Hvordan opplevde du bryllupet ditt?

[Dronningen]

Hvordan opplevde du bryllupet ditt? Var det romantisk?
Helt ærlig, føltes det som du hadde forventet?

[Chanett]

Det var en flott dag som ble feiret sammen med de vi er glade i. Og ja, det var romantisk og som forventet. Men når var jo jeg det mange vil kalle barnebrud (22 år) og med full av ungdommelige forestillinger om hvordan et bryllup skulle være.

[Tinka]

Bryllupet vårt ble en flott dag sammen med våre kjære.
Det var romantisk og alt gikk som vi håpet på.

[Dronningen]

Jeg tror ikke jeg er så romantisk jeg.

Bryllupet vår etter 7 år sammen ble ganske som planlagt, men jeg opplevde det ikke som veldig romantisk eller rørende. Alt var fint og gikk bra på bryllupsdagen, men jeg gledet meg mer til det hele var ferdig. Det var slitsomt. Ikke ble jeg sånn overveldet rørt av noe heller. Det tenker jeg ofte på. Jeg er ei som ellers tar veldig lett til tårene, men den dagen følte jeg overhode ikke for det. Selv under taler og sånt så var jeg mer anspent og følte det litt ubehagelig. Det føltes nesten som om vi "lekte" bryllup, og jeg har hatt dårlig samvittighet i ettertid, fordi folk ordnet og styrte for dette, og jeg ikke opplevde det så flott som man burde.

Har tenkt litt på om det har litt med personlighet å gjøre, og at vi kanskje valgte "feil" bryllupstype?

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Jeg tror ikke jeg er så romantisk jeg.

Bryllupet vår etter 7 år sammen ble ganske som planlagt, men jeg opplevde det ikke som veldig romantisk eller rørende. Alt var fint og gikk bra på bryllupsdagen, men jeg gledet meg mer til det hele var ferdig. Det var slitsomt. Ikke ble jeg sånn overveldet rørt av noe heller. Det tenker jeg ofte på. Jeg er ei som ellers tar veldig lett til tårene, men den dagen følte jeg overhode ikke for det. Selv under taler og sånt så var jeg mer anspent og følte det litt ubehagelig. Det føltes nesten som om vi "lekte" bryllup, og jeg har hatt dårlig samvittighet i ettertid, fordi folk ordnet og styrte for dette, og jeg ikke opplevde det så flott som man burde.

Har tenkt litt på om det har litt med personlighet å gjøre, og at vi kanskje valgte "feil" bryllupstype?

Skjønner veldig godt det du sier her. Slik følte vi det også. Vi opplevde vel mest at det ble et bryllup som svarte til de nærmestes forventninger og ikke til hva som var mest riktig for oss. De nærmeste kom ikke med noen spesielle ønsker så det var nok mest hva vi følte var "riktig" å gjøre. Ingen av oss drikker noe særlig alkohol. Vi valgte å ha fri bar. Noe vi ikke ville gjort i ettertid.

Vi har vært gift i 18 år nå og har snakket om å "oppfriske" ekteskapsløftet. Vet ikke om vi kommer til å gjøre det, men da blir det en stille og fin seremoni sammen med barna, og kanskje mine foreldre. Min manns foreldre er døde. Skulle vi giftet oss nå så hadde vi nok reist bort til et lite sted og en koselig kirke, kanskje i nord-Norge (Gildeskål).

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Jeg tror ikke jeg er så romantisk jeg.

Bryllupet vår etter 7 år sammen ble ganske som planlagt, men jeg opplevde det ikke som veldig romantisk eller rørende. Alt var fint og gikk bra på bryllupsdagen, men jeg gledet meg mer til det hele var ferdig. Det var slitsomt. Ikke ble jeg sånn overveldet rørt av noe heller. Det tenker jeg ofte på. Jeg er ei som ellers tar veldig lett til tårene, men den dagen følte jeg overhode ikke for det. Selv under taler og sånt så var jeg mer anspent og følte det litt ubehagelig. Det føltes nesten som om vi "lekte" bryllup, og jeg har hatt dårlig samvittighet i ettertid, fordi folk ordnet og styrte for dette, og jeg ikke opplevde det så flott som man burde.

