Greit at barna velger kort utdannelse?

[Floksa]

Her på FP er jeg, med min 3 åringe agronomutdannelse fra videregående, relativt sjelden. Og jeg "senser" at mange ikke synes en slik utdannelse er "bra" nok og ikke ønsker det for sine barn eller seg selv.
Nå tenker jeg ikke på agronomen altså, men en 3 årig utdannelse med fagbrev feks, tatt på videregående.
Det er mange ting man kan bli på videregående, som vi er helt avhengige av for å få samfunnet til å fungere.
Ved en pandemi () er søppelkjørere de som prioriteres i første vaksinegruppe, sammen med helsepersonell. Fordi uten noen til å kjøre vekk søppla vår, vil samfunnet rakne innen kort tid.
Er det greit at poden går 3 år på vgs og blir renovatør?
Ville du med ekte stolthet kunne skrytt på jobben av datteren din som nettopp har fullført utdannelsen sin og fått fagbrev som renholdsarbeider, når kollegaen skrøt av sin som nettopp var ferdig tannlege?

[Lucifer]

Helt ærlig synes jeg det er bra uansett. Bare de vil noe med livet sitt.
Jeg skal jo ikke si et døyt, da jeg er i mindretall her inne også. Har tre år på videregående, men uten fagbrev. Bare allmennfag som hette i gamledager.

[Anne C]

Så lenge ungene mine velger noe de trives med og at de faktisk gjennomfører videregående så skal jeg ikke klage.

(Men jeg vil nok oppfordre de til å ta mer utdannelse hvis jeg ser at de har kapasitet til det.)

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

(Men jeg vil nok oppfordre de til å ta mer utdannelse hvis jeg ser at de har kapasitet til det.)

Fordi?
Selv har jeg kapasiteten som skulle til for å bli Veterinær.
Jeg er i dag veldig glad for at jeg ikke valgte den veien, og ikke minst at min mor respekterte valget mitt den gangen.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Fordi?
Selv har jeg kapasiteten som skulle til for å bli Veterinær.
Jeg er i dag veldig glad for at jeg ikke valgte den veien, og ikke minst at min mor respekterte valget mitt den gangen.

Fordi jeg gjerne vil at de skal utnytte potensialene sine. Jeg synes ikke det er greit å gå feks studieforberedende med gode karakterer, for så å ikke ta noe mer utdannelse. Jeg setter utdannelse høyt og mener at hvis man har potensialet til å ta høyskoleutdannelse så synes jeg man kan prøve seg der. Men jeg kommer til å respektere valgene deres uansett hva det er, så lenge de kan stå for valgene sine.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Så lenge ungene mine velger noe de trives med og at de faktisk gjennomfører videregående så skal jeg ikke klage.

(Men jeg vil nok oppfordre de til å ta mer utdannelse hvis jeg ser at de har kapasitet til det.)

me too.

Jeg ser at datteren min har et 'lyst hode' og jeg håper at jeg kanskje får henne til å tro litt mer på seg selv enn hva jeg gjorde, sånn at hun skjønner at hun kan få til det hun vil. Så får vi nå se hva det er hun ønsker å gjøre ut av det.

Hovedsaken er at de ender opp med å gjøre noe de trives med og kan leve av.

[Maverick]

Jah, de skal jo jobbe for meg uansett.

[Ru]

Enig med Anne C.
Det viktigste er at de får en eller annen form for utdannelse, og så håper jeg jo at de vil utnytte potensialet sitt.

[Blondie]

Jeg har selv valgt å ta svennebrev og synes det er en fin vei å gå. Ikke minst nå som man også kan ta studiekompetanse ved hjelp av et påbyggingsår. Jeg er lite opptatt av at ungene skal ta mye utdannelse, det viktigste for meg er at de får jobber de trives med. Om det er hjernekirurg eller maler er fullstendig irrelevant.

[Go\jenta]

Jeg vil oppfordre til utdannelse, men for meg er det viktigst at de velger noe de selv vil trives med.

Når de nå er små og under "mine vinger", krever jeg av dem at de gjør sitt beste på skolen ut fra sitt utgangspunkt. Jeg godtar ikke latskap og unnasluntring i forhold til lekser og skolearbeid. Samtidig oppmuntrer jeg dem til å se det som er gøy for dem i fagene, slik at de finner glede i det å lære.

[Harriet Vane]

Jeg hadde vært dypt bekymret. Helt ærlig. Jeg kan flotte meg med "alt er greit og alle yrker er fine", men så lenge det er så mange negative sider ved det å ta lavere utdanning i fht livskvalitet, helse, slitasjeskader, uføretrygd, levealder, lønn og sånn, så kan jeg ikke si jeg ville blitt glad. Jeg hadde vel reagert som min morfar gjorde da min mor droppet planene om språkstudier på Blindern og ble agronom med hest på jakt etter gutt med gård i stedet.

Men jeg synes det er irrasjonelt å ikke utsette seg selv for den ekstra utfordringen som igjen vil gi SÅ mye bedre lønn og større faglig forståelse som feks å velge agronom fremfor veterinær hvis det ikke er karakterer det står på.

Det er flott med fagbrev i bunnen, altså, allmenfag er teoritungt og ikke noe for alle. Broren min er snart ferdig lærer med fagbrev i bunnen.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men jeg synes det er irrasjonelt å ikke utsette seg selv for den ekstra utfordringen som igjen vil gi SÅ mye bedre lønn og større faglig forståelse som feks å velge agronom fremfor veterinær hvis det ikke er karakterer det står på.

