Er du kristen?

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men er det viktig hvem/hvs som gjorde det?
Om det føles rett for meg å velge å tro at det var Gud, mens det føles rett for naboen å tro det var Allah, mens for den tredje naboen er det rett å tro det var skjebnen, mens naboen nedenfor tror det er oppspinn saå spiller det vel ingen rolle?
Om en opplevelse bare er i hjertet eller et faktisk "mirakel" kan ikke jeg skjønne at er viktig? Det er opplevelsen som teller, ikke opphavet til den.

For min del spiller det ingen rolle om det er placebo, Snåsamannen eller ens religion som gjorde utslaget.

Det som spiller en rolle for meg er om noen forteller meg at manglende utslag hos meg kommer av at jeg selv ikke tror. Det er ikke greit.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Mauser, her.

Selvsagt er ikke alt oppdaget. Det aller meste er antakelig ikke oppdaget. Det er velkjent at elektriske støt i kombinasjon med narkose kan fremkalle sterke religiøse opplevelser hos mennesker. Derfor blir det for meg så banalt når noe man ikke forstår (sterke opplevelser, helbredelser etc) blir forklart med Gud (Allah, Vishnu, Odin, whatever).

Det er også velkjent at mange har sterke religiøse opplevelser uten elektriske støt eller narkose. Det blir derfor like banalt å avfeie at det kan være knyttet til noe åndelig/Gud/ whatever.

[safran]

Der er du inne på noe viktig, Irma. For det fins millioner av religiøse i verden, og med kraftig motstridende lære. Noen må jo nødvendigvis ta feil? Hvis det i det hele tatt er noen som har rett?

[Mex]

Er på linje med Mauser og Safran her..
Nei, jeg er ikke kristen.
Folk må gjerne tro på det de vil, men jeg er i mot misjonering og forkynning.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Der er du inne på noe viktig, Irma. For det fins millioner av religiøse i verden, og med kraftig motstridende lære. Noen må jo nødvendigvis ta feil? Hvis det i det hele tatt er noen som har rett?

Så lenge vi ikke kan bevise verken det ene eller andre vil vel alle tviholde på at sin tro er det som er riktig? Og at da andre tar feil..

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Litt på siden av hovedtemaet, men det som fascinerer meg er at så mange har hatt opplevelser som gjør at de bastant mener at det er Gud/Allah/hvem det måtte være som har vist sin kraft. Hvor er logikken i at millioner av mennesker har ekstrem nærhet til Allah, samtidig så har millioner av mennesker nærhet til Gud og Jesus? Eller andre religiøse skikkelser. Alt alle tror på kan ikke være sant, de fleste tar faktisk feil.

Jeg kjenner at jeg har behov for å diskutere mer med kristne, for å la meg opplyse.

Jeg har diskutert det litt sånn forsiktig med et par av mine kristne venner her i junaiten, siden det fascinerer meg også, og hun ene mente at "de andre" tok feil, mens hun andre mente at det nok kanskje kunne være sånn at så lenge man trodde på en Gud, så var man sikret. Men hun var nok litt alternativ i troen (eller bare lite innstilt på å være ekkel mot en venn ), for hun mente at jeg nok var sikret en plass i himmelen, jeg også, så lenge jeg var snill og god og sånn i teorien levde etter de fleste av Guds ti bud.

Jeg har hatt mange interessante diskusjoner med kristne om temaet.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Så lenge vi ikke kan bevise verken det ene eller andre vil vel alle tviholde på at sin tro er det som er riktig? Og at da andre tar feil..

Som at ateister vil tviholde på at det er ingenting.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg har diskutert det litt sånn forsiktig med et par av mine kristne venner her i junaiten, siden det fascinerer meg også, og hun ene mente at "de andre" tok feil, mens hun andre mente at det nok kanskje kunne være sånn at så lenge man trodde på en Gud, så var man sikret. Men hun var nok litt alternativ i troen (eller bare lite innstilt på å være ekkel mot en venn ), for hun mente at jeg nok var sikret en plass i himmelen, jeg også, så lenge jeg var snill og god og sånn i teorien levde etter de fleste av Guds ti bud.

Jeg har hatt mange interessante diskusjoner med kristne om temaet.

