Hvorfor sier man pedagogisk leder istedenfor "tante", førskolelærer etc.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

skremmern: jeg dikter ikke opp noe. Jeg har flere venner som arbeider i barnehage som assistenter. De er plaget av at det er et prestisje jag blandt de ansatte. Dette er noe jeg har hørt fra dem og ikke opplevd selv. Samme sier også at hvis det er noen som kaller dem noe annet enn det som er pk blir det snakket om blandt de ansatte. jeg har også vært på fest med folk som har denne tittelen og opplevd reaksjon når jeg har spurt om de er assistent sammen med x for eksempel. Jeg har ikke hatt barn i den barnehagen så jeg har ikke hatt et praktisk behov for å vite. Bare høflighets prat. Da synes jeg det er rart at man blir fornærmet over å . .Bare. .være assistent. Jeg synes at alle som arbeider i barnehage har en utrolig viktig jobb. De tar vare på det mest verdifulle vi har. Jeg får automatisk mer tiltro til de som kommer gjennom naturlig som dyktige enn noen som er opptatt av tittel. Akkurat som jeg får mer tiltro til en lege som kommer gjennom som som dyktig mer enn å presisere at hun er lege og ikke sykepleier. Beklager skrivemåter men skriver litt klønete fra mobil.

Jeg synes altså det er poengløst å lage en stor sak utav noe noen få gjør. Å diskutere på et så tynt grunnlag er poengløst.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Nasse, her.

Det er veldig lett å si at en ikke bryr seg om tittel når en har yrker/utdanning som har høy status i samfunnet. Tante/onkelbetegnelsen er utdatert og når man påstår at det ikke er så farlig å si tante/onkel til førskolelærere/barnevernspedagoger/ped.leder m.fl. så er det en form for hersketeknikk som er med på å undergrave utdanningen deres og viktigheten av jobben deres.

Synes du det er noen forskjell på om man kaller en assistent for "tante", sammenlignet med en ped.leder?

[Ullsokk]

Jeg liker også å vite hvem jeg snakker med, Irma. Det er absolutt relevant mener jeg. Jeg er også ped.leder og presenterer meg som det i de sammenhenger det er naturlig. F.eks når man møter nye foreldre og i andre yrkessammenhenger.
Nå skal det sies at jeg faktisk er tante på jobb. Nevøen min går nemlig på en annen avdeling . Men det er bare han som kaller meg for tante.

[Guttemammis]

Jeg jobber for tiden som pedagogisk leder, men er IKKE førskolelærer!

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Guttemammis, her.

Jeg jobber for tiden som pedagogisk leder, men er IKKE førskolelærer!

Det betyr at du har en annen utdannelse, som f eks barnevernspedagog?

[Nasse]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Synes du det er noen forskjell på om man kaller en assistent for "tante", sammenlignet med en ped.leder?

Jeg synes ikke at man skal hverken kalle assistenter eller ped.leder/førskolelærerer/barnevernspedagoger for tante/onkel. Punktum. Ingen av disse har utdanning som tante/onkel. Tante/onkel er noe man er som egenskap av søster/bror til en av barnets foreldre, eller hvis man som god venn ønsker å bli kallt tante/onkel av venners barn. Men det blir noe helt annet igjen.

BLe det klarere nå?

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Det betyr at du har en annen utdannelse, som f eks barnevernspedagog?

Eller at hun er konstituert pedagogisk leder, dvs at hun har fått tillatelse til å fungere i stillingen i mangel av kvalifisert personell.

[Blåbær]

Barnevernspedagoger er forresten ikke godkjente ped.ledere før de har tatt ett år med småbarnsped, samme med lærere. De kan da bare jobbe i konstituerte stillinger, og barnehage må søke om å få det godkjent. Styrere trenger ikke ha førskolelærerutdanning, men må ha høyere utdanning innen ped.

[polarjenta]

Bare sånn for å klargjøre det, sånn i det daglige titulerer både foreldre og ansatte meg (og de andre ansatte i barnehagen) med navn, det er ikke sånn at jeg går rundt og kaller meg pedagogisk leder til enhver tid, ikke engang når jeg tar tlf, da sier jeg barnehagens navn og navnet mitt. Om jeg ringer til foreldre i en eller annen anledning, så sier jeg navnet mitt og at jeg ringer fra barnehagen.

Jeg har et spørsmål til Trulte; titulerer du deg aldri med stilling?

[Guttemammis]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Eller at hun er konstituert pedagogisk leder, dvs at hun har fått tillatelse til å fungere i stillingen i mangel av kvalifisert personell.

