Er norskprodusert mat viktig?

[Floksa]

Først og fremst, Vegard er en god venn og jeg kjenner historien hans godt.
Men jeg må si at særlig uttalelsene til landbruksministeren provoserer meg voldsomt.
Han sier indirekte (eller egentlig dirkete) at Vegard ikke har drevet godt Nokon derfor ikke fått god nok økonomi. Jeg kjenner tallene og vet at Vegard er en faglig dyktig bonde med gode resultater. Eneste «feilen» han har gjort er å faktisk regne på sin egen økonomi. Han har alle forutsetninger for å lande en brukbar driftsøkonomi. Fjøset på garden brant for en del år siden og med god forsikring ble det bygd nytt og moderne uten at at det fordret mye gjeld. Faglig er drifta god og leverer helt klart på alle parameter.
Så ministeren tar altså feil.

For Vegard er det å legge ned en trist dag men også starten på et liv med helt andre og mye bedre forhold både rundt økonomi og ferie og fritid.

Så tenker jeg, skal Norge egentlig holde seg meg matproduksjon?
Det mest kan importeres billigere fra utlandet (ikke akkurat nå da, nå er krona svak og både egg og melk er billigere innenlands, men det vil sannsynligvis snu) og hva skiller i så fall mat fra andre varer? Burde vi fjerne både toll (på andre varer) og minstelønn slik at vi kan få varer og tjeneste billigst mulig?
Neste høst er det valg, et skifte av regjeringsfarge er sannsynlig. Det betyr enda vanskeligere forhold for landbruket. Selv om det skal sies, nedbyggingen av norsk matproduksjon og beredskap er ganske stabil uavhengig av hvem som styrer.
Jeg lever jo i et ekkokammer, så hva tenker andre?
Kommer landbruk til å være med når du vurderer hva du skal stemme?
Greier du å se at landbrukspolitikken ikke handler om bønder men om mat?
Er det viktig nok med innenlands matproduksjon eller skal vi belage oss på import?
Og ikke minst, tror du maten blir billigere om vi importerer?
Og noen få tall
Hver gård i Norge genererer ca 2,5 arbeidsplasser i alt fra meieri, slakteri, transport, handel, rådgiving, veterinærtjenester etc.
Landbruket mottar ca 35 milliarder i overføringer der ca 1/3 går direkte til bonden resten fordeles i systemet til alt fra å bevare vipa (en fugl) til reisestøtte for veterinærer.

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks...txT94Okyd73NEg

[Pøblis]

Jeg er en bevisst forbruker, men vet ikke nok om hvem som har den beste landbrukspolitikken.

Jeg kjøper (mye/mest) norsk, jeg handler mye på ReKo, kjøper ikke egne merkevarer og spiser etter sesong.

Jeg er villig til å bruke ekstra tid og penger på lokalmat, men skulle ønske det var lettere å få tak i mat rett fra bonden - særlig nå som jeg bor rett ved grensen til en av de store landbrukskommunene.

Men jeg har både tid og råd og har et veldig bevisst forhold til dette. Jeg preker for folk enten de vil høre eller ikke.
Vi har en kantine på jobb, som har mange av de samme prinsippene, og jeg kjøper matkasse fra en produsent som har veldig mye norskprodusert.

[Nera]

Opprinnelig lagt inn av Pøblis, her.

jeg kjøper matkasse fra en produsent som har veldig mye norskprodusert.

Hvilken produsent har mye norskprodusert? Vi har hatt Hello Fresh, og der er det absolutt ikke mye norsk å spore.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Nera, her.

Hvilken produsent har mye norskprodusert? Vi har hatt Hello Fresh, og der er det absolutt ikke mye norsk å spore.

jeg bruker ADAMS, det aller meste av kjøtt/fisk er norsk, halvfabrikata fra norsk produsent, og mye norske grønnsaker - men ikke mango, sitron og lime og sånn, da.

