Ideell barnehagestart? Finnes det?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

Men når barnepasser, altså mor/far ikke har noe utbytte av å være hjemme med barna, og blir brølemamma/ brølepappa, merker ungene det, og vil nok ha adskillig mer utbytte av å være i barnehage enn hjemme med en voksen som mistrives.

Dette er jo forsåvidt et knakende godt argument for kost-skoler også...

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg syns det høres nesten trist ut at folk vantrives med å ha ferie (?) fordi de da må omgås sine egne barn flere uker i strekk.

Ja, det er trist, men det er likevel fakta. Yngstemannen min er nå 6 1/2, og dette er den første sommeren siden han var baby at jeg har følt at ferien var ferie. I flere år nektet jeg å si at jeg hadde ferie, jeg hadde "fri fra jobben", for å feriere med et barn med spesielle behov, kan være ufattelig slitsomt.

[Macky]

Storesøster var 16, nesten 17 mnder da hun begynte, og hun var veldig sjenert, tok lite kontakt med de andre barna og voksne i begynnelsen. Hun var vanskelig å levere, endte som regel med grining.
Lillebror var nesten 10 mnder da han begynte, og det var som en drøm i forhold. Han fant seg tilrette med en gang, han elsker å være der, har aldri vært noe problem å levere ham, og han har funnet seg veldig godt tilrette både blant barn og voksne.

[Bokormen]

Jeg tror det er individuelt ja, og jeg tror det er mange faktorer som spiller inn. Barnets personlighet, modenhet, hvor stor glede de har av andre barn og voksne, hvordan barnehagen er, hvor mye stimuli de trives med, og ikke minst hva slags holdning foreldrene har.

[Sansa]

Jeg tror heller ikke den ideelle alder finnes.

Sønnen min startet i barnehage da han var 14 mnd. For han gikk det fint, men han burde nok hatt en mer omfattende tilvenning enn det barnehagen tilbydde. Den erfaringen tar jeg med meg nå når min datter snart skal begynne.

Når det gjelder nettopp lillesøster, så hadde jeg tenkt å ha henne hjemme til over jul. Tanken var da at hun skulle begynne i barnehagen i en alder av 15 mnd. Etter å ha snakket med ei venninne som jobber med de minste i barnehagen, ble jeg litt i tvil. Hun sier nemlig at det - som regel, ikke alltid - går lettere å tilvenne 10 mnd - 1 år gamle barn enn de på 1,5 år. Hun blir nok å begynne i oktober, men med mulighet til å være hjemme lenger dersom ting ikke fungerer.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Dette er jo forsåvidt et knakende godt argument for kost-skoler også...

Ehh. Mener du virkelig at du trekker paralleller mellom det å ikke ville være hjemme hele dagen med å ikke ville ha ungene hos seg i det hele tatt?

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Det tenker jeg også. Jeg syns det høres nesten trist ut at folk vantrives med å ha ferie (?) fordi de da må omgås sine egne barn flere uker i strekk. Jeg er av den typen som gjerne skulle omgåttes barna hele tiden, hvis det hadde latt seg gjøre.

Det er veldig fint for deg at du gjerne skulle omgås barna dine hele tiden. Jeg kunne ikke tenkt meg det. Og jeg synes det er slitsomt å være alene med 2 gutter i 4-5 uker i sommerferien. Mannen har sjeldent mye ferie på sommeren. Jeg innrømmer det glatt, men synes ikke jeg er noen dårligere mor enn andre. Jeg fungerer bedre når jeg kan være på jobb sammen andre voksne mennesker. Da blir jeg en roligere og bedre mamma. Jeg jobber fordi jeg liker det, og selvfølgelig for å få penger, men mest fordi jeg liker det.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Dette er jo forsåvidt et knakende godt argument for kost-skoler også...

Ja for det blir jo akkurat det samme !

[Inagh]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, så for alt jeg vet kan diskusjonen ha utviklet seg i andre retninger, men pytt.