Riktig, jeg har dispensajon som ped.leder.
Er barne- og ungdomsarbeider.

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Du kan få kalle meg doktor så mye du bare vil, SF.

Det vil bli en nedgradering, for jeg pleier å omtale deg myyyye finere, men ok - du får få det sånn da.

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Ja, jeg tror du har misforstått. Skal du følge logikken i sitatet ditt burde altså en barnevernspedag som jobber som pedleder kalle seg førskolelærer? Selv om vedkommende hverken er utdannet førskolelærer eller har dette som formell yrkestittel.

Det er mange utdanningstitler som kvalifiserer til ulike yrkestitler. En ingeniør har vel ofte en ingeniørtittel, mens en siviløkonom vil sjelden eller aldri være ansatt som "siviløkonom" for eksempel. H*n vil være controller, porteføljeforvalter, markedssjef eller whatnot.

Hvor i alle dager skrev jeg at en barnevernspedagog blir en førskolelærer?
En barnevernspedagog kan være pedleder, denne er da to ting. Denne personen er både barnevernspedagog - av utdannelse - og pedleder av yrke.

På samme måte som en styrer eller en annen pedleder kan være førskolelærer av utdannelse, og pedleder eller styrer - eller bankraner for den saken - av yrke.

Poenget var at om man er utdannet førskolelærer så er det virkelig ikke feil å omtale vedkommende som førskolelærer. Ikke om stillingen vedkommende går i er styrer, pedleder eller bankraner. Personen er fremdeles førskolelærer også.

I noen sammenhenger er det en selvfølge å presentere seg med yrke - prosjektleder, avdelingsleder, styrer, controller. I andre sammenhenger er det naturlig å presentere seg med utdannelse. Og noen ganger med sivilstatus bare, eller kanskje bare med navn. Eller med tittelen "nabo" eller andre. En førskolelærer kan være nabo, ugift, controller eller pedleder men vil uavhengig av dette også være førskolelærer. I noen sammenhenger er det irrelevant at man er førskolelærer oppå en annen rolle - mens i andre er det en større grad av flisespikkeri å hakke på dette.

Om man som velmenende forelder i barnehagen spør noen om det er den personen som er førskolelæreren på avdelingen så vil jeg mene at normal høflighet fra en pedleder er å svare ja - hvis man er det. Også om man har andre roller som kan være enda mer presise.

[Niobe]

"Barnehagetante" blir for meg like kleint som "sykesøster". Det hadde ikke falt meg inn å kalle en sykepleier for "søster".

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg har et spørsmål til Trulte; titulerer du deg aldri med stilling?

Akkurat det lurte jeg også på. Når jeg er i møter med f.eks eksterne samarbeidspartnere (jobber i det private), synes jeg det er veldig OK å vite hvem jeg møter. Det er forskjell på om det er adm.dir, markedsleder eller en prosjektansatt som møter, for eksempel. Da mener jeg ikke hvordan jeg behandler vedkommende, men hva man forventer at man skal snakke om, hvilke beslutnignsmyndighet de ulike rollene har etc.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Mangler du en samlebetegnelse for styrer, pedagogisk leder, andre førskolelærere, barnehageassistenter, eventuelle barnevernspedagoger osv. som er ansatt i barnehagen, fungerer det utmerket med "de voksne" eller "de som jobber i barnehagen."

Ja, jeg savner en fellesbetegnelse, og ingen av de du nevner er noe gode å bruke i hverdagen. Jeg er da voksen jeg også, selv om jeg ikke jobber i barnehagen. Det er da mye mer nedverdigende det, enn "tante"? Som om det eneste som skiller ungene og de ansatte er alderen?
"Barnehageansatte" fungerer heller ikke. Det er altfor langt og tungt. Finn på noe kort og enkelt på to stavelser, så slipper dere nok unna "tante".

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Jeg er lærer, hadde noen kalt meg for frøken hadde jeg flirt rått og garantert kvittert med noe sarkastisk. :innrømmer:

De som har tiltalt meg som "frøken" eller "lærerinne" (eller frøken lærerinne *navn*) har ikke hatt norsk som førstespråk, og har gjort det med så stor respekt at jeg ikke har følt for å flire i det hele tatt.