Har tenkt litt på om det har litt med personlighet å gjøre, og at vi kanskje valgte "feil" bryllupstype?

Vårt bryllup var "perfekt" på mange måter, men litt av følelsen jeg sitter igjen med er skremmende lik din. I tillegg kommer det kanskje at vi jobbet så mye for å få dette til - mens foreldrene våre var mest opptatt å fortelle oss hvor slitsomt det var med stedet vi valgte og hvordan de heller hadde sett at vi valgte annerledes...

[nolo]

Vi reiste bort, men inviterte med oss familie og gode venner. Alt i alt var vi rundt 25 personer, som tilbrakte en liten uke sammen i Edinburgh, og det var en fin måte for familiene våre å bli bedre kjent, for mannen og jeg hadde bare kjent hverandre i 10 måneder da vi giftet oss.

Det var en flott tur, og presten fra Church of Scotland var et herlig menneske, men jeg var ikke i noe voldsomt romantisk lune, men jeg koste meg, og har gode minner fra dagen. Vi arrangerte fint lite, og var sikkert uvanlig lite opptatt av detaljer. Restauranten der vi spiste bryllupsmiddag pyntet etter beste evne, og presterte skrivefeil på menyen; "The Bride and Groom would like to thanks the guests ...". Ikke særlig passende for to engelsklærere som slo seg sammen.

[Harriet Vane]

aC: Herrejesuskristus for et bryllup!

Jeg har servert i et par sikkelig fryktelige brylluper, forresten. Der den ene familien er totalavholds og skuler på den andre som er helt , der bruden har sex med forloveren til mannen i et bøttekott, der talene blir laaaange og usammenhengende fordi folk har vorset i timesvis før middagen og taler spontant, eller bryllup der skilte foreldre til brudeparet benytter taler til å gi hverandre stikk og sånn osv. Det er herlig og jeg har mange ganger hatt veldig vondt av folk.

[Anne C]

Det var en fantastisk dag hvor alt gikk over all forventning. Romantisk og veldig hyggelig!

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Det var en fantastisk dag hvor alt gikk over all forventning. Romantisk og veldig hyggelig!

Forøvrig giftet vi oss etter 11 år og var mer forelsket enn noen gang!! (Og er det fremdeles etter 8 år som gift)

[Maxine]

Vi giftet oss i all hemmelighet, og ingen ønsket et stort selskap? Romantikk? Nja, vi giftet oss ikke av den grunn.

Men, dagen ble egentlig ødelagt av alle andres sure miner for at de ikke fikk komme i selskap.

Synd for dem.

[Veronal]

Vårt bryllup ble drømmebryllupet vårt - et romantisk stunt i all hemmelighet på Valentine's day kun med oss og våre forlovere. Vi dro først til fotografen, så giftet vi oss, så hadde vi noen drinker før vi spiste fiin middag med fiin vin før vi avsluttet kvelden med noen drinker. Etterpå dro vi på signingsferd for å informere familien.

[turi]

Vi hadde ett mellomstort bryllup, med 60 gjester, i ett for meg drømmelokalet. Det var
masse god mat og drikke, men skal jeg være ærlig, og jeg er ikke spesielt romantisk heller, så syns jeg det var ganske så slitsomt.

Men jeg ville ha det sånn og ville ikke gjort noe anderledes om vi hadde gjort det igjen. (Utenom kanskje Veronal-versjonen, som ikke hørtes slitsom ut i det hele tatt ).

[Agent Scully]

Bedre. Det knuste forventningene mine.

[Inagh]

Bryllupet mitt var mye bedre enn jeg noen sinne hadde drømt om. Det var ganske enkelt perfekt fra A til Å.