[vixen]

Jeg er opptatt av landbrukspolitikk. Vokst opp på gård og min søster driver melkeproduksjon. Jeg handler norsk og jeg handler samvirkeprodukt. Jeg ser hvor ufattelig mye jobb det er for lite penger. Min svoger har ikke hatt en dag fri siden han var i et bryllup i mars/april. Helg inkludert. Både min søster og min svoger har høyere utdanning og kunne hatt godt betalte jobber,men velger å produsere mat. Er en skam at selv om virkelig driver godt, satser, investerer så sitter de igjen med så ufattelig lite. Er ikke bærekraftig

[jolie]

Jeg er ikke så bevisst som jeg gjerne skulle vært, men prøver å velge norsk frukt, bær, grønnsaker og kjøtt. Og korn, da. Men jeg bare antar at melet er norskprodusert - har aldri sjekka. Bare tatt for gitt at vi er selvforsynte der. Og ofte må jeg handle billig fordi det er det økonomien tillater.

Angående bevisstheten: jeg mener at vi MÅ ha et norsk landbruk. Men jeg kan ingenting rundt det, og har bare minimal hands on erfaring med det selv; familien bodde noen av mine ungdomsår på gård, så jeg har plantet kål, satt potet, høstet, pløyd og harvet, stelt gris osv, men jeg har det ikke under huden - også har jeg en unge som går på naturbruk og fordi han trenger støtte er jeg ukentlig i stall, står og glor i motoren på traktorer, lærer om vedlikehold av motorsager etc. Men drift, økonomi og alt sånt: null peiling.

Som forbruker er jeg rysta over matprisene og formueøkningen til de store matvarekjedeeierne her i landet. Det må selvfølgelig politisk inngripen til, men det må da være nok verdier i omløp til at vi både får billigere mat, bøndene får mer betalt og eierne får sedler å toppe formuen sin med. Og jeg vet ikke, men er ikke det en måte å få tatt vare på norsk matproduksjon? Jeg for min del vil heller støtte de som lager maten enn de som selger den. Vi trenger åpenbart begge, men det er håpløst at fortjenesten nesten bare ligger i siste salgsledd.

Jeg vet ikke hva jeg prøver å si, jeg. Jeg kommer vel til å stemme etter bevaring av landbruket, billigere mat generelt ved å redusere formueøkningen til de allerede veldig rike og at folk her i landet får nyte godt av naturressursene våre før resten sendes til utlandet (strøm, ja). Så - hvem stemmer jeg på da?

[Lavender]

Betingelsene for drift, støtte, subsidier, reguleringer og lønnsomhet er politisk, og om ikke SP vet det beste for bønder så er det urovekkende. Men de svarer vel det koalisjonen har valgt som standpunkt.

Jeg velger norske samvirkevarer. Skulle ønske Reko var litt mer nedpå, de har ofte høye kg liters priser og flotte varer. Skulle gjerne kjøpt større kvanta epler, kål, frukt og poteter av helt vanlig sort og kortreist.

Erger meg over «norsk» merking i butikkene når varene ikke er norske. Det betyr kanskje endel for forbrukere, eller det ønskes at det skal bety noe.

[Lavender]

Det gjelder også hage og blomster, velger norsk og kortreist. Begynte med det etter at strømregningene til gartneriene ble ti ganger så høye som året før.

[Sweetie]

Opprinnelig lagt inn av Lavender, her.

Erger meg over «norsk» merking i butikkene når varene ikke er norske. Det betyr kanskje endel for forbrukere, eller det ønskes at det skal bety noe.

Hva mener du her, er det merket med norsk hvis det ikke er produsert i Norge?

[Lavender]

Jeg leser Anders Nordstad poster på Facebook. Mange eksempler på pappesker med norske flagg og prisplakater med norske flagg på frukt og grønt, men varene er fra Spania, Belgia og flere. Leverandør og produsent varierer fort, men ikke materiell i butikk. Miljøvennlig, men ikke sant, og da kunne de bare droppet det flagget, når produsentland varierer så mye.

Var på Brasilia i Trondheim i forbindelse med jobb arrangement, gjetter at det er mye importert kjøtt. Så en tabell for økt import fra Brasil og New Zealand spesielt, men husker ikke hvor.

[tink]

Jeg mener at vi trenger norsk jordbruk, både for å være mindre avhengig av globaløkonomi, selv om vi er langt unna selvforsynt, men også fordi jeg tror norsk landbruk er bra for naturen og klima. Vi bør spise mindre kjøtt, men norske sauer nyttigjgør seg av områder som er tungvindt å dyrke menneskemat. Men for å kunne ta vare på kulturarv og kulturlandskap, så må selvsagt bøndene få levelønn.

