Hvor i Norge tror du det er best å vokse opp - og hvorfor?

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Nei, man må ikke vite hva andre gjør, og man må ikke bry seg om at andre vet noe om deg. Men at det er lettere å finne ut ting om naboene sine, hvis man prøver, under små forhold enn ved store, er vel ikke så kontroversielt å se for seg?

Nei, jeg skjønner hva du mener. Men det jeg mener er at de "små forholdene" er vel like mye til stede i små bydeler/byggefelt som i ei bygd med 500 innbyggere?

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin

Jeg synes en liten bygd i Lofoten må være toppers.

Nå har jo du vokst opp i den kuleste bygda i Lofoten, ja hele Norge vi jeg si. Det er ikke hvilken som helst bygd, til det bodde det for mange fargerike mennesker. En bygd fylt opp med med deilige snurrige neser. Som jeg savner det stedet innimellom.

Jeg vil forresten slå et slag for begge deler. Jeg bor i semisuburbia. Pen natur, trygt, godt og lite og sykkelavstand til Oslo sentrum. Max uttelling på alt. (aC - tørk fliret. Jeg ser deg nok.)

[Syrin]

Eg syns også dette er myter. Eg skal vere enig i at det er lett synlig på bygda, og eksempelet til Monsoon er veldig bra. Likevel; det er heilt det samme som skjer i mitt fagmiljø (som kan vere i ein by - eg har eit urbant yrke). Eit lite fortrolig pip til eitpar-tre kollegaer, og det har spredd seg i heile avdelinga, og gjerne til andre byar også, innan mitt felt.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Det viktigste er at jeg kan velge hvem jeg vil vite noe om, og hvem som skal vite noe om meg.

Og det er i grunn dette jeg føler jeg gjør der jeg bor og? Det er der jeg ikke klarer å se den helt store forskjellen. Uansett hvor man bor så er det jo ikke sånn at man SELV nødvendigvis vet hva andre sier om en? Det kan jo hende naboene dine prater om deg og dine uten at du vet det også. Kanskje blir det mer prat i ei bygd der man er i slekt med mange som bor der, for det er nok sånn at det er mer familie på ett sted i ei bygd enn et lite område i ei bygd. Men dette tror jeg er veldig personavhengig. Man skal nok klare å få tak i informasjon om mange uansett hvordan man bor om man faktisk ønsker det. Om det er det som er livet liksom. Men man kan fint velge det bort også. Selv om man bor i bygda.

[Candy Darling]

Det blir litt som Monsoon sier; hvordan i all verden skal de få tak i info om meg? Dere vet atskillig mer om meg enn de som bor to hus oppi gata. Og ingen av dere vet hvordan jeg ser ut. Bortsett fra de jeg har møtt, da.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Moren min sleit med det da de bosatte seg på bygda. Hun brydde seg spøtt om naboen, og fikk sjokk da det viste seg at "alle" rundt henne var oppdatert på hver minste lille ting som gjaldt oss. Damen som drev gardinbutikk kunne villig vekk fortelle til vår nabo at vi hadde kjøpt nye gardiner. Frisøren kunne fortelle mammas kollega at fryseboksen vår var gått i stykker, og tannlegen kunne fortelle min venninnes mor at jeg hadde hull i tennene (true story! ). Slik er vanskeligere å holde på i byen, fordi vi handler i mange flere butikker og har ikke nødvendigvis samme tannlege som naboen. For mange er jo dette bagateller. Men for meg er det Det Gode Liv å få være anonym og i fred.

Jeg ser absolutt at det kan være sånn noen steder. Men jeg er ganske sikker på at det ikke nødvendigvis ER sånn i bygder, og jeg er ganske sikker på at min generasjon og de etter meg bryr seg mindre om sånn en generasjonene før oss. Her er det jo ingen butikk å slarve på heller. Det kan kanskje være et poeng forresten? At nå er det færre samlingspunkter på bygdene der det slarves?

Her jeg bor så har jeg vært snakkisen en lang periode. Erfaringen tilsier at det går over etterhvert. Man er ikke så spennende at folk orker å følge med over tid. Og plutselig har de glemt hva det nå var igjen. Eller kommet til at det sikkert var greit likevel.

