Hvor lenge er du villig til å ha barn boende hjemme?

[Myggstukket]

Tror ikke jeg strekker meg så langt som denne mammaen.

http://www.abcnyheter.no/node/49927

Men det er ikke uvanlig at barn (især menn) ser ut for å bli værende hjemme sammen med foreldrene til de er langt oppe i årene. Bare i den lille bygda her jeg bor (60 innbyggere) er det hverfall 7 ungkarer mellom 30-50 år som bor hjemme hos foreldrene, og 2 peppermøer mellom 30-40 som bor sammen foreldrene.
Dette er en livstilværelse jeg ikke kunne tenkt meg.

Hvor går grensen syns dere?

[Olympia]

Jeg kommer aldri til å kaste ut mine unger. Oppfordre, ja. Snakke om det, ja. Kaste ut, nei. Jeg håper at de har lyst å flytte ut etterhvert. Og siden de allerallerfleste unger gjør det etter hvert, så tror jeg ikke det blir noen problemstilling uansett.

[Benmurphy]

Kaste ut er jo drastisk, men om nødvendig jeg tror jeg nok både gulrot og pisk vil bli tatt i bruk for å motivere til å flytte hjemmefra for å studere.

Ben "anbefaler en annen by, eller helst et annet land" Murphy

[kisha]

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

Ben "anbefaler en annen by, eller helst et annet land" Murphy

Jeg er så glad for at mine bo i nærheten og vi kan møtes på kort varsel. Men vi springer ikke ned dørene hos hverandre, så det er sagt.

[007]

Opprinnelig lagt inn av kisha, her.

Jeg er så glad for at mine bo i nærheten og vi kan møtes på kort varsel. Men vi springer ikke ned dørene hos hverandre, så det er sagt.

Hvorfor ?
Ser du ikke nytten, gleden og erfaringen en kan ha av å bo i en annen by eller et annet land? Utvide horisonten og evt. finne ut at borte bra men hjemme best (eller borte best )?

Selv om man bor fra hverandre og ikke kan møtes på kort varsel, så har en ofte mulighet til å være lenge sammen når en først møtes.

[emm]

Tenker at når de først har flyttet ut for å studerer flytter de vel ikke hjem igjen med mindre det er krise. Jeg må likevel si at jeg hadde blitt glad om de bosatte seg i nærheten når de slår seg til ro og får barn. Men det er selvsagt ikke noe jeg vil legge meg opp i, kun et stille ønske

[Bluen]

Jeg bodde hjemme det første halvåret jeg studerte (på Blindern). Foreldrene mine syntes det var synd at jeg valgte å flytte til Trondheim etter et halvt år, både fordi jeg ble langt borte og ikke minst fordi studielån stod for dem som noe fryktelig skummelt og unødvendig. Jeg flyttet pga NTH-kjæresten, selve studiene kunne jeg like gjerne ha tatt på Blindern. I ettertid kan jeg med hånda på hjertet si at det å flytte var noe av det lureste jeg noen gang har gjort. 50 mil hjemmefra var helt ideelt for meg. Jeg tror foreldrene mine også syntes det var et godt valg, bare de fikk summet seg litt.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Hvorfor ?
Ser du ikke nytten, gleden og erfaringen en kan ha av å bo i en annen by eller et annet land? Utvide horisonten og evt. finne ut at borte bra men hjemme best (eller borte best )?

Selv om man bor fra hverandre og ikke kan møtes på kort varsel, så har en ofte mulighet til å være lenge sammen når en først møtes.

Jeg ser helt klart nytten, men egoismen i meg er livredd og nervøs for å ha barna så langt borte, samme hvor gamle de er. Dessuten er jeg redd de kommer til å trive så godt der at de aldri kommer til å flytte hjem igjen, og da får jeg jo se barnebarna så sjelden også. :hyyyyl:

[kisha]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Hvorfor ?
Ser du ikke nytten, gleden og erfaringen en kan ha av å bo i en annen by eller et annet land? Utvide horisonten og evt. finne ut at borte bra men hjemme best (eller borte best )?

En kollega av meg er nå pensjonist, hun er enke og har barn og barnebarn i utlandet. Hun snakker hele tiden om hvor deilig det må være å ha dem nært seg.

Jeg er så heldig å ha et barnebarn like i nærheten og storkoser meg når han er på besøk.

