Er du kristen?

[Imma]

De fleste kristne jeg kjenner/ har kjent har ikke et slikt syn på himmel og helvete. Helvete er fravær av Gud. Himmel er tilhørighet med Gud. Svovelpredikanter har jeg kun opplevd på TV/film. Ikke har jeg opplevd noe påbud eller press om å frelse noen heller. Kanskje jeg ikke er kristen?

Jeg har heller ikke møtt en live person som tror på helvete. Ikke som jeg vet ihvertfall.

[Maverick]

Jeg er definitivt ikke kristen.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg har heller ikke møtt en live person som tror på helvete. Ikke som jeg vet ihvertfall.

Jeg kjenner massevis, flest katolikker da.

[Minerva]

Hå hå. Himmel og helvete? Jo det har jeg møtt noen som tror på. Søkende Cille ville i 13-14 årsalderen vite mer. Hun spurte sin religionslærer om dette med himmel/helvete. Læreren hadde nemlig sagt at det å være kristen, det var å si ja til Jesus. Og sa man ja ville man bli innviet i himmelriket og få evig liv. Cille spurte så læreren etter en time: Hva så hvis jeg bruker livet mitt på å være så god jeg kan mot alle jeg møter? Kommer jeg da i helvetet fordi jeg ikke har sagt "ja til jesus"? Mens en, tja si en familiefar som slår barna sine og er ond mot sin kone, han kommer til himmelen fordi han er personlig kristen, aktiv i en menighet og gitt tydelig uttrykk for at han har "sagt ja til Jesus"?

Jeg glemmer aldri da religionslæreren min så meg inn i øynene og sa at, ja han oppfattet at det var sånn. Jeg kom i helvetet, familiefaren i himmelen.

Dette førte bl.a. til borgerlig konfirmasjon.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg har heller ikke møtt en live person som tror på helvete. Ikke som jeg vet ihvertfall.

Jeg vet i hvert fall en. H*n skremte i tillegg vettet av sønnen min med en detaljert skildring av pinslene i helvete som vil møte dem som ikke tror på gud når de dør. Glupingen min - som var ca 5 da det skjedde - klarte selvsagt å koble fra disse skildringene til at jeg ikke tror på gud, og var fra seg av skrekk for det som skulle til å skje med meg når jeg dør.

[Pelikan]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg stemte usikker/sånn halvveis. Jeg blir mer og mer tvilende, og har nok beveget meg fra å være troende til å bli agnostiker.

Er i den gaten jeg også.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

En ting vet jeg og det er at det kan være fryktelig kaldt i Gehenna. Den gang jeg var der var det sludd og kraftig vind.

Da veit jeg med andre ord hvor jeg blir plassert om det er noe i teorien om et helvete... Jeg blir satt i en avkrok av Gehenna, hvor en eller annen smådjevel spiller torader 24-7.

[Irma]

Kanskje jeg allerede har vært i Gehenna? Jeg har nå iallefall snoket rundtomkring i området Jerusalem/Betlehem. Noterer uansett varm vindjakke på lista, sånn i tilfelle.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg regner med at det er meg du igjen mener er hånlig og respektløs, men jeg har aldri sagt at jeg sitter på den hele og fulle sannhet. Hvorfor trekker du det inn? Jeg har sagt jeg tror på vitenskapen, og der hører hverken gud eller nissen hjemme.

Neineinei, jeg mente generelt, Safran. Jeg har vært borti de mest absurde utsagn mot religiøse både på nett og i RL.

[kiki]

Ja, jeg er kristen. Jeg tok ganske så avstand fra det i min ungdomstid, men har nå funnet tilbake troen igjen.

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Jeg er kristen og full av tvil.

Jeg tror ikke det er mange kristne som ikke tviler innimellom. Jeg er full av tvil jeg og.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Der er du inne på noe viktig, Irma. For det fins millioner av religiøse i verden, og med kraftig motstridende lære. Noen må jo nødvendigvis ta feil? Hvis det i det hele tatt er noen som har rett?

Og akkurat derfor blir det helt feil for meg personlig å ha en religion. Fordi jeg ved å ha en religion dermed forkaster alle andre som bullshit. MIN religion er rett, liksom. Jeg tror på mye rart, men vil ikke ha en bestemt religion, egentlig tror jeg verden hadde vært et mye bedre sted uten religioner.

[Finni]

Jeg er kristen.

Jeg har repekt for at ikke alle har samme opfattnig som meg, og kjenner jeg blir både flau og sint når jeg leser om opplevelsen gutten til Stompa. Jeg tror ikke det er mulig å presse ekte tro på noen.

[Rug]

Hattifnatten har beskrevet mange av mine tanker. Jeg er kristen, og om min tro/utøvelse skal settes i en bås, hører jeg vel til blant det som oppfattes som konservativ Bibeltolkning.

