel egentlig:

Sitat:

men jeg foretrekker likevel å få en invitasjon i posten dersom det er et mer formelt selskap eller en sms om det er mer uformelt, det føles mer personlig på en måte.

Det går fort i svingene når man bare skriver innlegg under amming. Jeg veit ikke om presiseringen gjorde det mindre pussig?

Ja, sms er en uformell invitasjonsform. Jeg mente altså ikke å hevde noe annet! Grunnen til at jeg foretrekker sms framfor FB-invitasjoner har nok med tilgjengelighet å gjøre - jeg har tidligere opplevd å bli invitert til tilstelninger sånn i forbifarten, med beskjed om at detaljene fantes på Facebook. Når jeg da ikke hadde FB-profil og ikke ønsket å ha det, så fikk jeg altså aldri disse detaljene.

I dag har jeg FB-profil, men oppfatter fortsatt sms som langt mer personlig enn en FB-invitasjon. For tiden er jeg mye hjemme og sjekker FB oftere enn telefonen, men vanligvis er sms min arena. Jeg har med telefonen overalt, sms-er ser jeg stort sett så fort de kommer, eller i alle fall i løpet av dagen. Telefonnummeret mitt står ikke i katalogen, så de som har det har det stort sett fordi jeg ønsker at de skal ha det. Selv om en sms er "massepublisert" oppfatter jeg den som mer personlig fordi den er sendt til mitt telefonnummer og når meg der jeg er.

En FB-invitasjon blir litt som om jeg skulle hatt hytte på et hyttefelt, naboen ønsket å invitere til grillfest og så leverte ut invitasjoner til hver hytte i stedet for å sende dem i posten. Sikkert fint for ham og de naboene som bruker hytta hver uke - ikke så fint for dem som bare bruker hytta fire ganger i året. Hvis man vil be noen, så prøver man vel å nå dem der de er?

Ingen skade skjedd om man får en egen påminnelse fordi man ikke har svart på den første invitasjonen - de gangene det har skjedd meg har beskjeden imidlertid kommet så sent at jeg har tenkt at vedkommende ikke syntes det var så nøye om jeg kom eller ikke.

[tiddelibom]

Nei, det er ikke noe fullgodt alternativ. Men det er en fin greie når det kommer til planlegging av arrangementer.
Vi skal ha gjenforeningsfest etter 9. klasse nå om et par uker, og det hadde vi neppe fått til uten Facebook. De vi ikke fant der, ringte vi til eller sendte brev til.

[Miromurr]

Det eneste alternativet som er fullgodt er å snakke med folk for å forsikre seg om at invitasjonen er mottatt og oppfattet. Jeg har gått glipp av flere invitasjoner fordi posten ikke har kommet fram (), og det er litt synd. Ellers er det det samme for meg hvordan jeg blir invitert, brev, epost, telefon, SMS og facebook er alle glimrende alternativer synes jeg.

[Bomull]

FB er ikke stedet å invitere meg til ulike events altså, eneste jeg kan forstå og synes er ok hva gjelder formidling og invitasjon mm. er nå når vi skal ha 10 års reunion med vgs - da er FB en fin arena, men selv her har det blitt sendt ut invitasjoner også skriftlig!

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Det går fort i svingene når man bare skriver innlegg under amming. Jeg veit ikke om presiseringen gjorde det mindre pussig?

Jepp, da skjønner jeg det bedre.

Jeg skjønner ellers selvsagt godt at det er dumt å invitere folk på Facebook når de ikke er på Facebook. Man må invitere folk "der de er", som du sier. Men gitt at man passer på å få med dem som ikke er på Facebook, eller som av andre grunner ikke får med seg FB-invitasjoner, så synes jeg ikke det er noe galt i formen, som jeg fikk følelsen av at flere her synes. Jeg synes altså ikke det er noe "upassende" i å legge invitasjoner på FB i stedet for å sende dem til den enkelte - jeg synes det er veldig greit med ting som ligger på web, fordi man så lett kan slå det opp igjen dersom man lurer på noe og fordi man kan nå det fra hvor som helst i verden (og fordi det er så veldig greit å legge til mer informasjon på den måten). En annen måte ville jo være å legge informasjonen på en webside og sende link til denne på mail til folk, det er jo teknisk sett omtrent det samme, men det er mye enklere å gjøre det via FB.

[Maverick]

Jeg er et sånt menneske som går glipp av FB-invitasjoner. Slett ikke fordi jeg ikke er jevnlig på FB, men fordi de tre millioner invitasjonene har en tendens til å bli ignorert.

[him]

Jeg kommer bare det er fest!
Neida, men jeg synes ikke media er det viktigste, klart at FB kjennes litt uvant nå, fordi det er nytt. E-mail tror jeg bare det er gamle damer og herrer som driver på med (sorry, litt sleivete, men e-mail tror jeg er ut som personlig kommunikasjonsmedium. I arbeidssammenheng blir det nok å leve lenge.)

[Maverick]

Næsj, jeg privmailer hele tiden.

[Tallulah]

Jeg går også glipp av invitasjoner på FB. Det er mye fordi jeg jobber med kultur, og mange venner og kolleager bruker FB til å spre info om arrangementer. Så jeg får mellom 5-20 invitasjoner til alt mulig rart i uka. Da forsvinner lett en bursdagsinvitasjon innimellom.

[Olifant]

Jeg ville ikke drømt om å bruke det til feks bryllup eller konfirmasjon.
Jeg bruker det derimot til vår årlige 17. mai frokost. Det er genialt til den type sammenkomst som vi har da. Alle er nysgjerrige på hvem som kommer og kan sjekke det selv, og så skriver folk på veggen etterhvert som de har bestemt seg for hva de skal ha med av bidrag til koldtbord etc. De som evt ikke er på FB eller som jeg ikke hører noe fra etter å ha sendt ut invitasjoner får en sms eller en mail. Men dette er jo altså snakk om en årlig happening som de fleste vet de er invitert på uansett, selv om jo gjestelista endrer seg noe fra år til år.

[ingling]

Er det nå jeg skal fortelle at vi er ville og gale og har invitert til bryllup på FB?
Neida, ikke egentlig. Til det ordentlige bryllupet, den dagen vi gifter oss og skal ha middag med familie og sånn har vi laget papirinvitasjoner og sendt dem i posten. Til vennefesten vi skal ha en måneds tid seinere derimot, har vi brukt FB til å invitere de aller fleste. Det er veldig vanlig i vår omgangskrets, så det ser ut til å ha fungert fint - over seksti påmeldte så langt. Til de som ikke har FB eller som vi vet ikke bruker det sender vi mail i stedet eller i tillegg, og vi har presisert i FB-eventen at partnere er velkomne. De som ikke har svart når det nærmer seg mer tar vi nok kontakt med på annet vis. For meg funker FB-invitasjoner kjempefint, men når jeg inviterer selv tar jeg selvsagt hensyn til hvem jeg inviterer og velger form deretter. Jeg lar jo ikke være å invitere folk fordi de ikke er på FB! Det synes jeg er sært.