Aftenposten i går? (Om barn som får for mye leker)

[~TM~]

Muligens på forsiden?

Jeg mener det sto noe om at barn mister evnen til å ønske seg ???

Jeg finner ikke noe om dette i Aftenpostens nettutgave?

Kan noen gjenfortelle litt for meg? Ev. lenke til artikkelen om den ligger ute og det bare er jeg som er dårlig til å søke?

[Maverick]

Det var Dagsavisen.

[~TM~]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Det var Dagsavisen.

Da er det ikke så rart at jeg ikke finner noe!

Takk AC og Pippo!

[pippo]

Her: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article356122.ece

[Tallulah]

Den leste jeg også. En god artikkel, og en aktuell problemstilling for vårt vedkommende. Jeg syns det er vanskelig å finne balansen mellom å gi de tingene han "trenger", og å ikke gi for mye. Det er også vanskelig siden bursdagen er såpass nærme jul, fordi endel sesong-gaver må vi derfor gi utenom, i tillegg har han dobbelt sett med besteforeldre som ikke nødvendigvis er lette å holde i sjakk når det kommer til gavegiving.

[Strå]

Eldste og Mellomste leste artikkelen i går. De forsto "plutselig" hvorfor vi har påstått at dt er bra for dem å ikke få alt de vil ha straks og med en gang.

[Stompa]

Dette har jeg kjent på kroppen i flere år nå. Ungene har veldig stor familie, mange som vil gi gaver til bursdag og jul. Det kan være vanskelig å finne på noe å tipse dem om som ikke bare er enda flere Barbiedukker eller Legosett (som de har noen av fra før). Vi snakker litt om hvorfor det er bra å ønske seg ting og ikke bare få med en gang, men det er visst ikke så lett å akseptere.

[Lucifer]

Kjenner meg desverre alt for godt igjen i dette ja. De får jo på ingen måte alt de peker på men alt for mye og for kjapt.

[Dronningen]

Man har ofte en bedre råd i dag enn man hadde for f.eks. 20 år siden. Jeg husker f.eks. at jula kom med veldig forventing og spenning. Vi hadde ønsket oss noe lenge. Nå derimot er det supert om jeg kommer på noe jeg vet at ungne kan ønske seg, eller de kommer på noe selv. For de har jo det meste av det de trenger og vel så det.

Et reelt problem som jeg ser selv er hvordan storesøster kan reagere når hun får en overraskende gave. Hun kan svare: "Jeg har ikke ønsket meg noe sånt", og bli sur. Og joda - så klart er dette en umoden oppførsel til en 5 åring som ikke vet bedre, og vi anerkjenner det jo ikke, men det viser nok litt at det å få ting man vil ha blir en selvfølgelighet. Man kan miste både takknemlighet, ydmykhet og glede på veien.

Opprinnelig lagt inn av Lucifer, her.

Kjenner meg desverre alt for godt igjen i dette ja. De får jo på ingen måte alt de peker på men alt for mye og for kjapt.

Jeg må nok bare signere denne. Jobber med saken, for deilige storebror begynner å bli ufyselig når vi er ute og han ikke får det han vil ha. DET gidder jeg ikke, så pr. dato er det kjøpestopp.

[Zip]

Bra artikkel og eg er veldig einig. Barn no til dags har og får vanvittig mykje. Våre barn og. Me prøver å holde att men allikevel blir det mykje.
Store ting som syklar o.l har dei stort sett fått til jul og bursdag. Mellomste fikk vel ski utanom men ellers er alt jul og bursdaggaver. Mine har bursdag på ganske passe tid men venninna mi sin sønn har bursdag i februar og han får sykkel no neste gang. .
Leiker kjøper dei sjølv med sparte peng eller får til bursdag. Me kjøper farger, puslespell, andre spell og slike ting men ikkje vanlege leiker. Eg syns det er litt trist hvis ikkje ungane har noko særleg å ønske seg/foreldra slit med å finne ut kva dei skal kjøpe fordi dei har jo alt. Me kjøpte trampoline no i vår, da hadde storebror ønska seg det i 3 år. Absolutt ingen selvfølge å springe å kjøpe det for det. Mange ungar no til dags har jo slikt lenge før dei ønskar seg det sjølv.
Nei eg håpar verkeleg me klarar å lære ungane å vente på ting og ikkje vera for materialistiske. Det er eit stort fokus her.

[~TM~]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Den leste jeg også. En god artikkel, og en aktuell problemstilling for vårt vedkommende. Jeg syns det er vanskelig å finne balansen mellom å gi de tingene han "trenger", og å ikke gi for mye. Det er også vanskelig siden bursdagen er såpass nærme jul, fordi endel sesong-gaver må vi derfor gi utenom, i tillegg har han dobbelt sett med besteforeldre som ikke nødvendigvis er lette å holde i sjakk når det kommer til gavegiving.