Som barnehagepedagog kan jeg klart se at den ideelle barnehagestartalder er ulik fra unge til unge. Jeg har fått inn babyer på et halvt år, som har ligget tillitsfullt i armene mine og smilt til meg fra dag en. Jeg har fått inn barn på et år som har vinket farvel til mor/far og knapt sett seg tilbake, og jeg har fått inn barn på året som har brukt uker og måneder på å bli trygg i barnehagen, til fortvilelse både for foreldre og oss ansatte, fordi det er ekstra vondt når det blir slik. Jeg har opplevd det samme både med 2- og 3-åringer med.

Alle unger er forskjellige, noen trenger lang tid på å bli trygge utenfor hjemmet, andre ser ut til å ha stort behov for sosial omgang med andre personer fra tidlig alder. Hovedjobben da - sett fra et pedagogisk perspektiv, blir å gjøre tilvenningen så god som mulig tilrettelagt ut fra hvilket barn vi har med å gjøre og dettes behov.

[Dronningen]

Tja. Jeg vet ikke helt. Minstemor her vil være 16 mnd. Det synes mer ideelt enn mine andre to på 10,5 og 11 mnd. Hun kan gå, vise litt mer hva hun vil, si noen ord og er mer i farta. Hun liker veldiig godt å leke med andre barn og å være ute. 18 mnd tror jeg ville vært mest ideelt her - både for barn og mor.

Mine barn ville forresten alltid valgt hjemme foran barnehagen. Sånn er det bare. De kjeder seg også heller hjemme foran å være i barnehagen. Vi familien storkoser oss i ferien, men merker at ungene og vi trenger litt annen tid og andre sysler også. Men ferier er ikke problematiske. Man kan bare begynne å kjede seg litt når det ikke er mer sol og bading og sånt. Det er andre ting som også er gøy, både for dem og oss. Jeg liker å ha tid til dem til vanlig også, ikke bare panikk-kose jul og sommer. Derfor jobber jeg 80% og nært der vi bor.

Jeg er en del alene sammen med alle tre, og det er også med største naturlighet for meg. I permisjonen hadde de kun 60% plass for å være mer sammen med meg. Ungene gir meg livsglede, for å bruke et klisjebegrep. Så klart blir jeg sliten jeg også. Men mine idealer i forhold til personen jeg vil være er i så stor grad knyttet til hvordan jeg er som mor, at jeg får det bedre med meg selv ved å gjøre de tingene jeg vil gjøre for dem, og ved å være slik jeg vil være sammen med dem.

[Skremmern]

Gjør det noe om barna kjeder seg litt, da?

[Chablis]

Det finnes vel ingen ideel barnehagestart, alle barn er forskjellige. Poden her begynte når han var 12 mnd, hadde korte dager og mye fri frem til han var 2å.Han trivdes fra første stund å kunne ikke brydd seg mindre om at vi dro når vi hadde levert han der. Han har alltid vært supersosial å for han var det riktig å starte i barnehage på det tidspunktet han gjorde.
Om jeg får ett barn som ikke er klar når permisjonen er slutt så må vi forandre på litt planer å bli lenger hjemme.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Gjør det noe om barna kjeder seg litt, da?

Nei det synes jeg godt de kan gjøre.

[Heddamor]

Opprinnelig lagt inn av Pusurkine, her.

Det er et vanskelig spørsmål synes jeg. Ikke minst fordi barnehager er ulike, og ikke minst vil "hjemme" ha svært ulikt innhold.

Jeg tror at barn fra ca 1 år har behov for at ting skjer, behov for et visst sosialt nettverk som inkluderer flere barn og voksne, og litt ulike utfordringer i hverdagen, om det er hjemme eller i barnehagen er ikke så viktig kanskje.

Det er iallefall viktig at hvis man går hjemme med barn i denne alderen, så er det en jobb, en jobb man må være bevisst på, sette seg inn i utfordringer og løsninger, og ha noen mål å jobbe etter, slik at det å bli hjemme ikke blir oppbevaring eller "vi venter" periode, hvor det eneste som skjer er sen frokost, litt husarbeid og litt TV før middag.

Har ikke lest mer enn litt av denne tråden. Men må si meg enig med det Pusurkine skriver her.

