I denne leiligheten ble to små liv ødelagt (vg.no)

[SpetakkelRandi]

Uff så forferdelig.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/f...artid=10017521

advarer mot sterk lesing. Jeg blir helt dårlig....

[torsk]

Og det du vil diskutere om dette er?

Minner om den klistrede tråden om lenking til nyhetssaker, og spesielt noen av punktene fra sjekklisten før posting:

Sitat:

Har du ikke noe eget å tilføre artikkelen: Ikke post tråden - klikk videre.

Sitat:

Vil du bare dele noe du synes er forferdelig/trist/provoserende/typisk VG-stoff, men som det egentlig ikke går an å si noe særlig om: Ikke post tråden - klikk videre.

[SpetakkelRandi]

Åh beklager..

Jeg vil diskutere noe litt relatert, kan jeg kuppe?

Disse barna er nå i fosterhjem. De har alvorlige skader og kommer aldri til å bli helt i orden igjen noen av dem. Det minste vil være pleietrengende i stor grad resten av livet.

Da vil jeg først gi stor honnør til de fosterhjemmene som har tatt imot disse to.

Så vil jeg snakke mer om hva man har av tilbud til unger. Dersom hjemmet ikke funker i det hele tatt og ungene ikke kan bo der, så er det ikke nok alternativer. Man har fosterhjem, men det er alvorlig mangelvare. Og er det snakk om et større barn, kanskje med adferdsvansker så er fosterhjem en enda mer alvorlig mangelvare. Ergo ender vi hvert år med en gjeng barn som virkelig, virkelig, virkelig trenger noen - og ikke kan få noen løsning for det finnes ikke.

Jeg har en nær vennefamilie som har flere fosterbarn. Med spesielle behov. Det ytes pleie og meget utstrakt omsorg 24/7. For fosterforeldre som har barn uten spesielle behov så gis det avlastning innimellom automatisk. Men for de som har fosterbarn med spesielle behov gis for eksempel ikke avlastning sånn helt uten videre. To års brevskriving og dokumentasjonsmareritt - fremdeles ingen avlastning i sikte. (Det er snakk om to helger i året med hjelp.)

Jeg vil dermed bruke denne saken og denne tråden til å slå et slag for at det skal være lettere å få litt støtte når man er fosterfamilie jeg. Kanskje det vil gjøre at flere tar på seg slike oppgaver - og igjen at flere unger som faktisk ikke kan bo hjemme kan få et alternativ utover å vokse opp i institusjon.

Ja til flere fosterhjem og bedre vilkår for fosterforeldre!

[linne@]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Ja til flere fosterhjem og bedre vilkår for fosterforeldre!

Bra innlegg ! Ønsker også bedre vilkår for støttekontakter og avlastere. Disse ressurspersonene blir ofte håndplukket, og det ligger overhodet ingen økonomisk tanke bak deres engasjement. Likevel er det tankevekkende at lønnen er så lav. Det skal satses på helsefremmende og forebyggende arbeid, men...

Når vi er inne på en av mine mange kjepphester kunne jeg tenkt meg å høre hvilke tanker dere har angående plassering av ansvar og ressurstildeling. Kunne dette vært lagt under helsestasjonen i stedet, eventuelt biten med støttekontakt og avlastning for barn 0-20 år ? Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lyttet til utslitte foreldre uten sosialt nettverk til å hjelpe når det er tungt. Hadde flere takket ja til litt avlastning hvis det ikke hadde ligget under forebyggende helsevern ? Beklager avsporingen, ble litt ivrig

[Fluke]

Viktig poeng SF.

Det jeg syns er noe av det verste med artikkelen er at ingen reagerte. Naboene hørte redsels- og smertehyl, men gjorde aldri noe fordi man var redd for å bry seg i andres saker ... Sånn har det alltid vært egentlig (husker saker fra tidlig 90-tall da kommunehelsetjeneste og naboer ble anklaget for å ikke reagere på barnemishandling). Hvorfor blir det ikke bedre? Hva skal til for å få folk til å bry seg?

