Hvem er mest "hjelpeløs" i søskenflokken din? (den voksne)

[Polyanna]

Jeg syns det er så mange familier der et av de voksne barna er den som det alltid er synd på, den som soser og svimer og aldri får gjort ferdig en utdannelse og må få støtte fra foreldrene lenge etter at de er myndige.

Når Søsken Flink gjennomfører doktorgraden er det så vidt noen sender et kort, men når Søsken Sosemikkel gjennomfører et 2-årig kurs etter 10 år og får fast jobb så inviteres hele familien til festmiddag. For "du er jo så flink og klarer deg alltid, men Sosemikkel har jo alltid strevd sånn, stakkars!"

Mitt inntrykk er at det ofte er lillesøsken som får/tar denne rollen, men absolutt ikke alltid.

[Miss Norway]

Vet ikke helt om jeg tør svare i denne tråden... tør du?

[Niobe]

Vi er to søstre. Jeg er eldst, og min søster har alltid trengt mer hjelp enn meg. På flere vis.
Jeg innser at jeg gjennom livet gjerne burde skapt lavere forventninger til meg selv. Alt hun presterer vekker så mye mer oppsikt.

[Polyanna]

Jeg må skynde meg å skrive at hos oss er ingen hjelpeløs. Man kan si mye rart om mamma, men putesying - det drev hun IKKE med!

[Filifjonka]

Ingen utmerker seg som hjelpeløs hos oss, vil jeg si. Vi er to jenter og en gutt, og gutten fikk nok et annet servicenivå til godt opp i voksen alder, med smøring av mat osv. Jeg er eldst, og søsteren min yngst.

[Røverdatter]

Jeg har bare en søster, og jeg er eldst. Til nå er mitt inntrykk at både søsteren min og jeg er ganske selvstendige, og at vi har trengt og fått hjelp i de samme fasene av livet. Selv om vi er veldig forskjellige, så har foreldrene våre vært flinke til å "se" oss med like øyne.

[Najade]

Jeg tror vi er ganske selvstendige alle sammen (vi er tre).
Men den ene søsteren min får mye mer slack ang diverse som jeg ikke vil gå inn på her, fordi foreldrene mine er redde for å miste kontakten tror jeg.
Hun er eldst.

[Ru]

Jeg stemte et sted i midten, men det er sannhet med modifikasjoner.
Yngstemann har definitivt store puter under armene, og det er utelukkende min mors feil. Samtidig er han håndtverker, og klarer seg fint sånn sett. Der kommer midterste bror litt til kort. Og han har for sikkerhets skyld funnet seg et kvinnemenneske som er av samme slaget. De kan ikke en gang male en vegg ...

Det er i hvert fall ikke meg. Jeg er eldst, og klarer meg best uten innblanding fra foreldre.

[allium]

Jeg lurer på om jeg har svart feil.

For søsteren min er slett ikke hjelpeløs, hun klarer seg helt fint, og jeg svarte ut fra det. Men nå ser jeg at man kanskje heller lurer på hvordan foreldrene våre ser på oss? Moren min ser nemlig ut til å mene at alt er mye tyngre og vanskeligere for lillesøsteren min. For eksempel hjemmestrikkede ullklær, det kan jo jeg ha, men ikke hun, for det må håndvaskes, og hun har så mye å vaske stakkars, og er så travel.

På det tidspunktet dette ble sagt hadde jeg fire barn i huset og hun hadde to. Jeg jobbet heltid, og hun 80%. Likevel hadde hun på en eller annen mystisk måte mer klesvask enn meg, og hadde mye mer å gjøre.

[gullet]

Midtimellombror!

[Ole Brumm]

Ingen, men yngste søsteren har ikke flyttet hjemme fra enda (går gymnas), så det kan jo bli henne, men jeg tviler sterkt, ellers er vi like selvstendige alle sammen.

[Harriet Vane]

Jeg er Storesøster Flink og har en yngre søster som er kunstner og som det er skrekkelig synd på. Jeg trenger ingenting, for jeg klarer meg jo så fint selv, mens hun trenger alt, for hun har det ikke så lett. Det virker som familien mener at det er ren og skjær lotto som har gitt meg utdannelse, jobb, hus, når sannheten er at det er hardt arbeid. For hun har uflaks, nemlig. Hun eier ikke skam i livet og lar lett foreldrene mine betale regninger for seg. Jeg ville før ha tygget av meg armen, tror jeg. Komme hjem, etter fylte tjue, og be om penger? Ja, det skulle tatt seg ut! :skingrestemme:

Mim: Se, jeg har fått toppkarakter!
Mor: Ja, ja, det skulle nå bare mangle, med dine evner. Lag middag, nå. Boklig lærdom er ikke alt.
Mimsøster: Se, jeg sto!
Mor: Kake! Flagg! Jubel!

Da jeg var hjemme sist fikk jeg ikke et sekund avlasting, selv om jeg reiste alene med to unger og ikke hadde sovet på en uke. For jeg har det jo så greit. Jeg tror greien er at foreldrene mine føler at noen trenger dem, og lar henne holde på.

[Blomst]

Den eldste vil jeg si, men den i midten er litt han og.

[Polyanna]

Det rare er at det utrolig lett å bli sugd inn i den hjelpeløses verdensbilde. Vi har en annen slektning som har denne rollen, og det rare er at selv jeg, som irriterer meg vettløs av fomlingen hennes, også stiller opp og tilbyr gratis husvære, regner ut lånekostnader for henne, blir med på visninger.... For hvis ikke hun får hjelp så går det jo ikke, for hun kan ikke, stakkars. Det har liksom blitt sant for ALLE.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det rare er at det utrolig lett å bli sugd inn i den hjelpeløses verdensbilde. (...)

Haha, jeg gjør det jeg også. Jeg har ikke tall på allle de gangene jeg har hjulpet henne med ditt og datt, for hun faller jo helt sammen ved minste motstand, tar alt mulig personlig og i det hele tatt.

[Zip]

Ingen her, har to yngre søsken.

[Tangerine]

Den yngste.

[Anne C]

Opp gjennom har det vel vært den yngste brodern. Men nå har han fått seg en dame med litt tak i så nå har han blitt bedre. Men det er ikke tvil om at han forventer mest hjelp og støtte av mamma og pappa.

[Gaia]

Jeg krysset av for at lillebroren min er mest hjelpesløs, men i realiteten er vi nok like sosete. Det bare synes ikke så godt da jeg har en mann som ordnefikser for meg.

Bror og jeg har et veldig godt forhold, altså. Han stiller opp for meg/oss i bøtter og spann, der han kan. Han har fått en del mer økonomisk hjelp til å komme seg igjennom studiene, men samtidig så er han nok egentlig mye mer selvstendig enn det jeg er. Foreldrene mine er veldig bevisste på at de ikke skal forskjellsbehandle, og har nok sydd like store puter under armene på oss begge to. Nå har mannen plukket vekk mine, for noen år siden. Og broren min er i ferd med å kvitte seg med sine puter, helt på egen hånd.

[kokosbolle]

Vi er flinkiser begge to.

Litt frustrerende for oss begge at det aldri ble flagg og jubel for noe som helst, fordi vi var jo så flinke likevel.

Eller jo, når jeg ble mamma var det flagg og jubel, men det skulle vel egentlig bare mangle.