Det er lett å snakke for bonden og norsk mat nå, jeg er usikker på om jeg har bonden langt fram i pannebrasken når jeg stemmer. Men det er mulig jeg blir litt mer bevisst nå.

[Lhi-My]

Ja, norsk mat er uhyre viktig og det er norsk landbruk også. Jeg tror ikke folk flest, verken her inne eller generelt i samfunnet, på noe vis er bevisste nok på både hvorfor det er viktig å velge norske matvarer og hvorfor landbruket er så viktig og hvordan vi tar vare på det. De fleste er vel enige i at vi trenger norsk mat og norske bønder, men det mangler handling og bevissthet i det øyeblikket dagens middag planlegges og handles inn for svært mange norske forbrukere. Vi er oss selv nærmest også på dette området og vi handler det vi har lyst på, uavhenging av hvor og hvordan maten er produsert, transportert og kjøpt.

Det er en ganske fortvilet situasjon. Vi har store matvarekjeder som i praksis har monopol og som har avgjort en gang for alle at det eneste kriteriet som er viktig, er pris og fortjeneste. De har ingen skrupler og bryr seg nada om kvalitet, produksjon eller bærekraft. Resultatet er at steinrike Norge har stusselige matbutikker med elendig utvalg og dårlig kvalitet. De jukser med merking, de jobber bevisst uredelig for å få oss til å velge egne merkevarer og dermed tjene mer, de selger kjøtt tilsatt store mengder vann for å få kiloprisen ned osv osv. Tyskere, franskmenn og spanjoler hadde aldri akseptert slikt, men vi går lydig til Rema, Kiwi eller Coop og kjøper EMV til lavest mulig pris samme søren om det er tysk kjøttdeig fra antibiotikafòrede kyr. Vi er noen utrolig dumme forbrukere.

Jeg er heller ikke perfekt. Jeg styrer unna EMV, jeg handler mye direkte fra bonden og jeg velger norsk så langt jeg kan, men jeg har ikke helt klart å følge sesongvariasjonene. Det blir kjøpt tomater hele året, også i de periodene det ikke er norske i butikken, det blir kjøpt epler også utenom sesongen med norske (og når egen avling er oppspist) og vi har nok kjøpt en og annen avokado også etter at vi bestemte oss for å slutte med det siden det er en fryktelig miljøbelastende (og menneskefiendtlig) produksjon. Det går smått om senn riktig vei, men vi er ikke i mål.

Jeg er ikke bonde, men er vokst opp praktisk talt på gård, bor midt blant gårder og har nære venner (og slekt) som er bønder. Jeg tenker av og til at det norske samfunnet må ta et valg. Enten lå vi gå helt og fullt inn for norsk landbruk og norsk mat, eller så må vi bestemme oss for å legge ned næringen og matproduksjonen og importere alt. Det vi driver med nå er ren seigpining av mennesker. Jeg var senest i går på besøk hos en venn som er bonde. Han driver en mellomstor gård i lokal målestokk. For leden skadet hans seg i en ulykke i fjøset og har vært sykemeldt siden. Men det er omtrent umulig å få tak i landbruksvikar. Det er 1,5 stilling som skal deles på bortimot 200 gårder. Avløser er det også mangel på. Resultatet er at han dels har måttet jobbe selv, med store smerter og en skade som ikke får fred til å heles. Han har også dels hatt hjelp av slekt, naboer, venner osv, jeg har blant annet melket et par kvelder, men han må være med da også da de fleste av oss ikke er vant til fjøsstell og må ha opplæring. Når slikt kommer på toppen av årevis med 70-80 timers arbeidsuke (og mer), omtrent ingen fridag eller ferie og få muligheter til å hente seg inn igjen, så er det tung både for kropp og psyke. Og når man da i tillegg har økonomiske bekymringer (som man fort får når man ikke klarer å jobbe døgnet rundt), så blir livet brått tøft. Det hjelper da ikke at man er alene om ansvaret for drift og dyr og ikke har noen å dele ansvar og bekymring med. Det finnes en kone i dette tilfellet, men hun har jobb utenfor gården og det er det nødvendig at hun har for familiens økonomi. Hun er i liten grad involvert i driften og er heller ikke til særlig støtte i denne situasjonen. Livet i fjøset og på jordene er for mange et ensomt liv selv om man bor sammen med noen.

