Plikt til å jobbe?

[Polyanna]

Dette er delvis en spin-off, men jeg har tenkt litt på det: I hvor stor grad har man "plikt" til å jobbe, hvis man ikke må? Er det å bidra, både i arbeidslivet og som skattebetaler, en plikt? Når er det greit å la være? (Jeg holder utenom det å være hjemme med små barn, det kan man jo definere som arbeid - nå snakker jeg om å rett og slett ikke jobbe)

- Når man har en ektefelle som kan forsørge seg
- Når man har spart opp penger selv, slik at man har råd til å ta noen pauseår
- Når man ved hjelp av offentlige ordninger kombinert med nøysomt liv kan la være?
- Når man har arvet eller vunnet penger slik at man ikke må jobbe

BØR man jobbe?

[Inagh]

Jeg mener at har man økonomi til å la være å jobbe, har ingen noe med om man velger å la være å jobbe eller ikke. Jeg syns ikke noen har plikt til å jobbe, for å si det slik.

[Benzo]

Enig med Inagh.

[Smurfine79]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Jeg mener at har man økonomi til å la være å jobbe, har ingen noe med om man velger å la være å jobbe eller ikke. Jeg syns ikke noen har plikt til å jobbe, for å si det slik.

signerer

[tiddelibom]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

BØR man jobbe?

Nei, det synes jeg ikke, sånn isolert sett.
Jeg vet imidlertid at jeg ikke kunne ha likt å ikke jobbe, men at jeg godt kunne tenkt meg å jobbe redusert, og ikke 100%. Men det er økonomiske og pensjonsmessige forhold som gjør at jeg jobber fullt.

[007]

Nei, man bør vel ikke jobbe så lenge man kan forsørge seg selv og ikke vil? Jeg tror derimot at de aller fleste ønsker å jobbe og at de som ikke ønsker å jobbe stort sett lar være. (Enten at de har penger så de klarer seg eller at de er forsørget av staten.)

[apan]

Jeg synes ikke man bør jobbe så lenge man ikke misbruker offentlige ordninger for å få råd til å la være.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg synes ikke man bør jobbe så lenge man ikke misbruker offentlige ordninger for å få råd til å la være.

Enig.

Jeg skrev visst noe om plikter og rettigheter i "uærlig"- tråden. Vil bare presisere at jeg ikke mente at man har en plikt til å jobbe, så lenge man kan klarer seg selv. Med plikt mente jeg mer slike ting som å gjøre det man er i stand til selv for å bedre sin egen livssituasjon. Enkle ting som å gi beskjed til arbeidsgiver at man faktisk kan gjøre noe av jobben, og ikke automatisk tar imot sykemelding for en mnd uten at man trenger det. Plikt til å oppgi at man nå har samboer hvis man mottar penger for å være alene med barn. Slike ting. Det blir lett mye snakk om ting man har krav og rett på synes jeg, og så har noen en tendens til å glemme at det også finnes en del pikter knyttet til velferdsgodene våre.

Jeg tror nok jeg hadde fortsatt i jobben min om jeg hadde vunnet i Lotto. Ikke fordi jeg ville følt det som en plikt, men fordi jeg trives i den og føler at jeg gjør noe samfunnsnyttig ved å jobbe. (Det betyr likevel ikke at jeg synes lottovinnere som sier opp jobben sin, er tåpelige.)

[Candy Darling]

Jeg synes ikke man har plikt til å jobbe, hvis man har mulighet til å la være. Det vil selvsagt gå utover "samfunnets lønn", altså pensjonen, og det er en helt OK trade.

Å la være å jobbe fordi man har en rik ektefelle, vil vanligvis være temmelig dumt, da. Hvis man ikke er sikret i alderdommen på en annen måte enn via pensjon i tilfelletilfelle.

Jeg synes misbruk av offentlige ordninger er forkastelig, selvsagt.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg er mer skeptisk til å skulle leve et nøysomt liv på offentlige støtteordninger. Hvis man ikke betaler inn til fellesskapet, så bør man kanskje ikke benytte seg av det heller.

