Hvilket kjønn ønsket du helst?

[Pelen]

Spin off fra en annen tråd. Hvilket kjønn ønsket du mest

Jeg gir ikke noen muligheter til å svære at det ikke spiller noen rolle for akkurat det er ikke interessant her.

[meisje]

Mangler alternativet, betyr ingenting, like glad uansett kjønn

[Honda]

Da jeg ble gravid håpet jeg på en jente. Men ble gutt og da jeg ble gravid igjen håpet jeg på gutt men det ble en jente

[Che]

Før jeg fikk barn så jeg for meg at jeg skulle få jente. Mest fordi det er mer kjent. Sånn ellers har jeg vært mer opptatt av at skal være levende. *mentalt ustabil og nevrotisk som gravid*

Det skal vel sies at da jeg vel var gravid var det ikke et tema. Med lillebror var det greit at han var gutt. Mye fordi jeg var så irritert på "alle" mente jeg måtte få en jente for å bli lykkelig her i livet. Jeg ble liksom "snurt" på vegne av den flotte gutten jeg allerede hadde

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Che, her.

Det skal vel sies at da jeg vel var gravid var det ikke et tema. Med lillebror var det greit at han var gutt. Mye fordi jeg var så irritert på "alle" mente jeg måtte få en jente for å bli lykkelig her i livet. Jeg ble liksom "snurt" på vegne av den flotte gutten jeg allerede hadde

Da jeg var på første trilletur med nyfødt andremann, kikket nabodama oppi vogna og sa: "En gutt til? Ja, ja - dere kan jo prøve en gang til."

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Da jeg var på første trilletur med nyfødt andremann, kikket nabodama oppi vogna og sa: "En gutt til? Ja, ja - dere kan jo prøve en gang til."

Ja, akkurat. Jeg syns ikke akkurat det er i kategorien "vil bli provosert" å reagere negativt på sånne kommentarer.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Ja, akkurat. Jeg syns ikke akkurat det er i kategorien "vil bli provosert" å reagere negativt på sånne kommentarer.

Nei. Hun kunne like gjerne sagt "Dette barnet er ikke godt nok."

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Ja, akkurat. Jeg syns ikke akkurat det er i kategorien "vil bli provosert" å reagere negativt på sånne kommentarer.

Jeg hisser meg opp over slike kommentarer og tenker at det er mer normalt å gjøre det enn ikke. Min mor har forøvrig kommet med uttalelsen :"jeg unner deg en datter." Med slike uttalelser låser det seg fullstendig i hodet mitt og kan være den mest effektive prevensjonsmetoden omtrent. Som om jeg noen gang kunne ha funnet på å bli gravid for å få det ene eller andre! (Det er jo idiotisk, rett og slett)

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Che, her.

Jeg hisser meg opp over slike kommentarer og tenker at det er mer normalt å gjøre det enn ikke. Min mor har forøvrig kommet med uttalelsen :"jeg unner deg en datter." Med slike uttalelser låser det seg fullstendig i hodet mitt og kan være den mest effektive prevensjonsmetoden omtrent. Som om jeg noen gang kunne ha funnet på å bli gravid for å få det ene eller andre! (Det er jo idiotisk, rett og slett)

Det sa en venninne til meg da jeg var gravid med nr. to: "Jeg unner deg virkelig en jente, sånn som jeg har."

Jeg har aldri blitt så sint i hele mitt liv, tror jeg. (Selv om jeg på ingen måte klarte å gi uttrykk for deg - jeg ble sjokkert og stum.)

For en gedigen nedvurdering av den gutten jeg allerede hadde (satt opp mot en "sånn jente som hun hadde".) Og da hun kom på barselsbesøk, så var det ikke til å unngå å ha i bakhodet at hun hadde unnet meg bedre enn denne gutten. Jeg kan kjenne det samme sinnet fremdeles (åtte år senere) når jeg tenker på det. Og det er nok fordi jeg aldri fikk sagt noe om det, noe jeg definitivt burde. Alle diskriminerende og nedvurderende kommentarer bør reageres på - så har folk ihvertfall ikke noen unnskyldning for å ubevisst gå rundt i verden og krenke andre.

ElinM: Jeg synes du blander kortene. Jeg er helt enig med deg i at man lever et langt bedre liv om man ikke tolker andres utsagn i verste mening. Jeg har høy terskel for hva jeg lar meg provosrere av og jeg synes slett ikke "ønsker du deg en jente?" eller andre lignende kommentarer er ufine. Man får mange spørsmål når man er gravid, kloke, morsomme, uvitende og dumme - men de aller fleste velmenende smalltalk.