Jeg har tenkt mye på hvordan livet i Norge blir uten landbruk og matproduksjon. Hva gjør vi den dagen (for den kommer for oss eller våre barn/barnebarn) der vi ikke kan kjøpe oss ut av kriser? Den dagen det ikke er så lett å få importert mat? Den dagen vi ikke får tak i såkorn som det faktisk er mulig å dyrke i Norge? Den dagen bygdene mister landbruket og dermed næringsgrunnlaget sitt? Vil vi klare oss da? Jeg tror ikke det. Vi må tenke sikkerhet og beredskap og det gjør vi ved å ta bevisste valg når vi planlegger hva vi skal spise og handler mat. Det er klart at dette er politiske valg og prosesser også, men det hviler stort ansvar på hver enkelt av oss også. Forbrukermakten er stor og nordmenn er ufattelig dårlige til å bruke den.

[Tjorven]

Du får litt få svar i trådene du starter av denne typen, Floksa.

Jeg skjønner at dette er veldig, veldig viktig for deg. Og det er ikke det at jeg er helt uinteressert i norskprodusert mat. Slett ikke.

MEN; på den store prioriteringslista over saker som gjør at jeg skal bestemme meg for hvilket politisk parti som skal få min stemme, så havner landbrukspolitikk og norsk matindustri veldig langt ned på prioriteringslista. Det er ikke uviktig, men det er mye jeg synes er enda viktigere.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Du får litt få svar i trådene du starter av denne typen, Floksa.

Jeg skjønner at dette er veldig, veldig viktig for deg. Og det er ikke det at jeg er helt uinteressert i norskprodusert mat. Slett ikke.

MEN; på den store prioriteringslista over saker som gjør at jeg skal bestemme meg for hvilket politisk parti som skal få min stemme, så havner landbrukspolitikk og norsk matindustri veldig langt ned på prioriteringslista. Det er ikke uviktig, men det er mye jeg synes er enda viktigere.

Dette oppsummerer nok mine tanker også. Men jeg setter stor pris på engasjementet ditt, Floksa, og skal prøve å svare på spørsmålene du stiller.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Kommer landbruk til å være med når du vurderer hva du skal stemme?

Nei, det er ikke blant de sakene som engasjerer meg mest politisk. Utdanning/kompetansepolitikk, velferd, utenriks/sikkerhetspolitikk og klima er nok blant de sakene som i størst grad styrer hva jeg stemmer på. Det betyr ikke at jeg synes for eksempel helse, landbruk eller finans er uviktige områder (åpenbart), men jeg har ikke like god oversikt over hva som er de gode politiske løsningene på disse områdene. Jeg har selvsagt ikke svaret på de andre områdene heller, men der mener jeg i hvert fall en hel del.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Greier du å se at landbrukspolitikken ikke handler om bønder men om mat?

Ja, helt klart. Den siden ved landbrukspolitikken som jeg har minst oversikt over og som jeg ikke føler meg berettiget til å mene noe om i det hele tatt, er den som handler om arbeids- og driftsforholdene til bøndene. Den delen av landbrukspolitikken det er aktuelt for meg å mene noe om, er den som handler om sikkerhet og beredskap, klima og kulturlandskap, og selvsagt om matforsyning og forbrukersiden.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Er det viktig nok med innenlands matproduksjon eller skal vi belage oss på import?

Jeg synes det er vanskelig å svare på dette som et binært spørsmål. For meg høres det ut som premisset i spørsmålet er at det er et mulig scenario at all innenlands matproduksjon nedlegges. Det synes jeg høres lite sannsynlig ut. Hvis du egentlig spør om hvor liten innenlands matproduksjon vi kan akseptere, så vet jeg ikke hva jeg mener om det. Jeg setter jo pris på et rikt utvalg av ferske, kortreiste matvarer, men det må jo gjøres en kost-/nyttevurdering opp mot andre prioriteringer i samfunnet.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Og ikke minst, tror du maten blir billigere om vi importerer?

Jeg tror svaret på dette kan være på både ja og nei, og avhengig av hvilke varer vi snakker om. Prisen på matvarer påvirkes av mange forhold i tillegg til produksjonsland. I en verden hvor vi importerer all mat vil jeg tro det er en del andre forhold som har forandret seg drastisk også som vil slå ut på prisen.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Du får litt få svar i trådene du starter av denne typen, Floksa.