Jeg regner med at det ikke egentlig er det du mener, men selvsagt skal fellesskapet finansiere de som ikke er i stand til å bidra selv.

[Inagh]

Ja, jeg glemte vel å nevne hva som apan sier - så lenge man ikke misbruker offentlige ordninger for å ha råd til å la være - er det greit å ikke jobbe.

[Tjorven]

Jeg tror jeg ville vært i jobb uansett hvor mye penger jeg hadde, men jeg ville sikkert vært i en helt annen jobb og i ganske lav stillingsprosent.

Jeg synes ikke det er noen plikt å jobbe, og drømmer selv om å ta en friår en gang i fremtiden hvis økonomien skulle finne på å tillate det.

Jeg er mer skeptisk til å skulle leve et nøysomt liv på offentlige støtteordninger. Hvis man ikke betaler inn til fellesskapet, så bør man kanskje ikke benytte seg av det heller.

[Dixie Diner]

Enig med de andre her. Hadde jeg og mannen min vært kvalmende rike, hadde vi ikke jobbet noen av oss, men reist rundt i verden og levd herrens glade dager, hvertfall til vi var leie. Sånn sett bort fra at vi har et barn som begynner på skolen til høsten da, sånt må man jo ta hensyn til.
Er man søkkrik og kommer til å forbli det uten å jobbe, trenger man jo liksom ikke å kjede seg.

[Maverick]

Hvis man ikke vil jobbe og har penger til å la være, så er det vel ingen annens biznizz.

[Teofelia]

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor noen har lyst til å la være å jobbe – og da bruker jeg en definisjon av "jobbe" som inkluderer ulønnet arbeid, for eksempel å være hjemme med egne barn, pleie syke slektninger eller familiemedlemmer eller jobbe med veldedig arbeid. Men hvis noen har lyst og råd til å la være å jobbe, så synes jeg jo at de skal få lov til det, men da nytter det ikke å komme i ettertid å klage over dårlig økonomi eller minstepensjon, når ektefellen går fra en eller når lottogevinsten tar slutt.

Trygdesvindel eller grov, urettmessig utnyttelse av stønader og trygd er ikke på noen måte ok.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor noen har lyst til å la være å jobbe – og da bruker jeg en definisjon av "jobbe" som inkluderer ulønnet arbeid, for eksempel å være hjemme med egne barn, pleie syke slektninger eller familiemedlemmer eller jobbe med veldedig arbeid. Men hvis noen har lyst og råd til å la være å jobbe, så synes jeg jo at de skal få lov til det, men da nytter det ikke å komme i ettertid å klage over dårlig økonomi eller minstepensjon, når ektefellen går fra en eller når lottogevinsten tar slutt.

Trygdesvindel eller grov, urettmessig utnyttelse av stønader og trygd er ikke på noen måte ok.

Noen er for eksempel møkkaslitne av jobben sin, trenger ro og fred, og føler ikke at de kan rettferdiggjøre ovenfor seg selv en eventuell sykmelding selv om alle andre ser at de er på randen av total utbrenthet. Sånne kan muligens synes at det er en god idé å leve av sparekontoen et års tid.

Noen er kanskje litt uenige med sånne. :utblåsning:

[Inagh]

Og for å dra den pittelitt lenger: er man søkkrik nok til å reise verden rundt i sus og dus og leve herrens glade dager, ja så bidrar man i det miste til å holde noen arbeidsplasser i gang på luksushotellene, verftene som lager yachter og nattklubber rundt omkring.

[Elise]

Så lenge man klarer å forsørge seg selv, synes jeg det er helt greit.

Å bruke støtteordningene til velferdsnorge fordi man velger å ikke jobbe, det synes jeg er dumt.

[Candy Darling]

Ah, der kom det en modde.

[Teofelia]

For øvrig skal man jo vanligvis måtte skatte av en formue, og på det viset bidra til fellesskapet, hvis man har så mye penger at det ikke er nødvendig å jobbe for pengene.