Det er ikke farlig å bli snakket om. Eller - det må ikke være det ihvertfall.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Nå har jo du vokst opp i den kuleste bygda i Lofoten, ja hele Norge vi jeg si. Det er ikke hvilken som helst bygd, til det bodde det for mange fargerike mennesker. En bygd fylt opp med med deilige snurrige neser. Som jeg savner det stedet innimellom.

Fine stedet! Savner det jeg også.

Det er interessant det, med valgfrihet og anonymitet. Jeg kan gjerne bytte bort anonymiteten. Så lenge menneskene rundt meg er snurrige neser som bryr seg på en lite dømmende måte, er det bare fint. Er det et misunnelig, dømmende grep de prøver å ta på meg, er det ikke like sjarmerende.

Jeg hadde nok ikke likt alle småbygdene i Lofoten nei.

[Syrin]

Vi er også litt snakkis her vi har flytta nå. Som sagt, 8000 bur her, og har vore ganske lukka samfunn lenge. Nå derimot opplever dei mykje tilflytting - frå byen. Barnefamiliar som oppdagar fine billige tomter ein halv time unna bykjernen. Bygda her vil endre seg mykje.

Men foreløbig møter eg: "KEE?? Har du ikkje familie her ein gong?? Koffer flytta du HIT?" Og så snakkes det om det da; denne familien som kom flyttande frå byen, og alle er veldig nysgjerrige på kven vi er, kva vi skal, kvifor vi kom. Vi merker at det går fort å knytte kontaktar her. Likevel har vi jo våre by-venner (som stort sett har flytta ut av sentrum dei også), og har eit større "nedslagsfelt" enn berre bygda her. Nettopp dette trur eg gjeld veldig mange bygder i dag. Det er meir enn berre bygda å ta av. Der er nabobygder og nabobyar, berre ein kort svipptur unna.

[Teofelia]

Det er i alle fall ikke bare en myte

Hver gang vi er i Teomannens bygd, møter jeg folk på butikken (bestemt form, entall, ja) som vet hvem jeg er, når jeg kom, hvor lenge jeg skal bli, hva ungene mine heter og at de var på den lokale frisøren i går, samt at vi nettopp har budt på en enebolig i Trondheim som vi ikke fikk. Dette er fra folk som jeg knapt nok vet hvem er.

[Syrin]

Eg skal gi deg rett i det der Teofelia
Og det er ein av grunnane til at eg misliker litt å handle i mi gamle heimbygd. Folk veit kven eg er, men eg har ikkje peiling på kven dei er. (åh... de' e' ho' dotter te' han dere... hu bur visst i bydn' itte ka eg vett)

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Og så snakkes det om det da; denne familien som kom flyttande frå byen, og alle er veldig nysgjerrige på kven vi er, kva vi skal, kvifor vi kom.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Man skal nok klare å få tak i informasjon om mange uansett hvordan man bor om man faktisk ønsker det.

Joda. Men da snakker man stalkers altså. Man kan jo alltids gå bort til postkassen min, se om navnet mitt finnes på et brev oppi der. Google, sjekke skattelister, begynne å følge etter meg på vei til jobb for å finne ut hvor jeg jobber og sånt. Men jeg føler somewhat at det er litt annerledes enn vanlig bygdesladring.

Det kan godt være at pratet vårt her inne nå får litt mytepreg. Og jeg skjønner godt at det kan være irriterende å føle at man må forsvare livet på bygda. Men det er nå engang sånn at veldig mange her inne har vokst opp på bygder og i småbyer, og har valgt det bort fordi vi ikke likte det. Da ligger det liksom i kortene at vi er en smule forutinntatte. Og så er vi jo på besøk i hjembygder av og til, og får bekreftet våre fordommer. Tough crowd!

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er i alle fall ikke bare en myte

Hver gang vi er i Teomannens bygd, møter jeg folk på butikken (bestemt form, entall, ja) som vet hvem jeg er, når jeg kom, hvor lenge jeg skal bli, hva ungene mine heter og at de var på den lokale frisøren i går, samt at vi nettopp har budt på en enebolig i Trondheim som vi ikke fikk. Dette er fra folk som jeg knapt nok vet hvem er.