[Harriet Vane]

Mitt forrige bryllup? 12 år siden i morgen. Joda, praktisk sett var det svært vellykket, og særlig ettersom årene har gått og jeg har vært i mange bryllup, ser jeg at min mor er en strålende bryllupsarrangør. Det var fantastisk mat, programmet var behagelig og det var noe for alle gjester hele tiden, fin ramme rundt og sånn. Brudgommen var helt feil, kompisene hans var drita fulle og rølpete ganske tidlig, faren hans var kjempefull og holdt en patetisk tale, det ble nok en gang meget påtagelig at min familie ikke er noen talere og jeg fikk knapt et positivt ord fra noen, ettersom brudgommen, faren hans og alle fra hans side av slekta bare snakket om ham, og mine ble så flaue over det at det ikke ville kaste seg inn i konkurransen. Så jeg må være den eneste bruden som ikke fikk oppmerksomhet. I eget bryllup. Ikke bra for en feedbackjunkie. Det var egentlig veldig betegnende for vårt forhold.

Neste gang blir det sikkert bedre. :evig optimist:

[rajraj]

Det var en veldig flott dag, en fin vielse og en kul fest. Jeg hadde drømmekjolen, fikk passe oppmerksomhet og en hel haug fine og ikke for lange taler. Vi valgte litt utradisjonelt for vår krets, og trivdes godt med det. Det føltes jo litt som å leke bryllup, men ikke fordi det var påtatt. Sikkert fordi vi hadde planlagt alt selv, ryddet og fikset lokalet selv og dermed var litt slitne og opptatt av at alt skulle gå som planlagt. Men absolutt en flott dag, med mange høyt skattede minner.

[Nenne]

Vi giftet oss på ambassade, helt alene, og det var en veldig fin dag. Det var på mange måter godt å være bare oss, siden det i første rekke var oss det handlet om. Etterpå hadde vi selskap i hvert land for å feire vel overstått. Det var hyggelig og uformelt.

Når det er sagt, er jeg ikke sikker på at jeg ville ha valgt å gjøre det sånn om igjen. Det ble en del styr med det og det var mange som følte det sårt og leit at de ikke fikk være tilstede ved vielsen. Vi hadde kanskje oss selv alt for mye i fokus. Det var vel aller mest praktiske grunner til at det ble som det ble.

[Che]

Vi giftet oss i tosomhet i Stockholm. Det var veldig fint. Jeg har giftet meg med en mannlig versjon av deg, electronica, så det var nok han som var pådriveren for å gifte seg på den måten. ("avesjonen" hans for å få oppmerksomhet en hel dag var større enn mitt behov for å få det)

Det har vært gøy å delt opplevelsen med noen også, men jeg synes det var en suveren måte å gjøre det på.

[MsM]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Mitt forrige bryllup? 12 år siden i morgen. Joda, praktisk sett var det svært vellykket, og særlig ettersom årene har gått og jeg har vært i mange bryllup, ser jeg at min mor er en strålende bryllupsarrangør. Det var fantastisk mat, programmet var behagelig og det var noe for alle gjester hele tiden, fin ramme rundt og sånn. Brudgommen var helt feil, kompisene hans var drita fulle og rølpete ganske tidlig, faren hans var kjempefull og holdt en patetisk tale, det ble nok en gang meget påtagelig at min familie ikke er noen talere og jeg fikk knapt et positivt ord fra noen, ettersom brudgommen, faren hans og alle fra hans side av slekta bare snakket om ham, og mine ble så flaue over det at det ikke ville kaste seg inn i konkurransen. Så jeg må være den eneste bruden som ikke fikk oppmerksomhet. I eget bryllup. Ikke bra for en feedbackjunkie. Det var egentlig veldig betegnende for vårt forhold.

Neste gang blir det sikkert bedre. :evig optimist:

:grøss:Ja, jeg kjenner meg igjen i bryllup med helt feil brudgomm. Men sitt andre bryllup var flott. Vi reiste bort sammen med Mathias (Hannah ble ikke født før 9 uker senere) og giftet oss vår favoritt-by, nemlig York. Foreldrene fikk beskjed et par dager før og kom seg til bryllupet. Vi giftet oss i tinghuset, tok bilder blant ruinene i st. Mary's Abbey før vi ruslet til en koselig pub og spiste lunsj (fikk noen rare blikk der jeg ruslet inn i puben i brudekjole og bestillte gulrotsuppe). På kvelden hadde vi en nydelig middag i en koselig resturant. Ikke noe kjas og mas, bare et hyggelig bryllup akkurat sånn vi ønsket det!