Hvorfor tok hun hans navn og ikke omvendt?

[Anne C]

Forresten så har jeg to fornavn, et mellom navn (som er et etternavn) og til slutt etternavnet til mannen min. Jeg pådro meg et ekstra navn når jeg giftet meg. Gutta har enkle fornavn og dobbelt etternavn.

[Isolde]

Jeg byttet fordi jeg ønsket at vi skulle være en familie hvor man SER at man er i familie. Er oppvokt med at mamma hadde annet etternavn enn oss og har alltid hatt lyst å ta hennes. Det har det ikke blitt til siden pappa nekta meg før jeg ble 18 og etter så var jeg allerede forberedt på å gifte meg. Beholdt mitt etternavn som mellomnavn men kommer kansje til å fjerne det med tiden når folk blir mer vant til at jeg har nytt etternavn. Fordi jeg ikke føler noen tilknytting til pappa sin familie.

Jeg har tenkt å være med min mann mer enn de 20 årene FØR jeg giftet meg så jeg føler det er mer meg enn det jeg hadde.

Han kunne jo godt bytta men han er for sta og har mye mer forhold til navnet enn jeg hadde.

Sønnen min har begge.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av maribo, her.

Jeg ville ha bare ett etternavn (jobber i barnehage, og synes det er ille med unger som har både fire og fem navn...). Bestemte meg for å ta det navnet det var færrest av i Norge - begge var godt under 100, men gubben sitt hadde vel en god del færre...

Lurer samtidig på hva som skjer når et par med fire navn hver får unger...får da det barnet gjerne alle fire etternavna da???

Jeg synes ikke det argumentet er så fryktelig tungtveiende. For det første kan man nå få hete nesten hva man vil. For det andre må begge uansett bestemme hva de vil hete etter vielsen. For det tredje må man velge hva man vil kalle barna. Det er ikke noen automatikk noe sted, og jeg tror de fleste blir ganske pragmatisk anlagt på hvor mange navn de vil ha. Som vi har sett flere eksempler på her, kan man like gjerne velge å føre videre navnetradisjonen fra mor/mormor som farfar når man velger blant navnene sine. Mine barn har forresten sin farmors slektsnavn.

Valgfrihet er FinTing(TM).