[Nelly Nickers]

Jeg kan ikke begripe at naboer som hørte redselsskrik og all denne gråten ikke reagerte - om så bare med en anonym telefon til barnevernet.
Leste artikkelen i VG tidligere i dag og den berørte meg sterkt. Selv i varme solsteiken grøsset det kaldt nedover ryggen på meg og hårene på underarmene sto til værs (jeg ble nesten overrasket selv over hvordan jeg reagerte, for jeg pleier egentlig ikke bli så påvirket av ting jeg leser, spesielt i VG).
Det er så utrolig viktig å bry seg.
Minner litt om reklamen som Stine Sofies Stiftelse har ute i blader for tiden, - den siden so er delt i to med "dette vet nabo/lærer/trener" kontra "dette vet barnevernet". Den er også virkningsfull. Det er så viktig at vi tør si fra.

[SpetakkelRandi]

Jeg syns det er redselsfullt at ingen har meldt fra. Det samme som i Christoffer-saken.. ingen tørr å ta steget. Det er så forferdelig. HVorfor er vi redde for å melde fra om mistanker... noen MÅ jo ha hatt en mistanke.. det var jo flere som reagerte på bråk.

jeg syns det er så grusomt.. Alle er så opptatt med seg og sitt at vi ikke en gang SER de som bor rett ved siden av oss.. det er blitt en kald verden hvor ingen bryr seg om hverandre.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av linne@, her.

Bra innlegg ! Ønsker også bedre vilkår for støttekontakter og avlastere. Disse ressurspersonene blir ofte håndplukket, og det ligger overhodet ingen økonomisk tanke bak deres engasjement. Likevel er det tankevekkende at lønnen er så lav. Det skal satses på helsefremmende og forebyggende arbeid, men...

Jeg var privatavlaster i en familie mens jeg studerte. Men siden det er definert som oppdragstaker og ikke arbeidstaker, så får man feks. ikke feriepenger. Dette medførte at jeg etter 2-3 år måtte finne en bedre betalt jobb. Kommunens respons var at "de ønsket uansett ikke folk som kun ville ha den pga pengene". Jeg ble så sint! Jeg var utrolig glad i barnet jeg passet, og jeg gråt da jeg informerte familien om at jeg kom til å slutte.

[Bomull]

Veldig fint innlegg, SF. Jeg får ikke prikket deg, men dette var en fin videreføring av tråden altså; viktig tema!!!

[Malama]

Veldig viktig tema!
Og absolutt fin videreføring av trådtema.

[Miss Norway]

linne@: Jeg har mange ganger savnet de gode gamle "husmorvikarene" - det må da være en ypperlig jobb for feks spreke pensjonister og andre som kjeder seg og ønsker å være til nytte innimellom? For når (alene)mor blir syk/utslitt/sliter, og ikke har noe bra nettverk, så er det pokker så vanskelig å hjelpe, altså.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

linne@: Jeg har mange ganger savnet de gode gamle "husmorvikarene" - det må da være en ypperlig jobb for feks spreke pensjonister og andre som kjeder seg og ønsker å være til nytte innimellom? For når (alene)mor blir syk/utslitt/sliter, og ikke har noe bra nettverk, så er det pokker så vanskelig å hjelpe, altså.

Man har Homestart en del steder. Det er hovedsaklig basert på frivillighet, så vidt jeg vet. Jeg ønsker meg et system a la husmorvikar (men ikke husmorvikar seff ) eller Homestart, men som driftes av det offentlige. Det er litt for mange som faller mellom diverse stoler på dette området, og jeg synes ikke disse automatisk skal overlates til folk som stiller opp frivillig.

Ellers tenker jeg at det er en selvfølge at fosterfamilier får avlastning for barn som biologiske foreldre ville ha fått avlastning i forhold til. Hvis de ikke får det, så er det jo helt merkelig. Er det fordi det er betalt man tenker slik?

Jeg har ikke lest artikkelen det ble linket til, så jeg aner ikke hva som var utgangspunktet til diskusjonen.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Ellers tenker jeg at det er en selvfølge at fosterfamilier får avlastning for barn som biologiske foreldre ville ha fått avlastning i forhold til. Hvis de ikke får det, så er det jo helt merkelig. Er det fordi det er betalt man tenker slik?

Det er enda teitere, Irma.

Fosterhjem får avlastning. Men når fosterbarnet har spesielle behov så får de det plutselig ikke. Det er noe med at utgiftene skal dekkes av barnevernet, men når det er spesielle behov så skal det dekkes statlig. Også får man da beskjed om å sette ungen på en eller annen institusjon hvor det allerede er betalt plasser. Istedenfor at man kan få en avlaster slik alle de andre har.

