Frustrerte fruer og rasende folk

[kie]

En "debatt" i noen blogger fikk meg til å lure litt på hva dere tenker om noe.

I kveld så jeg sånn halvveis på Frustrerte fruer, der Bree og en ny nabodame tydeligvis hadde en slags krig på gang, dekket med smil og liksomhyggelige, men syrlige kommentarer. Jeg har sett mye av denne typen til tider.

Rett etterpå leser jeg et blogginnlegg der noen virkelig går til frontalangrep på noen de tydeligvis har fått i vrangstrupen.

Nå er det heldigvis flere alternativer for å håndtere en situasjon dersom man er forbannet på noen. Men jeg lurer nå litt allikevel, jeg. Hva foretrekker dere? Smilende, spydige folk som ikke klarer å være tydelige og innrømme at de er pissed på en annen eller folk som virkelig ikke legger to fingre imellom når de er rasende?

Hvordan pleier du å bli når du er sinna på noen?

Sånn?---->
Eller sånn? ----->

Hva foretrekker du fra folk som er forbannet på deg?

[Carrera]

Selv er jeg nok desverre den litt mer typen. Livredd for å egentlig vise hva jeg mener, samtidig som heg ikke klarer å skjule det...

Foretrekker at folk er klare mot meg. Er de forbanna på meg, så fyr løs, liksom.

[kie]

Det er jo ikke til å legge skjul på at -metoden kan virke tryggere rett og slett fordi den er mer uangripelig. Folk som er mer -typen får jo som regel mer pes for personangrep etc. og har færre retrettmuligheter med mindre de faktisk legger seg flate og beklager.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det er jo ikke til å legge skjul på at -metoden kan virke tryggere rett og slett fordi den er mer uangripelig. Folk som er mer -typen får jo som regel mer pes for personangrep etc. og har færre retrettmuligheter med mindre de faktisk legger seg flate og beklager.

-metoden har kanskje sine fordeler, men jeg synes det er et tveegget sverd. Det kommer selvfølgelig an på mottakeren, men i mange situasjoner har denne reaksjonsformen noe nedlatende over seg. Et ordtak hevder at du aldri skal glemme hva en sint person sier til deg, men jeg synes et raseriutbrudd er langt enklere å forholde seg til. Man kan si mye dumt i affekt, og for meg er det lettere å tilgi uttalelser som er sagt i raseri, enn uttalser som oser av nedlatenhet, og som virker mer gjennomtenkte.

En litt søkt parallell, men stafferammene man har for forbrytelser gjort i henholdsvis affekt og overlegg gjenspeiler i alle fall min holdning om at det er lettere å komme seg unna og forklare affeksjonsrelaterte handlinger og uttalelser.

[Misteri]

Jeg er begge deler. Kommer litt ann på situasjonen og hva man er sint for.

[Fruktflua]

Jeg kan oppføre meg saklig selv om jeg er rasende, men jeg sliter virkelig med å holde maska. Det er også begrenset hvor lenge maska kan holdes før jeg spruter ild.

[Chanett]

Jeg er begge deler.

[Agurke]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Jeg kan oppføre meg saklig selv om jeg er rasende, men jeg sliter virkelig med å holde maska. Det er også begrenset hvor lenge maska kan holdes før jeg spruter ild.

Der har du meg også.

[Alfa]

Eg er heilt einig med him. Flott fasade og spydige kommentarar skaper mykje uhygge både for dei som er innblanda og dei som er til stades. Dessutan må det då vere frykteleg belastande å alltid måtte vere mentalt klar for spydige hugg?

[Mandarin]

Tror jeg er begge deler. Det kommer an på situasjonen tror jeg, og hvem jeg har foran meg.
På jobb er jeg ganske direkte, og hjemme også. Blant venner er jeg kanskje ikke så direkte.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Hvordan pleier du å bli når du er sinna på noen?

Sånn?---->
Eller sånn? ----->

Hva foretrekker du fra folk som er forbannet på deg?

Vanskelig å svare på, det er jo ikke ofte at jeg er veldig sinna på folk. Som regel er jeg ikke sinna nok til at kan forsvares, jeg er vel mer irritert på en slik måte at spydige kommentarer er det eneste jeg kan slippe unna med.

[Skremmern]

Jeg blir sjelden sint, og tror faktisk jeg blir mer lei meg enn eller .

[Snippa]

Jeg foretrekker å bli , og takler også den type reaksjoner best selv, men noen ganger og i en del settinger er den eneste måten man kan reagere på.

(men jeg synes ikke det har noe med ydmykhet og evnen til å legge seg flat å gjøre, som en nevnte. Jeg kan bli skikkelig, eitrandes forbanna, men jeg har ikke noe problem med å innse at jeg har tatt feil eller legge meg flat hvis det trengs likevel).

[Store-ulv]

I privat sammenheng er jeg mest . Kan bli rasende, og da klarer jeg rett og slett ikke å la være å rase fra meg. Det verste jeg vet er å gå og irritere meg, da tar jeg heller en utblåsning og blir ferdig med saken.

I jobbsammenheng er jeg nok mer den typen.

[Tusta]

Det kommer ann på hvem jeg er sinna på. Men som regel faller jeg nok under kategorien.

[Lykken]

Hvis strikken min først er dratt langt nok, så er det ingen tvil om at jeg er Det kommer ofte overraskende på folk, for da kommer det som regel veldig brått og hardt etter at tålmodigheten min og snillefjeset mitt har sprukket. Jeg tror jeg kan skremme folk litt. Jeg kan også være spydig og skjult ekkel, men det krever sin motpart og situasjon.

[Maverick]

Jeg ignorerer. :enkel:

[Divine]

Jeg blir , men i tillegg blir jeg også og .

[Frances]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg blir , men i tillegg blir jeg også og .

Å herregud, det er meg i et nøtteskall.