Hvor "sterke" argumenter må til for å få velge kirkelig vs. borgerlig konfirmasjon?

[amor]

Her kom også informasjonen i postkassen sist uke. Barn nr 2 er konfirmant neste år. Han sa enkelt i forbifarten at han hadde bestemt seg. Du får sette av 7.mai neste år, mamma! Det er da den borgelige konfirmasjonen har sin festdag her hvor vi bor.

Vel! Han hadde tenkt igjennom dette og tatt et valg. Jeg gleder meg over det!

Storesøster, som var konfirmant sist år, valgte også den løsningen. Om dette har påvirket hans valg, vet jeg ikke. Det viktigste er uansett at han tar et reflektert valg. Det gleder meg.

Selv valgte jeg også borgerlig konfirmasjon i sin tid. Som en av to fra min skole! Jeg argumenterte lenge og vel husker jeg, og opplevde sermonien i Oslo rådhus som helt fantastisk.

[Dronningen]

Mens jeg følte forventningen lå til kirkelig konfirmasjon, og følte det hele som litt ydmykende. Da jeg ble 19 og tøff nok i trynet til virkelig å stå for det jeg mente, meldte både jeg - og mannen - oss ut av statskirken. Skulle derimot ønsket at foreldrene mine ikke hadde vært så tydelig om hva de syntes noe om i forkant. Det hadde vært viktig støtte for en tenåring som forsøker å finne sin plass i verden.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes man "burde" ha sterkere overbevisning for å velge et religiøst rituale enn et ikke-religiøst rituale. Sånn ellers så synes jeg selvsagt dette er noe ungene må velge selv. Er ikke noe av poenget med konfirmasjon å markere at de er gamle nok til å ta livssynsvalg selv?

For en som er ateist er det sikkert naturlig å hevde at man bør ha en sterkere overbevisning for å velge en religiøs opplæring enn en sekulær (jeg bruker bevisst ikke rite her siden jeg mener at konfirmasjon som rite ikke har noen stor religiøs betydning). I en familie hvor verdensbildet er religiøst og hvor religion er en del av hverdagen tror jeg lett det kan virke helt motsatt.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

For en som er ateist er det sikkert naturlig å hevde at man bør ha en sterkere overbevisning for å velge en religiøs opplæring enn en sekulær (jeg bruker bevisst ikke rite her siden jeg mener at konfirmasjon som rite ikke har noen stor religiøs betydning). I en familie hvor verdensbildet er religiøst og hvor religion er en del av hverdagen tror jeg lett det kan virke helt motsatt.

Det kan du si - i en slik familie og/eller kultur vil man jo allerede ha, per default, en sterk overbevisning for det religiøse. Å velge noe annet enn det folk tar for gitt betyr alltid at man blir stilt til ansvar for valget på en annen måte enn om man velger det vanlige. (Og jeg snakket selvsagt om hva "man burde" ut fra hvordan jeg selv tenker, ja, ikke som en generell regel, men det skjønte du jo. )

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Helt enig. Hvis humanistisk konfirmasjon er å late som så vil jeg si at kirkelig konfirmasjon uten å tro er hakket verre.

.

Jeg synes det i det hele tatt er rart å snakke om å "late som" i noen av tilfellene.
Hadde noen av konfirmasjonsformene vært det jeg kaller "ekte riter" av religiøs/ateistisk betydning hadde jeg kanskje kunne snakket om å late som. Verken humanistisk eller kirkelig konfirmasjon legger opp til et aktivt trosvalg. (med mindre man ikke er døpt)

[Bokormen]

Jeg tror også det kan være tøft å gå tvert imot hva slekta forventer - ikke nødvendigvis som i at de dikterer og styrer, men i en del familier er det nesten tatt for gitt at "vi gjør det slik."

Dessuten er det urovekkende mange mennesker som aldri reflekterer stort over ting, selv om de er langt over konfirmasjonsalder.

[Canisa]

Min far har gitt beskjed om at han ikke kommer i en borgelig konfirmasjon, og at storebror heller ikke får noen gave dersom han velger å konfirmere seg borgelig. Dette har han sagt til meg og mannen, men jeg kommer til å si at han får være voksen nok til å fortelle storebror det også.
Min eldste niese er like gammel som storebror, og skal visst konfirmere seg kirkelig. Mamma har allerede bestilt bunad til henne ...