Det å sette igjen for eksempel en liten autist på en institusjon for korttidsoppbevaring med bare fremmede er det ikke mange som har hjerte til uansett hvor dønn sliten man er - og da er det ganske vondt å se at om ungen bare hadde vært frisk så kunne man fått en barnepasser hjem noen timer - og noen få timer fri. Men siden han er syk så får man ikke avlastning som ikke er direkte ødeleggende for barnet.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det er enda teitere, Irma.

Fosterhjem får avlastning. Men når fosterbarnet har spesielle behov så får de det plutselig ikke. Det er noe med at utgiftene skal dekkes av barnevernet, men når det er spesielle behov så skal det dekkes statlig. Også får man da beskjed om å sette ungen på en eller annen institusjon hvor det allerede er betalt plasser. Istedenfor at man kan få en avlaster slik alle de andre har.

Det å sette igjen for eksempel en liten autist på en institusjon for korttidsoppbevaring med bare fremmede er det ikke mange som har hjerte til uansett hvor dønn sliten man er - og da er det ganske vondt å se at om ungen bare hadde vært frisk så kunne man fått en barnepasser hjem noen timer - og noen få timer fri. Men siden han er syk så får man ikke avlastning som ikke er direkte ødeleggende for barnet.

Ja, dette høres virkelig hull i hodet ut. Det er ikke barnets beste som er i fokus iallefall, hvis det praktiseres slik.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Ja, dette høres virkelig hull i hodet ut. Det er ikke barnets beste som er i fokus iallefall, hvis det praktiseres slik.

Og som fosterforelder så står man jo da der - med en unge man elsker - så sliten at man snart vurderer å bare gå sin vei - og alle de som har fosterbarn uten spesielle behov får avlastning.

Og forøvrig er det også andre ting rundt behandlingen av fosterforeldre jeg synes er overraskende.

Men jeg tenker at dersom man innser at fosterforeldrene faktisk gjør en utrolig viktig jobb for dette samfunnet og gir de vilkår som er til å leve med -så vil vi kanskje få nok av dem. Kanskje vi kan få kø av folk som vil ha fosterbarn? Og da har også barnevernet faktisk noe å tilby de barna som ellers kommer helt skjevt ut.

Og ikke minst - kanskje kan terskelen for at folk griper inn senkes når vi da vet at vi har løsninger stående klare?

Man kan gjerne kritisere at barnevernet prøver alt for å få ungen til å bo med foreldrene sine - men det er jo også en konsekvens av at de har søren ikke annet å tilby. Foreldrene skal være veldig, veldig dårlig rustet dersom det er bedre å bo på institusjon.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det å sette igjen for eksempel en liten autist på en institusjon for korttidsoppbevaring med bare fremmede er det ikke mange som har hjerte til uansett hvor dønn sliten man er - og da er det ganske vondt å se at om ungen bare hadde vært frisk så kunne man fått en barnepasser hjem noen timer - og noen få timer fri. Men siden han er syk så får man ikke avlastning som ikke er direkte ødeleggende for barnet.

Jeg er enig med det du skriver, altså. Men jeg har selv jobbet i en barnebolig/institusjon, hvor man hadde korttidsopphold (dog minimum 1 døgn), også for små autister. Som alltid når man starter opp med slikt er folk fremmede, men man blir jo kjent og ikke lenger fremmed. Og folk står i kø for å få plass, fordi tilbudet er regnet som meget godt.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det er enda teitere, Irma.

Fosterhjem får avlastning. Men når fosterbarnet har spesielle behov så får de det plutselig ikke. Det er noe med at utgiftene skal dekkes av barnevernet, men når det er spesielle behov så skal det dekkes statlig. Også får man da beskjed om å sette ungen på en eller annen institusjon hvor det allerede er betalt plasser. Istedenfor at man kan få en avlaster slik alle de andre har

Mange med barn med spesielle behov ender i det uføret egentlig - det er få som _vil_ ha en avlastningsoppgave for de barna, og oftest er det familie eller venner som stiller opp. Selv om man har vedtak på avlastning er det fort vanskelig å finne noen, og da er det institusjon som ender som det eneste alternativet - i de tilfellene hvor kommunen faktisk har mulighet til å gi det alternativet.
Når det da er en fosterfamilie er det vanskeligere å få andre til å stille opp fordi de ikke føler den samme "familieplikten" eller noe sånt - gudene vet, og det er mer krøkkete rent rettslig sett pga taushetsplikt og hvem som egentlig har ansvaret og hva _har_ du. Ergo blir institusjon fort et "enklere" valg for alle involverte.