De tilfellene Filifjonka, Katta og jeg nevner, handler ikke om å tolke noe negativt. Det som blir sagt er negativt. Det er en sunn reaksjon å føle rettferdig harme når man blir utsatt for nedvurderende kommentarer. Det vil jeg anbefale alle å gjøre. Og det beste er om man rekker å summe seg nok til å kunne gi uttrykk for det.

[Anne C]

Jeg har aldri noen sinne ønsket meg et spesielt kjønn. Ikke som ung, ikke som gravid. Men jeg har bare regnet med at jeg skulle få gutter med mannen min. Det er knapt jenter i familien hans.

[Acino]

Hadde ingen preferanser før vi fikk barn. Når vi fikk og mistet de første tvillingene, gutt og jente, så må jeg si at jeg håpte både på to neste gang og at det også ville bli gutt og jente - noe det ble.

[star]

Jeg hadde et ønske innerst inne om at førstemann skulle være gutt og magefølelsen min sa at det var gutt. Ut kom storebror.
Med nr 2 så syns jeg det hadde vært morro om vi fikk en jente og dermed få oppleve det også. Men ut kom en aldeles nydelig lillebror akkurat som magefølelse sa da også.

[Esme]

Trodde jeg skulle få jente siden det er så mange jenter i familien, men ble glad for å få gutt. Andrebarnet tenkte jeg at det hadde vært best for førstebarnet om det var samme kjønn, men morsomt for mannen min og jeg å få det andre kjønnet.

[Simone]

Då eg venta nummer tre og hadde to jenter frå før håpte eg på ein gutt. Eg visste at det var siste barnet eg skulle ha og kunne godt tenkt meg å prøve begge kjønn. Og det fekk eg! Men det var ikkje veldig viktig for meg og eg hadde nok ikkje blitt spesielt skuffa om det hadde blitt jente.

[Niobe]

Første gang håpte jeg forsiktig på en gutt og trodde på gutt selv (kjøpte litt guttete klær i smug), men alle andre var så dønn sikre på at jeg var "jentegravid". Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg ønsket meg gutt, men jeg har i grunn alltid vært litt redd jenter, og jeg er dårlig på intriger og drama.

Andre gangen håpte jeg virkelig på gutt, fordi jeg da var klar over at jeg hadde en arvelig sykdom som får større konsekvenser for en jente...

Og to gutter har vi.

[Mirmell]

Det har aldri spilt noen rolle. Eldste er gutt og da jeg var gravid med nummer to fikk vi vite fire (!) ganger, fra tre forskjellige jordmøre/leger at det var en gutt i magen. Mannen har hele tiden vært tydelig på at han ikke vil ha mer enn to barn, men jeg tenkte aldri "Ånei, nå får jeg aldri ei jente".

Vel, det var slettes ingen lillebror i magen. Det tok faktisk en stund å omstille seg og selv i dag kan jeg ta meg i å synes det er rart at vi har ei jente. Men hun kunne selvsagt ikke vært noe annet og det er vanskelig å se for seg å ha to gutter.

[Luftslottet]

Jeg ønsket meg gutt først fordi vi hadde et guttenavn som måtte brukes. Greit å få det unnagjort på første forsøk.

Nestemann spilte det ingen rolle med, men det er både praktisk og hyggelig med to gutter.

[Tjorven]

Jeg har aldri skjønt meg på sånne "jentegreier", så jeg tenkte før førstemann at det kunne være greit å få en gutt. Jeg fikk en jente, og det tok uhyre kort tid før det var greit.

Siden jeg er økonom, ønsket jeg meg en jente andre gang også. Mest på grunn av arv. Vel, denne gangen fikk jeg en gutt. Og han var jammen hjertelig velkommen han også når jeg bare hadde fått trukket pusten et par ganger.

[Anne C]

Jeg syntes det var veldig greit at nr to ble en gutt. Kanskje jeg egentlig ønsket meg en gutt da. Har hatt guttefølelse begge gangene til tross for totalt forskjellige svangerskap.

[Serafin]

Med første spilte det virkelig ingen rolle.
Med andre ønsket jeg meg jente - fordi at det da var mindre sjanse for at hun også skulle få problemene storebror hadde, innbildte jeg meg.
Hvis jeg får nr 3 ønsker jeg meg jente av samme grunn, det er færre kvinner med autisme enn menn.
Og ja - jeg vet at det egentlig ikke stemmer, men dette er ikke rasjonelt.