Jeg skjønner at dette er veldig, veldig viktig for deg. Og det er ikke det at jeg er helt uinteressert i norskprodusert mat. Slett ikke.

MEN; på den store prioriteringslista over saker som gjør at jeg skal bestemme meg for hvilket politisk parti som skal få min stemme, så havner landbrukspolitikk og norsk matindustri veldig langt ned på prioriteringslista. Det er ikke uviktig, men det er mye jeg synes er enda viktigere.

Jeg har stor forståelse for det altså. Mens jeg samtidig ikke helt forstår det.
Hver eneste en av dere som er her inne spiser mat hver eneste dag. Sammen med luft og vann er mat noe du må ha. Hver dag. Uansett. Alltid. Alt annet rr bygd på at samfunnet har trygg og stabil tilgang på mat. Uten det vil det meste rakne. Raskt. Så selv om jeg forstår at det ikke er noe mange interesserer seg for så forstår jeg det ikke helt. Du spiser mat mange ganger hver dag. Flere ganger enn du kler på deg, er på do eller kjører bil. Hvordan kan man ikke reflektere over hvordan maten lages, på alle plan, og ikke minst over hvor grunnleggende den faktisk er?

Jeg har ingen problemer med å se at jeg har et neste religiøst forhold til jorda (altså matjord, der alt liv kommer fra) og hva den sammen med vann og sola kan produsere. Men jeg synes det er litt rart at ikke flere hvertfall til en viss grad tar inn over seg hvor utrolig sårbare de ville vært uten mat. Eller, ikke sårbare. Døde….
Matproduksjon er makt.

Og ellers er alt bra. Halleluja

[Zulu]

Joda, men det samme kan man si om veldig mange politikkområder. Hvor ville vi vært uten et fungerende helsevesen, for eksempel? Der står vi også foran en bemanningskrise. Eller en sikkerhetspolitikk som drastisk øker faren for skade på kritisk infrastruktur? Eller en klimapolitikk som eskalerer klimakrisen?

[Zulu]

Jeg mener absolutt ikke å bagatellisere problemstillingene eller å whatabout'e, men jeg tror bare det er kontraproduktivt for saka dersom retorikken blir altfor alarmistisk.

[Zulu]

(Og nå sa jeg a-ordet, så nå dukker jeg.)

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Joda, men det samme kan man si om veldig mange politikkområder. Hvor ville vi vært uten et fungerende helsevesen, for eksempel? Der står vi også foran en bemanningskrise. Eller en sikkerhetspolitikk som drastisk øker faren for skade på kritisk infrastruktur? Eller en klimapolitikk som eskalerer klimakrisen?

Uten mat er alle disse irrelevante. Rett og slett.
Uten mat har vi ingen bemanningskrise. Uten mat trenger vi ingen helsepolitikk eller infrastruktur.
Og det er her jeg faller litt av lasset. For sikkerhet for nok mat er så til de grader grunnleggende for alt. Og det er kanskje også derfor det kommer litt i bakleksa? Det er en selvfølge? Eller konsekvensene er så store at det ikke går an å ta inn over seg?
Jeg vet ikke helt, men jeg vet at Norge har fått sterk kritikk av Riksrevisjonen nettopp for de manglende systemene rundt matberedskapen. Det er ingen plan eller noe sikkerhetsnett. Og man trenger ikke store, katastrofale kriser for å skape farlige situasjoner. Det er nok med litt mer ekstremvær i Europa som rammer viktig infrastruktur, litt panikk-hamstring og vips har vi en svært spent situasjon.
Men dette er jo ikke ting folk flest hverken kan eller skal fikse, dette er politikk. Men folk får jo den politikken de stemmer fram. Og den politikken formes av folk.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Uten mat er alle disse irrelevante. Rett og slett.
Uten mat har vi ingen bemanningskrise. Uten mat trenger vi ingen helsepolitikk eller infrastruktur.

Men dagens landbrukspolitiske spørsmål handler jo ikke om mat eller ikke mat. Det handler blant annet om utvalg, tilgang, pris, hvor og hvordan maten produseres og mye annet. Det finnes jo også mat som produseres andre steder enn i landbruket.

Og for å svare med samme retorikk; vi trenger ikke mat hvis vi blir bombet i filler.