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Jeg skjønner jo nå at jeg sikkert oppfattes som selvhøytidelig når jeg presenterer meg som lektor og ikke lærer ... Jeg er jo lærer, så jeg blir ikke akkurat snurt om noen kaller meg det, men samtidig synes jeg det er et poeng å si noe om hva jeg faktisk kan. Det betyr ikke dermed at jeg føler meg bedre enn allmennlærere og føler behov for å plassere meg over dem, men både jobben og utdannelsen er jo en del forskjellig. Jeg har en seksårig utdanning innenfor et relativt snevert område, og lærertittelen spesifiserer ikke akkurat det. Etter min mening trengs det enda flere med mastergrad i skoleverket, også på lavere trinn, og da får vi som har det allerede begynne med å vise at vi finnes.

Jeg presenterer meg aldri som lektor med tilleggsutdannelse, selv om det er det som er stillingstittelen min. Jeg jobber som lærer, på samme skole og så å si på samme måte som de som er utdannet som allmennlærere. De drar nytte av fagkunnskapene mine, jeg drar nytte av pedagogikkunnskapene deres. Hvis noen spør hva jeg jobber som, så svarer jeg "lærer", selv om de som har den stillingstittelen tjener nesten halvparten av det jeg gjør.

[Tuneland]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

skremmern: jeg dikter ikke opp noe. Jeg har flere venner som arbeider i barnehage som assistenter. De er plaget av at det er et prestisje jag blandt de ansatte. Dette er noe jeg har hørt fra dem og ikke opplevd selv. Samme sier også at hvis det er noen som kaller dem noe annet enn det som er pk blir det snakket om blandt de ansatte. jeg har også vært på fest med folk som har denne tittelen og opplevd reaksjon når jeg har spurt om de er assistent sammen med x for eksempel. Jeg har ikke hatt barn i den barnehagen så jeg har ikke hatt et praktisk behov for å vite. Bare høflighets prat. Da synes jeg det er rart at man blir fornærmet over å . .Bare. .være assistent. Jeg synes at alle som arbeider i barnehage har en utrolig viktig jobb. De tar vare på det mest verdifulle vi har. Jeg får automatisk mer tiltro til de som kommer gjennom naturlig som dyktige enn noen som er opptatt av tittel. Akkurat som jeg får mer tiltro til en lege som kommer gjennom som som dyktig mer enn å presisere at hun er lege og ikke sykepleier. Beklager skrivemåter men skriver litt klønete fra mobil.

Vet du, jeg tror dine assistent-venner lider under det typiske mindreverdighetskomplekset noen assistenter har overfor førskolelærere. Det finnes dessverre endel som tror at førskolelærere hever seg over assistentene, og som ikke ser at det er en forskjell på jobben en førskolelærer og en assistent har.

Tips til neste gang du står i en lignende situasjon som du beskriver - spør om vedkommede jobber sammen med x istedet for å slenge ut stillingstitler.

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Ja, jeg savner en fellesbetegnelse, og ingen av de du nevner er noe gode å bruke i hverdagen. Jeg er da voksen jeg også, selv om jeg ikke jobber i barnehagen. Det er da mye mer nedverdigende det, enn "tante"? Som om det eneste som skiller ungene og de ansatte er alderen?
"Barnehageansatte" fungerer heller ikke. Det er altfor langt og tungt. Finn på noe kort og enkelt på to stavelser, så slipper dere nok unna "tante".

Fungerer det ikke å si personalet når du omtaler barnehageansatte, og navnet på personen når du snakker til/om vedkommede? Er det så vanskelig å legge bort tante?

[Skilpadda]

Jeg ser heller ikke noe spesielt behov for en enkel samlebetegnelse for "folk som jobber i barnehage". Det har man jo ikke på de fleste andre arbeidsplasser heller.

[Matilda]

Gajamor: Jeg presenterer meg heller aldri som lektor med tilleggsutdannelse, selv om det for å være pinlig nøyaktig er det jeg er, men om noen spør hva yrket mitt er sier jeg alltid lektor og ikke lærer. Det er da mye mer presist, og så skjønner folk raskere at førsteklassingene jeg snakker om er 16 og ikke 6. Jeg kan godt referere til meg selv som lærer også, men da i settinger der den jeg snakker med allerede veit hvor i systemet jeg befinner meg.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