Jeg har også en del studiepoeng innenfor kristendom og apologetikk, men jeg er ikke herdet nok til å kaste meg ut i diskusjoner på FP - til det er troen min for tett knyttet til min personlighet og min identitet til at jeg klarer å holde distanse og en klar tanke når jeg skal forsøke å formulere svar.

Det har nok flere grunner, to av de viktigste for meg er 1. at jeg er litt for redd for å bli "tatt i feil", at jeg blir misforstått på grunn av dårlig diskusjonsteknikk. Det er mange flinke debattanter her, som både behersker språk og emne. 2. At jeg feiler i å holde hodet kaldt når min tro blir beskrevet som pisspreik. Jeg tror jeg er ærlig når jeg sier at det selvsagt er greit for meg at noen mener det, er man ateist, så er det jo bare fanteri det jeg sier. Problemet er som sagt at det for meg blir lett å trekke konklusjonen at jeg er tanketom og "bare trenger en krykke", til tross for at jeg i en hver annen setting er klinke klar på at det er langt mer enn som så bak troen min.

Jeg må nok innrømme at det også river godt når det hevdes at det ikke er mulig å være kristen og samtidig tro på vitenskapen, men det er nok mest fordi jeg og langt de fleste kristne med meg har gjort en alt for dårlig jobb med å vise for andre at det finnes gode og relevante argumenter for en kristen tro langt ut over at det "føles godt". Jeg kjenner på sett og vis på et ansvar jeg ikke våger å ta på meg.

En siste sak: jeg undres litt over at det er vanskelig å forstå logikken bak misjonstanken? Sett bort i fra himmel og helvete-perspektivet: dersom jeg har oppdaget noe jeg vet at andre vil nyte godt av, er jeg selvsagt ivrig på å dele det. Kristentroen har tilført mitt liv uendelig mange gleder, og jeg unner andre å oppleve det samme (vær med meg her, jeg sier ikke at ikke-kristne ikke har gode liv).

Dette er sannsynligvis noe av det mest personlige jeg har delt på nett, jeg kommer muligens til å slette - så vær vennlige å ikke sitér.

Nei.

[Hondacrv]

Ja, jeg er kristen.

[iBam]

Nei. Jeg liker ikke å binde meg til en spesifikk religion. Jeg tror på at det er mer mellom himmel og jord enn vi kan se og forstå

[Hondacrv]

Rug, fikk ikke prikket, mye klokt du sier her.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Hondacrv, her.

Rug, fikk ikke prikket, mye klokt du sier her.

[Irma]

Rug, jeg har problemer med misjonering generelt. Jeg liker diskusjon og erfaringsutveksling, men når det bikker over til misjonering a la oppsøke fattige land for å frelse dem og gi dem litt mat i samme slengen, og det å ringe på døra mi og mase, da kommer piggene ut. Hvis jeg skal være litt generaliserende og sette litt på spissen så synes jeg misjonering er usympatisk, slitsomt, nedlatende og "jeg sitter på sannheten - det gjør ikke du-aktig". Dette gjelder i grunn på alle områder. Jeg synes en del lavkarbofantaster kan være misjonerende (Staten vil oss vondt! Ernæringsekspertene er korrupte! Lavkarbo er det eneste for alle!), jeg synes vaksinemotstandere kan være misjonerende og jeg synes det samme om kristne som bedriver misjonering. Mitt inntrykk er at misjoneringen historisk sett er knyttet til å omvende folk som har en kjip hverdag. Alt fra sultne folk i u-land, til narkotikaavhengige nordmenn. I slike tilfeller er grensen hårfin mellom utnytting og det å gjøre folk en tjeneste.

Jeg leste en diskusjon på verdisyn.no for litt siden angående jordskjelvet på Haiti, og ble rett og slett kvalm. Det dreide seg om Pat Robertson og hans sterke antydninger til at Haiti kan takke seg selv for det grusomme jordskjelvet, siden ledere fra fordums tid inngikk en pakt med djevelen. Her sto to fronter steilt mot hverandre, de som støtter Robertson (Jan Aage Torp blant annet) og de som synes Pat Robertson er en idiotisk ekstremist. Men også blant de sistnevnte ba man om at Haiti måtte bli kristnet og se lyset, men som sagt - Robertson var ufin. Ekstremister (etter mitt syn) kjørte på med argumenter om at kun kristne land har det bra her i verden, og at de landene som ikke slutter seg til kristendommen går det ræva med. Dette synes jeg er en ganske parallell greie med "Alle som ikke tror på Gud fortjener helvete". Litt sånn Carola: "Rikdommen har kommet til meg fordi jeg tror på Gud og fortjener det." Urk!

Jeg vil gjerne la meg opplyse vedrørende kristendom og tro, men ikke via misjonering. Hvis Rug eller andre føler seg kallet til å gjøre meg mer vennligstilt overfor misjonering så er det selvsagt velkommen.