Snuppa er akkurat 14 mnd og begynner barnehage på mandag. Hun er superklar! Har vært med masse ved henting/levering av storebror og gråter hver gang vi må gå derfra. Hun gikk tidlig, snakker en god del og er svært sosial og kontaktsøkende (mot barn). Men selv om hun er aldri så klar for barnehage, vil jeg si at det ideelle hadde vært å være hjemme med henne lenger - HVIS vi hadde et stort nettverk av naboer og venner med barn som vi kunne omgås og leke med på dagtid. Mener helt klart at hun har behov for å leke med andre barn nå. Jeg er overbevist om at hun får det fint i barnehagen. Men selv om hun er aldri så sosial, så er hun likefullt en liten mammadalt...

Jeg har ikke dette sosiale nettverket som skal til. Da vil jeg si at det som er nest best er korte dager i barnehage. Jeg jobber noe redusert og har andre arbeidstider enn min mann, så heldigvis får ikke våre barn så lange dager i barnehagen som mange andre. Hadde vi hatt økonomi til det skulle jeg gjerne jobbet mindre enn det jeg gjør også.

Forøvrig er jeg sikker på at det er store individulle forskjeller. Det som er riktig for ett barn er ikke riktig for et annet. Og nei, det er ikke farlig for barn å kjede seg, men noen barn kjeder seg mye fortere enn andre og har kanskje et større utbytte av barnehagen. Eldstemann her f.eks. Det er først nå nettopp, i en alder av 3, at han klarer å leke noe særlig alene. Men igjen, nei ikke farlig om han kjeder seg, men jeg tror det kunne blitt i overkant både for han og for oss om han ikke hadde hatt barnehagen eller et veldig stort nettverk.

[Chanett]

Tja. Yngste begynte da hun var halvannet år. Hun stortrivdes, men det gjorde ikke jeg. Så da hun var to år sluttet jeg å jobbe og tok henne ut av barnehagen. Vi storkoste oss hjemme i halvannet år til og jeg er så glad for at jeg lyttet til min indre stemme om at det ikke var greit selv om hun trivdes i barnehagen. *følger mammaens behov*

[Lisa]

Jeg har nok moderert meg litt i synet på dette ... jeg innser jo at hvis et barn ikke trives, det vil si gråter hver dag ved levering og generelt ikke har det bra (ikke deltar i lek, gråter og er utilpass) så passer selvfølgelig ikke barnehage start til 1 åringen. Jeg selv var heldig siden barnet mitt trivdes fra dag 1 og aldri så etter meg (kun gråting ved henting ). Derfor synes jeg det er umulig å kommentere en ideell alder for oppstart. Jeg har i alle fall sluttet å si til alle og enhver at det er supert for barn å starte når de er året, jeg sier heller at barnet mitt hadde stort utbytte av barnehage da hun startet når hun var litt over året.

[Filifjonka]

Lisa: Det er veldig bra å kunne innse at den erfaringen en har med eget/egne barn ikke er den eneste sannheten her i verden.

[Benzo]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men det at 2-3 er en vanskelig alder mtp barnehagestart kan jo bety at eldre barn er mer i stand til å utrykke ønsker og behov enn det ettåringene er, ikke at ettårsalderen nødvendigvis er den idéelle.

Dessuten har de mer vett til å skjønne hva som faktisk skjer.

[Milfrid]

Unger er forskjellige

Jeg hadde en som var superklar for barnehage da hun begynte i barnehagen 15 mnd gammel, og en som ikke var like klar for barnehagen da han begynte 28 mnd gammel. Med eldstemann jobbet jeg 100%, med eldstemann hadde vi au pair og jeg jobbet 80%, så han fikk kortere dager i barnehagen. Han trivdes godt der, det var ikke det, men samtidig var han alltid veldig glad når jeg hentet ham. I motsetning til søsteren som helst ville være sistemann som gikk. Hun var i sitt ess i barnehagen, trygg og god og kjente alle, både ansatte, unger og foreldre.

Sånn sett tror jeg ikke det finnes noen ideell alder for barnehagestart, og blir en smule provosert over at noen generaliserer og sier at det er skadelig for 1-åringer å begynne i barnehagen. Bullshit! Det trenger ikke å være mer skadelig å begynne som 1-åring enn som 2- eller 3-åring.