skremmern: jeg dikter ikke opp noe. Jeg har flere venner som arbeider i barnehage som assistenter. De er plaget av at det er et prestisje jag blandt de ansatte. Dette er noe jeg har hørt fra dem og ikke opplevd selv. Samme sier også at hvis det er noen som kaller dem noe annet enn det som er pk blir det snakket om blandt de ansatte. jeg har også vært på fest med folk som har denne tittelen og opplevd reaksjon når jeg har spurt om de er assistent sammen med x for eksempel. Jeg har ikke hatt barn i den barnehagen så jeg har ikke hatt et praktisk behov for å vite. Bare høflighets prat. Da synes jeg det er rart at man blir fornærmet over å . .Bare. .være assistent. Jeg synes at alle som arbeider i barnehage har en utrolig viktig jobb. De tar vare på det mest verdifulle vi har. Jeg får automatisk mer tiltro til de som kommer gjennom naturlig som dyktige enn noen som er opptatt av tittel. Akkurat som jeg får mer tiltro til en lege som kommer gjennom som som dyktig mer enn å presisere at hun er lege og ikke sykepleier. Beklager skrivemåter men skriver litt klønete fra mobil.

Hvorfor i alle dager spør du om noen er assistent sammen med xx? Er det ikke mer naturlig å spørre om vedkommende jobber sammen med xx? Det kunne liksom ikke falt meg inn å spørre noen om de er sånn eller sånn på en arbeidsplass hvor flere yrkesgrupper er samlet, da spør jeg heller om vedkommende jobber sammen med den jeg kjenner til f.eks.
Jeg hadde ikke blitt snurt om noen spurte meg om jeg var assistent, men jeg ville selvsagt rettet det opp, jeg har ikke gått 3 år på høgskole for å jobbe som assistent, og det er ganske stor forskjell på det å være ped.leder/førskolelærer og det å være assistent.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Du sier jo at du synes det er litt komisk. Og jeg sier at jeg ikke synes det er komisk, men en helt forståelig strategi for en yrkesgruppe som har og har hatt altfor lav prestisje gitt a) utdannelsen sin og b) den veldig viktige jobben de gjør.

Helt enig.

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Jeg synes det er komisk i de tilfeller vedkommende tydelig blir fornærmet på en stakkar utenifra som absolutt ikke mener noe nedverdigende med det. (Og som synes de har en utrolig viktig jobb).

Komisk? Really? Det går veldig godt an å bli fornærmet eller såret over kommentarer som i utgangspunktet ikke var vondt ment, men som skyldes ren dumskap.

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Men du skjønner også at det faller naturlig for besteforeldre som har vokst opp med betegnelsen, akkurat som min mor også sier everket og televerket?

Like naturlig som det er å si neger? For de mener jo ikke noe vondt med det heller, antageligvis.

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

skremmern: jeg dikter ikke opp noe. Jeg har flere venner som arbeider i barnehage som assistenter. De er plaget av at det er et prestisje jag blandt de ansatte. Dette er noe jeg har hørt fra dem og ikke opplevd selv. Samme sier også at hvis det er noen som kaller dem noe annet enn det som er pk blir det snakket om blandt de ansatte. jeg har også vært på fest med folk som har denne tittelen og opplevd reaksjon når jeg har spurt om de er assistent sammen med x for eksempel. Jeg har ikke hatt barn i den barnehagen så jeg har ikke hatt et praktisk behov for å vite. Bare høflighets prat. Da synes jeg det er rart at man blir fornærmet over å . .Bare. .være assistent. Jeg synes at alle som arbeider i barnehage har en utrolig viktig jobb. De tar vare på det mest verdifulle vi har. Jeg får automatisk mer tiltro til de som kommer gjennom naturlig som dyktige enn noen som er opptatt av tittel. Akkurat som jeg får mer tiltro til en lege som kommer gjennom som som dyktig mer enn å presisere at hun er lege og ikke sykepleier. Beklager skrivemåter men skriver litt klønete fra mobil.

Vet du hva? Jeg skjønner veldig godt at noen kan føle seg støtt over å bli omtalt som assistent når de faktisk har en bachelorgrad. Dette handler om yrkesstolthet, Trulte. Og hva gjelder dine assistentvenner - dette høres ut som mindreverdighetkomplekser fra deres side.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

"Barnehageansatte" fungerer heller ikke. Det er altfor langt og tungt. Finn på noe kort og enkelt på to stavelser, så slipper dere nok unna "tante".

Er virkelig "de barnehageansatte" så fryktelig mye verre å si enn "barnehagetantene"?

Tantebetegnelsen er i beste fall ignorant, og direkte frekk all den tid så mange barnehageansatte protesterer på den.

Overfor barna fungerer "de voksne i barnehagen" helt fint. Som i "hvis Billy-Jim er slem med deg, synes jeg du skal si fra til en av de voksne." Kidsa jeg jobber med hadde forøvrig bare sett dumt på deg om du bad dem si fra til en av tantene.