Jeg får uggen smak i munnen og vondt i magen av hele greia.

[Polyanna]

Kirkelig konfirmasjon er tross alt heller ikke mer enn at man velger en innføring i kristen etikk, samt å bli bedt for i en seremoni.

Det er ikke noe hyklerisk i å velge å bli bedt for, selv om man ikke tror.

Jeg er så rar at jeg setter pris på forbønn, jeg, selv om jeg er aldri så ikke-troende. Jeg opplever det som en sterk følt velvilje og omsorg.

Nå tviler jeg på om den jevne fjortis tenker sånn på det, da.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Canisa, her.

Min far har gitt beskjed om at han ikke kommer i en borgelig konfirmasjon, og at storebror heller ikke får noen gave dersom han velger å konfirmere seg borgelig. Dette har han sagt til meg og mannen, men jeg kommer til å si at han får være voksen nok til å fortelle storebror det også.
Min eldste niese er like gammel som storebror, og skal visst konfirmere seg kirkelig. Mamma har allerede bestilt bunad til henne ...

Jeg får uggen smak i munnen og vondt i magen av hele greia.

Slike usympatiske voksne trenger man jo egentlig ikke. Hadde noen i familien min sagt noe slikt og gjort forskjell på barna, så hadde det vært kroken på døra altså. Da er man bra hestkuk, for å bruke et kjent uttrykk der jeg kommer fra, og det hadde blitt formidlet til mitt barn også på den måten. Velger du bort barnebarnet - for det er er jo det personen gjør - for noe sånt piss, ja da er du ikke mye til bestefar. Voksne skal vite bedre. Jeg forventer (ja vi har diskutert det ordet før) at voksne skal vite bedre.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Canisa, her.

Min far har gitt beskjed om at han ikke kommer i en borgelig konfirmasjon, og at storebror heller ikke får noen gave dersom han velger å konfirmere seg borgelig. Dette har han sagt til meg og mannen, men jeg kommer til å si at han får være voksen nok til å fortelle storebror det også.
Min eldste niese er like gammel som storebror, og skal visst konfirmere seg kirkelig. Mamma har allerede bestilt bunad til henne ...

Jeg får uggen smak i munnen og vondt i magen av hele greia.

Sånt er veldig trist. I slekta mi skjedde akkurat det samme, men med motsatt fortegn (ei som nektet å komme i noen kirkelige feiringer i familien og kun møtte opp hos dem som feiret humanistisk).

Jeg tror det er best å være åpen overfor konfirmanten på dette og snakke om at det er bestefars problem først og fremst og plassere ansvaret der. At det er leit er helt sikkert, men jeg tror en fjortenåring er voksen nok til å se at det er bestefar som dummer seg ut og som er urimelig. Besteforeldres vranghet skal ikke ligge til grunn for et valg.

[Maverick]

Mine barn skal få velge selv. Selvfølgelig.

[emm]

Dette bør de selvsagt velge selv. Jeg synes egentlig at det er et paradoks at de jeg kjenner fra menigheten vår er veldig opptatt av at ungdommen selv må finne ut av dette, og velge det som føles rett for dem. Derimot hører jeg om foreldre som ikke har satt en fot innenfor kirken sidene barna deres ble døpt sette hardt mot hardt i prossessen; enten konfirmasjon i kirken eller ingen fest av noe slag.

Det er ved slike anledninger man bør kjenne godt på at man ikke eier barna sine, man har dem bare til låns.

[Guava]

Jeg tror forresten også at en del konfirmantlærere er ganske obs på om konfirmanter deltar under press eller ei. Det er som oftest lett å gjennomskue og da er det naturlig å ta det opp med heimen. Å skulle tilbringe et helt skoleår sammen med noen som ikke ønsker å være med er noe jeg ser for meg som svært problematisk.

[Flubby]

Opprinnelig lagt inn av Canisa, her.