Med den logikken kommer nok jeg også til himmelen, for jeg følger Kardemommeloven.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Hvor er logikken i at millioner av mennesker har ekstrem nærhet til Allah, samtidig så har millioner av mennesker nærhet til Gud og Jesus? Eller andre religiøse skikkelser. Alt alle tror på kan ikke være sant, de fleste tar faktisk feil.

.

Akkurat. Og dette er hovedgrunnen til at jeg ikke er en "troende."

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Er på linje med Mauser og Safran her..
Nei, jeg er ikke kristen.
Folk må gjerne tro på det de vil, men jeg er i mot misjonering og forkynning.

Jeg også, og jeg synes det blir like ille når det er andre veien - folk som på død og liv skal overbevise troende mennesker om at de tar feil. Så lenge folk ikke plager andre med troen sin, så må de vel tro på hva de vil for meg. Det handler tross alt om personlig tro, ikke viten. Jeg tror ikke det finnes høyere makter, for meg virker det ulogisk og umulig. Men jeg vet ikke.

[safran]

Jeg er nok kanskje en agnostiker-ateist.

Jeg tror også Irma er inne på noe. Før man gjør seg opp en bastant mening om alle kristne bør man sjekke litt etter om meningen er basert på at man har møtt en sladrekjerring som også er kristen - eller om det er en kristen ting å være sladrekjerring. Man kan jo være begge deler, men det er ikke sikkert at det ene følger av det andre.

Man bør som et minimum finne ut hva man ser når man ser for seg en kristen - og om det man legger i begrepet strengt tatt har noe med kristendommen å gjøre.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Før man gjør seg opp en bastant mening om alle kristne [...]

Det går vel knapt an å mene noe (med noenlunde sannhetsgestalt) om alle kristne annet enn at de høyst trolig tror på guden, jesusen og helligånden.

Å mene noe om kristendommen som religion og om ulike kirkesamfunn, derimot, er easy-peasy.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Det går vel knapt an å mene noe (med noenlunde sannhetsgestalt) om alle kristne annet enn at de høyst trolig tror på guden, jesusen og helligånden.

Å mene noe om kristendommen som religion og om ulike kirkesamfunn, derimot, er easy-peasy.

Enig. Jeg diskuterer i alle fall ut fra religionen, og ikke dem som bekjenner seg til den.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Som at ateister vil tviholde på at det er ingenting.

Ikke sant? Mange ateister jeg kjenner er like "fanatisk troende" som de religiøse, dvs de like sterke i sin tro på at det ikke er noe å tro på.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg tror også Irma er inne på noe. Før man gjør seg opp en bastant mening om alle kristne bør man sjekke litt etter om meningen er basert på at man har møtt en sladrekjerring som også er kristen - eller om det er en kristen ting å være sladrekjerring. Man kan jo være begge deler, men det er ikke sikkert at det ene følger av det andre.

Man bør som et minimum finne ut hva man ser når man ser for seg en kristen - og om det man legger i begrepet strengt tatt har noe med kristendommen å gjøre.

Jeg har ikke bastante meninger om kristne, de er jo bare mennesker de også. Og veldig forskjellige. Jeg har til og med ei i omgangskretsen som er prest, og dama er hyggeligheten selv.

Det jeg derimot står ved er at det skjer mye styggdom i religionens navn, og at religion som sådan blir brukt til å rettferdiggjøre mye galskap. Derfor er jeg skeptisk til religion. Eller rettere sagt troen på at man som gruppe har rett i trosspørsmålet, og at andre tar feil. Jeg er temmelig sikker på at en større forsamling ateister kunne rettferdiggjort tilsvarende styggdom ut fra troen på at det ikke finnes en Gud. Troen på at man vet at det ikke finnes en Gud er også en tro.

Jeg tror ikke. Men jeg vet ikke heller.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hva er religionen om det ikke er dem som bekjenner seg til den?

Jeg synes det høres veldig vanskelig ut å diskutere ut i fra religionen som om det skulle være en konstant størrelse med vedtatte grenser.

Jeg har ganske så mange studiepoeng og vekttall i buddhismen, men jo mer jeg leser og jo flere studiepoeng jeg samler jo vanskeligere er det å snakke om "religionen" som en bestemt størrelse.