For min del sto det ikke på hverken karakterer eller evner, men på ønske.
Og jeg ser i dag at jeg valgte rett. Lønn er om ikke irrelevant så i allefall ikke viktig i forhold til trivsel. Hodet mitt med evnene mine har jeg jo med meg i jobben min hver eneste dag.

En morsom liten historie.
Min høyt utdannede veninne skulle sette opp en rundpadock ( der man trener hester) og gikk rundt med tommestokk og skjønte ikke hvordan hun skulle få den rund.....
Det tok meg ca 1 sekund å fortelle henne at om hun satte ned en pinne i senter, og fant en taustump som var like lang som radien hun ønsket, festet denne i pinnen i senter, for så å gå en runde rundt, mens hun slepte den ene foten etter seg og holdt taustumpe stram, så voila, der var rundpadocken hennes ferdig merket.
Man må ha evnen til praktisk tenkning også

[Tjorven]

Jeg synes det er viktig at ungene utnytter potensialet sitt. Ikke alle bør bli akademikere. Men hvis ungene ser ut til å ha anlegg for å ta lengre utdannelse, så kommer jeg til å legge forholdsvis mye press på dem for at de skal ønske seg den veien.

[007]

Jeg vil at ungene mine skal få et yrke de trives med, men jeg vil helt klart oppfordre dem til å ta høyere utdanning. Hvorfor? For samme grunnene som Mim oppgir: livskvalitet, helse, slitasjeskader, uføretrygd, levealder, lønn og sånn.

Og "med ekte stolthet kunne skrytt på jobben" av barnas yrkesvalg? Hallo? Jeg ønsker ikke at mine barn skal ta høyere utdannelse for at jeg skal ha noe å skryte av på jobben.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

For samme grunnene som Mim oppgir: livskvalitet, helse, slitasjeskader, uføretrygd, levealder, lønn og sånn.

Man kan ikke ha god livskvalitet og helse med fagbrev?

[Java]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg vil at ungene mine skal få et yrke de trives med, men jeg vil helt klart oppfordre dem til å ta høyere utdanning. Hvorfor? For samme grunnene som Mim oppgir: livskvalitet, helse, slitasjeskader, uføretrygd, levealder, lønn og sånn.

Dette er jo statistisk, og ikke på individ-nivå. Det er tross alt mange med kun videregående som lever godt og lenge og har god både helse og lønn. Derfor ville jeg ikke tenkt så mye på det om en av jentene ønsker å ta en yrkesrettet linje på videregående. Det viktigste er at de velger noe de har lyst til og noe de har gode evner innen. Men før jeg applauderer et slikt valg skal de overbevise meg om at det velges av genuin interesse og at de har et mål med det.

Det jeg aldri kommer til å bifalle er å droppe ut av videregående. Har de fullført videregående er det alltid en mulighet til å velge høyere utdanning i etterkant. Har de ressurser til å ta lange studier har de også ressurser til å ta fag de måtte mangle for å komme inn på dem.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Det jeg aldri kommer til å bifalle er å droppe ut av videregående. Har de fullført videregående er det alltid en mulighet til å velge høyere utdanning i etterkant. Har de ressurser til å ta lange studier har de også ressurser til å ta fag de måtte mangle for å komme inn på dem.

nemlig. Tror for de aller fleste at studieretning/yrkesvalg og vei videre rett etter videregående er altfor tidlig. De færreste blir vel de de drømte om under videregående, eller er det noe jeg bare tror...?

[007]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Man kan ikke ha god livskvalitet og helse med fagbrev?

Joda, men ikke for alle. Det er ganske tungt å være frisør, helsefagarbeider, buss-sjåfør og/eller bil-lakkerer. Tungt arbeid, tunge arbeidsstillinger, man utsettes for kjemikalier, uregelmessig arbeidstid som ikke er særlig familievennlig osv. Jeg kommer aldri til å oppfordre ungene mine til å bli frisør, selv om de liker å flette hår og synes det er gøy med hårmote.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Joda, men ikke for alle. Det er ganske tungt å være frisør, helsefagarbeider, buss-sjåfør og/eller bil-lakkerer. Tungt arbeid, tunge arbeidsstillinger, man utsettes for kjemikalier, uregelmessig arbeidstid som ikke er særlig familievennlig osv. Jeg kommer aldri til å oppfordre ungene mine til å bli frisør, selv om de liker å flette hår og synes det er gøy med hårmote.

Men andres unger må gjerne bli det?
Eller bør rett og slett disse yrkene avskaffes?

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Joda, men ikke for alle. Det er ganske tungt å være frisør, helsefagarbeider, buss-sjåfør og/eller bil-lakkerer. Tungt arbeid, tunge arbeidsstillinger, man utsettes for kjemikalier, uregelmessig arbeidstid som ikke er særlig familievennlig osv. Jeg kommer aldri til å oppfordre ungene mine til å bli frisør, selv om de liker å flette hår og synes det er gøy med hårmote.

Dette synes jeg er en merkelig tankegang...at man ikke vil oppfordre barnet sitt til å følge en eventuell yrkesdrøm være det seg er å bli lege, bilmekaniker, lærer, frisør, sykepleier eller brannmann eller hvasomnestenhelst. Det er da virkelig såååå mange bra yrker som er tunge både fysisk og psykisk og med håpløse arbeidstider, men om man bare skal velge mandag-fredag 8-16 så begrenser det seg jo for en del...