Det er en aktuell problemstilling her i huset også. Dessverre.

Storebror får ikke alt han peker på, men han får nok ting litt for lett og litt for fort er jeg redd.

[Anne C]

Jeg husker at jeg alltid hadde lange ønskelister til birsdag og jul (har bursdag 1 mnd før julaften). Og siden jeg har bursdag så tett på jul fikk jeg liksom gaver bare en gang i året. Dermed ble lista lang gjennom et helt år. Mamma og pappa hadde ikke penger til å kjøpe ting til oss utenom. Og sånn var det sikkert for de fleste for 25-30 år siden.

Gutta mine mangler ikke noe. Og jeg vet at vi gir dem for mye utenom. Jeg har jobbet mye med det i det siste og har blitt mye flinkere. Må bare fortsette å holde igjen. Som regel er det JEG som har lyst til å gi de noe......

[emm]

Sykler og ski har vi til nå kjøpt brukt og arvet, så det har vi faktisk ikke gitt til bursdag og jul. Men jeg tror nok ikke ungene hadde blitt lei seg for skiutstyr under juletreet. Våre barn hadde nok hatt godt av at vi strammet inn dette med gaver yttligere. Vi tok et oppgjør med oss selv når størstejenta var et par år, det er sundt for de å vente og ønske seg litt. Samtidig har vi hatt mange runder på det at man ikke får alt man ønsker seg.

Barna i dag er et resultat av vår tid. Vi snakker om at barna får og får, men jeg tror vi voksne "unner" oss langt mer enn det som var vanlig tidligere. Vi kjøper og kjøper. Det verste med denne karusellen er de som står på utsiden og nesten ikke har råd til husleia og mat engang.

Klarar selvsagt ikke finne det, men jeg leste et sted en psykolog som sa man ikke skulle gjøre et nummer ut av ting man kjøpte i hverdagen. (Nye bukser, truser ol, kjøpt ved behov) Men heller sparer overrekkelser av gaver til høytidsdagene. Tror forresten ikke det hadde gått så veldig bra her å snike slikt inn i klesskapet, mine to er veldig glad for slike ting og ser at det er nytt med en gang.

[zeppelin]

Jeg syns dette er utrolig vanskelig. Jeg ELSKER å kjøpe leker til ungene. Det er klart at det er mine behov for å kjøpe leker, og ikke ungenes (og dette gjør det jo ikke bedre). Jeg elsker å overraske med nye ting.
I tillegg har vi gjerne kjøpt gaver når eldstemann har vært gjennom en dag på sykehuset med tester, lege etc. Lillesøster er ikke så stor at han skjønner helt rekkevidden enda, men også hun får leker.
Problemet hos oss er ikke de store tingene som sykkel, ski osv for dette sparer vi til jul og bursdag (har vi hvertfall tenkt) Men her flyter huset allerede over av småleker (littlepeople, duplo, cars-biler, elias-båter osv)

Jeg tror at jeg må gjøre en jobb "i meg selv" for å få bukt med dette. Kanskje er der fordi jeg ønsker ungene mine alt godt og vil at de skal få alt jeg ikke fikk da jeg var barn. Så egentlig er det omsorg, kjærlighet, varme, nærhet, tilstedeværelse og kontakt jeg ønsker å gi dem.

[Kaija]

Jeg synes ikke dette er enkelt. Når jeg sammenligner med hvordan jeg vokste opp har ungene mine enormt mye. Da jeg var liten hadde vi ikke god råd, og foreldrene mine var veldig lite materialistiake også. Mine søsken og jeg hadde lite av leker, moteklær og annet som "alle hadde". Og i hvert fall søsteren min og jeg oppplever det som at vi skilte oss ut mer enn det som var ok for barn å gjøre. Det har blitt viktig for meg at ikke barna skal bli uttafor, slik vi ble, fordi de ikke har det som trengs for å være med. Samtidig prøver vi å holde igjen, skille mellom nødvendig og unødvendig, og å bremse på kjøpingen. Det er fremdeles veldig mye mine unger ikke har som vennene tar som en selvfølge at alle har. Den balansegangen er ikke enkel å få til.

Vi prøver å lære barna at de må vente på ting, ønske seg ting, spare til ting, og også at det er mange ting de ønsker seg som de ikke får. Ungene har to sett besteforeldre, men de er ikke av typen som lesser ungene ned med gaver. Mine foreldre gir så og si bare til jul og bursdag, mens mannens foreldre også gjerne stikker til ungene en pengelapp eller en liten gave de få gangene vi ser dem i løpet av året. -Greit, synes jeg.