Okei, det jeg mente å si var at jeg ikke "har gjort meg opp en bastant mening om alle kristne", slik smilefjes skrev. Det går selvsagt an å diskutere kristendom generelt.

Jeg er enig i at svært mange overgrep er gjort, kriger avholdt og det som verre er - i religionens navn.

Det jeg ikke vet er om disse hadde vært unngått om det ikke var religioner tilstede. Såpass mye kan jeg ikke om hverken historie eller om mennesker.

Men det blir jo likevel noe av det samme. Det står vel ikke noe sted i Bibelen at man skal hive på seg korsfarerdressen og finne seg en hest og veien til Jerusalem. Så er det da strengt tatt reiligionen som er ansvarlig for at noen valgte å gjøre det? Menn har gått i krig i alle kulturer til alle tider. Jeg vet ikke om de ville latt være om vi tok religioner ut av likningen?

Jeg burde forøvrig skrevet "istedenfor å gjøre meg opp en bastant mening ..." fremfor "før jeg gjør meg opp ..."

Jeg mener ikke at man bør eller skal gjøre seg opp noen bastant mening eller definere en bås som alle med en bestemt overbevisning eller tro pent skal passe inn i.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det står vel ikke noe sted i Bibelen at man skal hive på seg korsfarerdressen og finne seg en hest og veien til Jerusalem.

Sant nok (ikke ordrett i hvert fall). Det står derimot så mye annet underlig i bibelen, at jeg har store problemer med å forstå hvordan noen kan synes den bibelske gud er halvveis sympatisk dersom de faktisk anerkjenner bibelen som guds ord.

Hadde jeg trodd på den bibelske gud, tror jeg knapt jeg hadde vurdert å tilbe den likevel.

Men at kriger i religioners navn ofte handler om helt andre ting, er vel kjent. Religion er - som andre ideologier - en ypperlig måte å få oppslutning om sin sak på, vil jeg tro.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det samme gjelder for øvrig ateister. Jeg har møtt mange ateister i mitt liv og var en gang ateist selv. Jeg synes ikke det er rettferdig overfor ateister at jeg generaliserer ut i fra enkeltateister jeg har møtt. Jeg kunne selvsagt valgt å generalisere ateister ut i fra en av de mest intolerante, snerversynte ateistene jeg har kjent, men hvor riktig hadde det vært?

Dette er jeg veldig enig i. Og selv om jeg alltid har ansett meg som tolerant i forhold til andre kulturer og religioner, så innser jeg etterhvert at jeg har vært litt generaliserende på enkelte områder. Blant annet så har jeg oppfattet at kristne generelt er veldig opptatt av himmel og helvete, kanskje spesielt det siste. Det har provosert meg litt at det skal være troen på Gud, og ikke godhet som menneske som evt. avgjør ens skjebne etter at livet på jorda over. Hadde kristendommen strøket helvete fra boka og snakket om en slags premie i form av nærhet til Gud etter døden, så ville jeg hatt litt mer sansen. Men så skjønner jeg etterhvert at det ikke er alle som er opptatt av å sortere mennesker etter hvor de sannsynligvis havner etter døden.

Men en ting må jeg si. Jeg synes det virker veldig vondt å være så svart/hvitt-kristen at man tror at man er dømt til evig pine dersom man ikke tror på Gud. Selv om jeg synes tankegangen er helt hinsides, så skjønner jeg jo at folk bryter sammen og blir helt desperate dersom noen de er glad i velger gal vei, veien direkte til helvete. Det vil si, jeg skjønner mekanismen, jeg skjønner indoktrineringen til denne troen, men jeg synes det etisk sett er veldig ugreit. Se bare på hvordan homofile har blitt behandlet, da hjelper det ikke å tro på Gud lenger - man er i en kaste som ligger under ateistene igjen får jeg inntrykk av. Uansett, det jeg skulle fram til er at jeg tenker at det må være tøft å være kristen på den måten. Den frelse hele verden for alle penga, og få alle over til å bli rett-troende slik at de ikke kommer til helvete. For meg framstår det som særdeles stressende.