Ungene henger ikke i skjørtekanten om de bor i samme byen. Mange som flytter hjemefra for å studere, kommer tilbake når de får barn. Nettverket med slekt og venner hjemme er godt å ha. Det er ikke alltid så enkelt å være alene på et fremmed sted.

[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg kommer aldri til å kaste ut mine unger. Oppfordre, ja. Snakke om det, ja. Kaste ut, nei. Jeg håper at de har lyst å flytte ut etterhvert. Og siden de allerallerfleste unger gjør det etter hvert, så tror jeg ikke det blir noen problemstilling uansett.

Helt enig!

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg kommer aldri til å kaste ut mine unger. Oppfordre, ja. Snakke om det, ja. Kaste ut, nei. Jeg håper at de har lyst å flytte ut etterhvert. Og siden de allerallerfleste unger gjør det etter hvert, så tror jeg ikke det blir noen problemstilling uansett.

Helt enig. Er det noen som klarer å sette en dato, egentlig? Eller en alder? Man vet jo ikke hvordan fremtiden blir. Jeg håper mine barn vil flytte for seg selv når de er modne for det, men jeg vil aldri ALDRI kaste dem ut. Men vil de bli boende hjemme mens de har god inntekt og egentlig hadde klart seg selv, skal de jammen få betale for seg hjemme.

[Zip]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg kommer aldri til å kaste ut mine unger. Oppfordre, ja. Snakke om det, ja. Kaste ut, nei. Jeg håper at de har lyst å flytte ut etterhvert. Og siden de allerallerfleste unger gjør det etter hvert, så tror jeg ikke det blir noen problemstilling uansett.

Signerer denne

[Sitron]

Jeg håper de flytter sporenstreks etter vgs, om ikke før.

[Che]

Jeg kommer heller ikke til å kaste ut mine barn. Vi bor jo i universitetsby, og om prinsen vil studere her i byen (ja, om ha vil studere da) så ser jeg jo fordeler med at han bor hjemme, sånn økonomisk sett.

Må vel se det an ut fra situasjonen. Ingen barn med jobb får bo hjemme iallefall.

[LaLuna]

Jeg tror det er veldig sunt for de fleste at de kommer seg ut på egne bein rundt 20-årsalderen. Kanskje markerer avslutningen på videregående et naturlig brudd?

[Myggstukket]

Opprinnelig lagt inn av LaLuna, her.

Jeg tror det er veldig sunt for de fleste at de kommer seg ut på egne bein rundt 20-årsalderen. Kanskje markerer avslutningen på videregående et naturlig brudd?

Jeg tror nok det.
Jeg kan ikke se for meg selv som mamman til Fleksnes ... Fordi om jeg heller aldri kommer til å kaste barna mine på dør, så ville jeg jobbet intenst for å unngå at de ble hjemme i godt voksen alder.

[amo]

De skal få bo hjemme så lenge de trenger det, men jeg håper jo at vi har oppdratt dem til å stå på egne ben etter videregående.
Her har jeg skrevet litt om følelsene mine da storesøs flyttet i høst. http://babyprat.com/showthread.php?p...12#post1314312

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av amo, her.

De skal få bo hjemme så lenge de trenger det, men jeg håper jo at vi har oppdratt dem til å stå på egne ben etter videregående.
Her har jeg skrevet litt om følelsene mine da storesøs flyttet i høst. http://babyprat.com/showthread.php?p...12#post1314312

Tror du alle er medlem der, eller?

[Blånn]

Som noen over her sa så bor vi i en universitetsby og dersom barna ønsker å studere her er det jo mulig at vi kan hjelpe dem økonomisk ved at de bor hjemme. Ellers synes jeg godt de kan flytte hjemmefra etter videregående/i begynnelsen av 20-åra.

[Bluen]

Jeg håper hun flytter ut etter videregående, jeg også. Samtidig tror jeg ikke jeg kommer til å greie å kaste henne ut noen gang.

Broren min på 31 bor faktisk fortsatt hjemme, etter mange år ut og inn av ulike rehabiliteringsinstitusjoner. Det er ingen ønskesituasjon for noen av partene, men så lenge alternativet er å kaste ham på gata, opplever foreldrene mine det som at de ikke har noe valg. Han har alvorlige rusproblemer og har ikke vært i jobb siden forholdet til samboeren røk for snart seks år siden.