Prøver å lære bort at:
- Det er viktig å spare til det man ønsker seg. For å få råd må man kanskje overvinne trangen til impulskjøp.
- Det går fint an å spleise på ting når man nå er så heldig å ha et søsken som ønsker seg det samme. Da går det fortere å få råd til det man ønsker seg.
- Det går an å jobbe for å tjene penger. Nå er snegleplukking, stuestøvsuging og vask av baderommet greie inntektskilder. Men man skal kunne hjelpe til i huset også uten å få penger for det.
-Det er kult å arve klær.
-Det er mye fint en kan kjøpe brukt.
-Loppemarked er gøy, og der kan man få store fine ting man ellers aldri ville ha fått.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av C3PO, her.

Jeg vil heller delta i livet til barna mine, og hjelpe dem å bli de fine menneskene som jeg tror de kan bli.

Jeg er helt enig i at det er det absolutt viktigste, men det er jo ikke så svart/hvitt at det er enten eller.
For vår del er ikke utfordringen i å la være å kjøpe smådill, men at det med så stor familie (alle besteforeldre, tanter og onkler teller 16 stykker) fort blir fyllt opp med de store tingene, så det er vanskelig å finne bursdagsgaver. Han har en diger togbane, og trenger egentlig ikke flere deler. Han har masse duplo, og han har arvet all sin fars gamle lego. Han har arvet alle småbilene til lillebroren min så selv om ikke vi kjøper noe, så er det allerede fyllt opp. Nå er han tre og et halvt og egentlig burde han ha en sykkel nå i sommer, men vi vurderer å vente til bursdagen sent på høsten i stedet. Problemet da er at han får en gave han ikke kan bruke før til våren. Jeg syns det er kjempevanskelig, selv om vi er bevisste på det.

Heldigvis ønsker han seg masse, og vi har snakket en hel del om dette at man ikke får alt man ønsker seg, og noe kan man få senere og ikke med en gang.

[emm]

Når de blir eldre er dette med penger også et problem. I dag drar man bare et kort for alt man skal ha, og det å ha en lommebok, og faktisk måtte telle de kronene man skal bruke gjør noe med forholdet til pengene. Det er ingen tvil om at mange voksne havner i kortfella med store kreditter osv, og der kommer jeg til å forsøke å overføre verdifull lærdom til mine små. Penger er en begrenset gode, og lånte penger kan nærmest bli et ubegrenset onde.

[Kaija]

TBM: Mine har også måttet spare og jobbe for spillmaskinene sine. I fjor var det gameboy de ønsket seg, og i år var det en ds. I fjor var det noen slektninger som gjerne ville kjøpe til dem, men da måtte vi "oppdra" litt og si fra at dette skulle ungene oppleve å jobbe seg opp til selv, ellers ville hele meningen med å spare til noe forsvinne. Både i fjor og i år har guttene endt opp med å spleise på en spillmaskin, slik at de kunne kjøpe den raskere. Så har de delt på spillingen ved å bruke "bippeklokka" på kjøkkenet de gangene begge vil spille. Utrolig lite konflikter om dette, særlig siden de er skikkelige kranglefanter ellers.

Uansett, når de endelig har klart å spare nok penger har de vært kjempestolte over hva de har fått til. Og det har vært moro å ha dem med på butikken for å handle. -Kanskje ikke like gøy for de som jobber i butikken når ungene har kommet med sparepengene sine, men det hadde blitt feil om jeg skulle veksle og ordne for å gjøre det lettvint. Da hadde det ikke vært deres penger som de kjøpte for like vel. Så jeg håper de som jobber i lekebutikkene ser verdien i å tømme sparegrisen for å kunne kjøpe for egne penger, og at de tar det lille ekstra arbeidet med et smil.

[C3PO]

En presisering til de som har feiltolket det jeg skrev tidligere (Jeg har derfor et veldig bevisst forhold til dette. Jeg skulle gjerne kjøpt alt mulig til barna mine - det finnes så mye morsomt i butikkene, men jeg lar være. Jeg vil heller delta i livet til barna mine, og hjelpe dem å bli de fine menneskene som jeg tror de kan bli.)

Jeg tror dere har oversett "alt mulig". Jeg tror at de fleste av oss er flinke, og både deltar og gir en gave i ny og ne. Det gjør ihvertfall jeg. Gavene gis mest til bursdag og jul - men for mine barn kommer disse to tett sammen. Det er det som blir kjøpt utenom som vi begrenser. Spesielt når jeg ser at de får en gave og så har de glemt den allerede dagen etter.