(Spin-off): Menn i rosa-Shabby-chic-hjem

[Polyanna]

Tråden om bloggen med navnet "sjarmerende slitt og bare mitt" (eller noe sånt) fikk meg til å tenke på kommentaren til Heidi i denne artikkelen: http://www.aftenposten.no/bolig/--Sk...46965925417366

(Virker den linken? Blir glad om noen kan fikse den)

Heidi sier:

Sitat:

Hun stusser over at mange menn finner seg i å sove i rosa shabby chic-soverom med madonnafigurer over sengen, bare fordi kona har full styring på alt innendørs.

For jeg syns det er gjengs overalt i disse bloggene, jeg? Hun bestemmer, ståker og handler, han betaler og maler på kommando. Og resultatet er et ultrafeminint hjem. I noen av dem er det umulig å se for seg en stor, voksen mann sette seg til rette i sofaen uten at det ser ut som om han har tatt på seg rosa strutteskjørt.

Syns de fleste menn dette er greit?

Altså, her hjemme er det også jeg som er mest interessert i å få på plass møbler og detaljer, men jeg gjør det jo med hans smak og behov i sinne også.

Hvordan er det hjemme hos dere? Og hva syns dere menn om fenomenet?

[nokon]

Mannen min hadde aldri godtatt verken shabby chic eller at eg skulle brukt ei formue på interiør, utan at han skulle hatt eit ord med i laget. Eg forstår ikkje fenomenet, og la og merke til Aftenpostensaka forrige veke.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Mannen min hadde aldri godtatt verken shabby chic eller at eg skulle brukt ei formue på interiør, utan at han skulle hatt eit ord med i laget. Eg forstår ikkje fenomenet, og la og merke til Aftenpostensaka forrige veke.

Så og si enig. Jeg har fordommer mot alle som interesserer seg for fjolleinteriør og mistenker dem for å være domme og at chybby chiksa er de blånneste av dem alle. Med andre ord: Mannen min kommer aldri til å bli utsatt for noe sånt.

[Candy Darling]

Jeg hater både shabby og chic og landstedstil og alt annet som ligner på rustikt og presumptivt slitt with a purpose. Det gjør mannen også. Og vi er like engasjert i interiør.

:Perkfet måderne:

[Bille]

Det er nok jeg som er mest interessert i interiør hos oss, uten at det sier så mye for så vidt. Men siden stilen min er nokså enkel og stram, langt fra shabby chic altså, så har det aldri vært en issue hos oss. Betaler for tingene gjør jeg selv til og med. De store tingene blir vi selvfølgelig enige om først altså.

Jeg tror egentlig mange menn ikke helt har øye for sånt og kanskje ikke bryr seg så veldig.

[Niobe]

Jeg er alt for lat til å ha et utpreget shabby chic hjem, og vi har heller ikke økonomi til å "leke" med interiør. Det er nok min smak som legger flest føringer på hjemmet, men huset vårt er stadig et kompromiss mellom mitt behov for visuell sjelefred, og hans behov for et praktisk hjem. Det fungerer veldig bra.

Ingen av oss hadde trives i et rosabloggerhjem.

[Esme]

Mannen min og jeg bestemmer sammen hvordan det ser ut hjemme. Ingen av oss liker shabby-chic eller fransk landstil.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Mannen min og jeg bestemmer sammen hvordan det ser ut hjemme. Ingen av oss liker shabby-chic eller fransk landstil.

Samme her.

[noen]

Jeg tenker at vårt hjem skal avspeile hvem vi er - mannen, ungene og jeg. For meg blir disse gjennomførte shabby-chic-hjemmene ofte uttrykk for én av beboernes stil.

[Flubby]

Vårt hjem er vel mest innredet med tanke på komfort og funksjon. Ingenting matcher egentlig. Brun überbehagelig utslitt sofa, et gammelt arvet lakkert eikestuebord med morsomme utskjæringer, billigste sort spisestue fra jysk, hvite bokskap, sort TV bord. Store høyttalere, akvarium, stort keyboard og PC-krok har vi også. Blondebloggere ville ikke ha syntes det var noe fint hos oss, men vi trives, selv om vi ikke eier mye typisk nips. Har fått kommentarer på at vi har det alt for ryddig hjemme til å være en småbarnsfamilie, og at vi derfor er unormale

[Mirmell]

Jeg er ingen shabby chic-fan. Men jo, det er jeg som er interiørsjefen her i huset. Men det er rett og slett fordi mannen ikke bryr seg stort om interiør, mens jeg digger det. Pluss at vi har samme stil. Men selvsagt, jeg kjøper ikke store møbler eller maler om hele stua uten at vi er enige. Men om jeg kjøper nye gardiner eller nytt servise, så gjør jeg det glatt uten å spørre mannen først. For jeg vet jo at svaret hadde vært "Det er greit for meg", uansett.

Men vi har en enkel stil. Ingen blondegardiner, englevinger eller hvitmalte gulv her i huset.
Jeg lurer på om shabby chic-damene hadde syntes at det var ok om mannen bestemte at de skulle ha en gedigen skinnsofa, lerret på veggen og et gigantisk surroundanlegg?

[emin]

Opprinnelig lagt inn av Mirmell, her.

Jeg er ingen shabby chic-fan. Men jo, det er jeg som er interiørsjefen her i huset. Men det er rett og slett fordi mannen ikke bryr seg stort om interiør, mens jeg digger det. Pluss at vi har samme stil. Men selvsagt, jeg kjøper ikke store møbler eller maler om hele stua uten at vi er enige. Men om jeg kjøper nye gardiner eller nytt servise, så gjør jeg det glatt uten å spørre mannen først. For jeg vet jo at svaret hadde vært "Det er greit for meg", uansett.