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

For når (alene)mor blir syk/utslitt/sliter, og ikke har noe bra nettverk, så er det pokker så vanskelig å hjelpe, altså.

Her har jeg et glitrende eksempel - i fjor var jeg syk, noe hjertegreier og ble satt mer og mer ut av spill. Etterhvert så ut til i verste fall å bli en operasjon av "open heart surgery"-typen og jeg ble forespeilet 3mnd rekonvalesens hvor jeg måtte ta det HELT med ro siden noen vener skulle flyttes på og greier.
Jeg er alene med lillegutt som har spesielle behov, og må ha tilsyn til enhver tid og masse oppfølging - han er stor og veldig aktiv og tilsynet til han blir fort ganske fysisk.
Avlasterne jeg hadde brukt, mine foreldre (jepp, jeg har lett i 4 år uten å finne noen andre), kunne ikke siden pappa lå kreftsyk inn og ut av sykehuset på den tida. Barnets far var ikke tilgjengelig for å hjelpe. Au pairen hadde ikke kommet enda, økonomisk støtte (til au pairen) fra kommunen var innvilget siden de ikke klarte å finne avlaster eller støttekontakt, siden hjemmehjelp ikke var mulig, siden assistentordningen ikke gjelder slike som oss her i kommunen, og barnebolig ikke er noe alternativ jeg akter å velge (ikke at det er plass uansett). Jeg har spurt i nettverket mitt, men alle synes byrden med å ha lillegutt er så stor at ingen har kunnet stille opp - betalt eller ei.

Siden det tok lang tid å finne ut av ting medisinsk (det ble avfeid som stress og mangel på søvn til å begynne med) sto jeg også i fare for å gå ut sykemeldingsperioden, og pga litt andre ting ville jeg da fått 64% eller hva det er av 80% lønn, noe som betydde at jeg i samme slengen ville mistet huset og måttet flytte. Midt oppi rekonvalesensen, for alt dette sammenfalt selvsagt ti tid

Jeg satt på ansvarsgruppemøte med folk fra alle disse instansene som sitter på pengesekkene og spurte hva POKKER gjør jeg da? Jeg har INGEN som kan hjelpe meg med han?
Det fantes ingen rutiner, ingen muligheter, ingen mennesker fordi vi falt mellom alle stoler.
Hadde han ikke hatt spesielle behov hadde det vært hjemmehjelptjenesten (elns), evt. assistent til _meg_, eller fosterhjem via barnevernet. Men nå var alle rådville siden det var _han_ som var "problemet".

Fytti, for en situasjon.
Gudskjelov slapp jeg å teste hva resultatet ville blitt, de fant ut at jeg slapp unna operasjonen og problemet er løst på en annen måte.

hva poenget var, hm. husker ikke helt Kanskje at det burde vært større tilgang på FOLK til å hjelpe i slike situasjoner? Stønader og lovnader hjelper fint lite om det ikke er mennesker der til å utføre jobben.

Ikke quote, jeg sletter.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

linne@: Jeg har mange ganger savnet de gode gamle "husmorvikarene" - det må da være en ypperlig jobb for feks spreke pensjonister og andre som kjeder seg og ønsker å være til nytte innimellom? For når (alene)mor blir syk/utslitt/sliter, og ikke har noe bra nettverk, så er det pokker så vanskelig å hjelpe, altså.

Ja, husmorvikarer var en fin greie. Vi hadde sånn når jeg var lita. Fordi min mor satt med to små, en svært prematur, og såpass syk at det var begrenset hva hun fikk lov til. (Selv om hun er gift, så var jo pappa på jobb på dagtid.) Fine, snille husmorvikaren. Slike engler skulle man hatt fortsatt.

[Irma]

Jeg tenker at det mest naturlige i slike tilfeller du nevner Malama, er at far frikjøpes for omsorgsoppgaver i hjemmet? For meg framstår det veldig snodig at fremmede skal komme inn i et hjem for å delta i omsorgen til et spedbarn, samtidig som babyens reelle næreste romsorgsperson sammen med moren, nemlig faren, går på jobb. Jeg skjønner at dette sikkert kan være en vurderingssak ut i fra hvert enkelt tilfelle. Det er bare ekvilisten i meg som slår til. *bombe*