Men det er det som slår meg litt. At det like gjerne er snakk om tettsteder eller små byer her? For sånn som Monsoon og du skisserer så er det jo ting man har gjort og kjøpt etc. Og i ei så lita bygd så er det jo INGEN butikker, frisører, tannleger, leger eller det som er. Her er det for lite. Og jeg møter jo ikke folk uten at jeg oppsøker de selv egentlig.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Men det er det som slår meg litt. At det like gjerne er snakk om tettsteder eller små byer her? For sånn som Monsoon og du skisserer så er det jo ting man har gjort og kjøpt etc. Og i ei så lita bygd så er det jo INGEN butikker, frisører, tannleger, leger eller det som er. Her er det for lite. Og jeg møter jo ikke folk uten at jeg oppsøker de selv egentlig.

Er det ingenting der? Men hva gjør dere når dere skal handle og sånt da? Må dere reise da? Er det ikke et samlingspunkt noe sted? Really?

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Joda. Men da snakker man stalkers altså. Man kan jo alltids gå bort til postkassen min, se om navnet mitt finnes på et brev oppi der. Google, sjekke skattelister, begynne å følge etter meg på vei til jobb for å finne ut hvor jeg jobber og sånt. Men jeg føler somewhat at det er litt annerledes enn vanlig bygdesladring.

Det kan godt være at pratet vårt her inne nå får litt mytepreg. Og jeg skjønner godt at det kan være irriterende å føle at man må forsvare livet på bygda. Men det er nå engang sånn at veldig mange her inne har vokst opp på bygder og i småbyer, og har valgt det bort fordi vi ikke likte det. Da ligger det liksom i kortene at vi er en smule forutinntatte. Og så er vi jo på besøk i hjembygder av og til, og får bekreftet våre fordommer. Tough crowd!

Jeg tror nok det kan være store forskjeller fra sted til sted ja. For jeg har følt så utrolig lite på det dere skisserer. Men det er godt mulig bygda er for lita Og at utskiftningen har vært såpass stor at den gamle slarvingen er borte. Jeg føler at de aller fleste har nok med seg selv og sitt liv her.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Men det er det som slår meg litt. At det like gjerne er snakk om tettsteder eller små byer her? For sånn som Monsoon og du skisserer så er det jo ting man har gjort og kjøpt etc. Og i ei så lita bygd så er det jo INGEN butikker, frisører, tannleger, leger eller det som er. Her er det for lite. Og jeg møter jo ikke folk uten at jeg oppsøker de selv egentlig.

Ja, kall det hva du vil for meg. Vi snakker om 1000 innbyggere. Jeg kaller det bygd, men det er mulig det egentlig er noe annet. Hva er definisjonen på en bygd da?

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hver gang vi er i Teomannens bygd, møter jeg folk på butikken (bestemt form, entall, ja) som vet hvem jeg er, når jeg kom, hvor lenge jeg skal bli, hva ungene mine heter og at de var på den lokale frisøren i går, samt at vi nettopp har budt på en enebolig i Trondheim som vi ikke fikk. Dette er fra folk som jeg knapt nok vet hvem er.

Jepp. Akkurat sånn føler jeg det også når vi er på mannens hjemsted også. Enda der har de faktisk flere butikker.

Du skjønner at du er en snakkis når du står å ser i en hylle på matbutikken og det stikker et hode rundt hjørnet hvorpå du minutter etterpå ser samme person står å skravle med noen som nikker og smiler i din retning mens de semipeker mot huset til svigerfar.

For noen er det helt sikkert ålreit å bo i bygder. For meg er det ikke det. Jeg var 8 år første gang jeg uttalte: "Denne byen er faktisk for liten for sånne som meg". Og da snakker vi egentlig om en by med over 25 000 innbyggere.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Er det ingenting der? Men hva gjør dere når dere skal handle og sånt da? Må dere reise da? Er det ikke et samlingspunkt noe sted? Really?

Vi handler mat av nærmeste bonde.


Nei altså. Jeg bor i ei bygd 12 km unna Værnes flyplass, så jeg bor bare 10min unna hele verden!
Og det er like langt til butikken, ca 10 min. Bortsett fra skole og bhg i bygda er det jo sånn at nesten alle jobber på Stjørdal/i Trondheim. Så vi kjører forbi butikken på vei hjem. Vi har forsamlingshus hvor det er fester, bryllup etc. Men ikke noe butikk og kafé og slike ting.
Derfor føler jeg det er få som vet hva jeg handler og hvor mange hull jeg evt måtte ha.