Min far har gitt beskjed om at han ikke kommer i en borgelig konfirmasjon, og at storebror heller ikke får noen gave dersom han velger å konfirmere seg borgelig. Dette har han sagt til meg og mannen, men jeg kommer til å si at han får være voksen nok til å fortelle storebror det også.
Min eldste niese er like gammel som storebror, og skal visst konfirmere seg kirkelig. Mamma har allerede bestilt bunad til henne ...

Jeg får uggen smak i munnen og vondt i magen av hele greia.

Jeg kjenner jeg blir mektig irritert på slike holdninger. Vi hørte også en slik slengbemerkning i forbindelse med vår "konfirmasjon" som skal avholdes, men vi sendte invitasjon uansett, og jammen takket de ikke ja likevel. Heldigvis. Mannens familie er veldig reale, der har alle nieser og nevøer fått lik gave uavhengig om hvilken type konfirmasjon, eller ikke, de har valgt. Å straffe en ungdom for å ta et gjennomtenkt og voksent veivalg med tanke på livssyn selv om det bryter med ens eget, er ikke bare smålig, men ganske slemt også, synes jeg. Jeg selv ble konfirmert på feil grunnlag i min tid, det var ikke lite ekkel smak i munnen jeg hadde der jeg sto i hvit kappe i kirka og løy så det rant for presten, familien og andre frammøtte, men hva gjorde man ikke for oldeforeldrenes sjelefred, og et bugnende gavebord?

[Canisa]

Min søster mener at han bare prøver å "skremme meg" slik at jeg skal presse storebror til å velge kirkelig konfirmasjon. Jeg trodde virkelig min far kjente meg bedre enn det ...

[Polyanna]

Flubby: Hvordan føler du at du løy? Man avkreves jo ikke noe løfte?

[Flubby]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Flubby: Hvordan føler du at du løy? Man avkreves jo ikke noe løfte?

Bare det å stå der i kirka, i hvit kappe, og bekrefte dåpen. Måtte lese noen linjer fra nye testamentet også. Det føltes bare veldig, veldig feil.

[Polyanna]

Man bekrefter jo ikke dåpen? (Hvis du ikke er VELDIG gammel, da. )


(Men jeg ser at det føles feil ut for det, altså, hvit kappe og det hele, når konteksten er så "troende". Men det ER bare en forbønnshandling, altså)

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

(Men jeg ser at det føles feil ut for det, altså, hvit kappe og det hele, når konteksten er så "troende". Men det ER bare en forbønnshandling, altså)

Jeg skjønner godt at det kan føles hyklersk for en ikke-troende og ikke-postivt-innstilt å delta i et religiøst rituale (eller en religiøs seremoni, eller en religiøs sammenheng, eller hva man nå kaller det) i såpass stor grad som man faktisk gjør ved å stå i hvit kappe og lese høyt fra Bibelen. På samme måte som jeg skjønner at det kan føles hyklersk å gifte seg i kirken dersom man ikke er religiøs. Jeg er enig med deg for eget vedkommende og synes ikke selv det er noe "galt" i å stille seg til disposisjon for en forbønnshandling dersom man ikke er fiendtlig innstilt til det hele, men jeg kan godt forstå at andre føler det annerledes.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

For en som er ateist er det sikkert naturlig å hevde at man bør ha en sterkere overbevisning for å velge en religiøs opplæring enn en sekulær (jeg bruker bevisst ikke rite her siden jeg mener at konfirmasjon som rite ikke har noen stor religiøs betydning).

En annen ting, som jeg kom på i etterkant: Jeg tenkte ikke primært på opplæringsdelen, men på det seremonielle. Ved å delta i en ikkereligiøs seremoni frasverger man seg jo ikke noe religiøst, så det trenger ikke være et "motvalg", hvis du forstår hva jeg mener. Men akkurat ved konfirmasjon er det jo et enten-eller-valg - velger man humanistisk konfirmasjon, så velger man samtidig bort den kristne konfirmasjonen. Og det kan jeg forstå at kan sees som et sterkt signal og et alvorlig valg. Jeg tenkte nok bare på det at det å delta i et konfesjonsnøytralt rituale er mer, ja, nøytralt enn å delta i et religiøst rituale. Men jeg skjønner godt poenget ditt når man ser på det som et veivalg og et valg av opplæring.