Men vi har en enkel stil. Ingen blondegardiner, englevinger eller hvitmalte gulv her i huset.
Jeg lurer på om shabby chic-damene hadde syntes at det var ok om mannen bestemte at de skulle ha en gedigen skinnsofa, lerret på veggen og et gigantisk surroundanlegg?

Signerer. Men nå er jeg ei IKEA-dame, og det er nærmere mannens smak enn shabby chic.

[Neket]

Tja. Jeg er verken shabby chic eller rosa - men om jeg hadde vært det hadde jeg sikkert fått gjøre som jeg vil. Så lenge jeg ikke brukte masse penger, da. :gift med en skotte:

Han bryr seg ikke så veldig, så jeg får viljen min. For eksempel har vi ett bilde han syns er stygt, det henger på veggen i stua. Og så har vi ett maleri han syns er fint, men som jeg ikke liker, det ligger i et kott. Det skal sies at det bildet er usannsynlig ekkelt da. Jeg får neller av å se på det, det er ordentlig mørkt og depressivt. Han ha fått lov å henge opp en stygg plakat på do i kjelleren. :verdens beste kone:

[Wingman]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Tja. Jeg er verken shabby chic eller rosa - men om jeg hadde vært det hadde jeg sikkert fått gjøre som jeg vil. Så lenge jeg ikke brukte masse penger, da. :gift med en skotte:

Han bryr seg ikke så veldig, så jeg får viljen min. For eksempel har vi ett bilde han syns er stygt, det henger på veggen i stua. Og så har vi ett maleri han syns er fint, men som jeg ikke liker, det ligger i et kott. Det skal sies at det bildet er usannsynlig ekkelt da. Jeg får neller av å se på det, det er ordentlig mørkt og depressivt. Han ha fått lov å henge opp en stygg plakat på do i kjelleren. :verdens beste kone:

Kan du ikke poste bildene i en poll så skal vi nok få tørket støv av det og ut av kottet

[Matilda]

Jeg liker brukt og gammeldags (og visse elementer av shabby chick), og mannen min er sånn passe interessert og finner seg stort sett i at det dukker opp ting han ikke hadde kommet på å kjøpe sjøl. Så veldig feminint er det ikke her, da, kanskje med unntak av spisestua. Jeg tar ham med på råd når det gjelder større ting, har ikke innredning som hobby og han sier tydelig fra om noe er uaktuelt, og det er jeg glad for. Det er vårt hjem. Derfor har vi romantisk, hvit spisestue med utsikt til to svære, svarte Klipsch-høyttalere, som riktignok snart flytter ned i nytt, dedikert hjemmekinorom. I stua kommer det noe nytt i hvitt etter hvert, men det blir fortsatt store golvhøyttalere og kompromiss-tv-bord med plass til forsterker og dingser og bokser. Og i grunnen liker jeg det sånn, ellers hadde det ikke føltes som vårt.

Og hjemmekinorommet, mannens maskuline boltreplass der han har tatt alle avgjørelser sjøl? Joda. Det får noen svære svarte skinnsofaer og alt som hører med. Og så er det malt lilla.

[Vianne Rocher]

Vi forhandler og prøver å møtes. Jeg har den største interessen, men jeg får ikke ta store interiøravgjørelser uten han på laget. Der er selvsagt ok. Vi liker stort sett samme stil, selv om jeg har flere fikse idéer, pleier vi å være enige om hva vi skal kjøpe og hvordan det skal se ut hos oss. Shabby Chick er ikke for oss. Sammen med rustikk fransk landstil og den der moten med industrielle ting sammen med alt dette.

Jeg har mange ganger tenkt at det må være litt fælt å være mann mellom rekveden, hekladukene, de pudderrosa putene med rysjer og englevingene, men hva vet vel jeg, kanskje menne deres rett og slett gir bæng?. Jeg tenker vel i grunnen at det må være litt fælt å være menneske sammen med alle tingene de har i hjemmene sine.

[Miss Norway]

Vi har et veldig shabby chic hjem og vi elsker det begge to.


Edit:
Vi har et veldig shabby chic hjem og vi elsker det bor her begge to.

[Polyanna]

Altså, jeg har ikke noe imot stilen i og for seg, men den fremstår for meg som ekstremt feminin. Sånn at å putte inn en mann der blir som å putte ham i dragkostyme.

Men hva vet jeg, kanskje er jeg kjønnsfordomsfull som går ut fra at menn ikke liker blonder og hjerter? Eller kanskje de virkelig ikke bryr seg?

Men ut av det lille jeg har lest i disse bloggene så er det en del "fnis, han protesterte voldsomt på svanen/engelen/enda en utskiftning av sofaen, men hehe, han gir seg nok som vanlig!" Og det virker så respektløst ovenfor (overfor?!) en partner!

[Vianne Rocher]

Jeg er enig Polyanna, og tenker i grunnen at dette er en damestil. Mulig det er fordomsfullt.
Samtidig kjenner jeg en del menn som virkelig ikke bryr seg og som er glad så lenge de slipper å bli involvert.

[mkj]

Jeg er helt enig. Skjønneratmange menn ikke bryr seg. Men det må da være visse grenser for hvor feminint og dillete de orker å bo? På den ene Ylvis-brorens soverom henger det to gamle nattkjoler til pynt. Og nei, det er ikke oldemors gamle, men de er innkjøpt spesielt til dekorasjon.