Julegavedilemma

[Høns]

Julegaver er jo en sosial tradisjon og et bytte av gaver. Det er jeg inneforstått med og godtar selvsagt. Setter pris på å gi og få.

Men hva når man får beskjed om at det enste som ønskes er penger? Og at om vi kjøper klær må det være byttelapper. Da blir jeg litt irritert. Vi kjøper fine gaver som også kan stimulere områder de blir understimulert på. Kjøper kun klær som kan byttes og passer på å kjøpe riktig størrelse. Og liker selv at ting kan byttes om det ikke passer, faller i smak osv.

Men om vi skal gi 500 kr til hvert barn og de gir 500 kr til hvert av våre barn. Hva er da poenget? Det blir jo rent bytte av penger.

Hva tenker dere? A) Gi 500 kr pr barn, B) avtale at man isteden kjøper til egne barn fra onkel og tante eller C) bare kjøpe noe de ikke ønsker seg?

[Observatøren]

Vi har begge løsninger i familien. Noen kjøper vi gaver til - fordi det er gøy, til andre har vi avtalt at vi kjøper til egne barn fra den andre, både fordi vi har veldig avvikende smak, at pengene da kan inngå i noe større (dyre fritidsaktiviteter) og at vi slipper porto.

Men jeg liker å kjøpe gaver, jeg. Og ville nok fortsatt å kjøpe feks klær med byttelapp...

[Røverdatter]

Jeg aner ikke hva jeg hadde gjort i en situasjon der gavemottakeren ikke egentlig ønsker seg en gave, men pengeverdien av en gave. Kjenner at jeg nok en gang er uendelig takknemlig for gavekulturen i vår familie. Jeg hadde sikkert gitt pengene eller klær med byttelapp, men det hadde vært en omtankefri og gledesløs gave, og jeg hadde nok foreslått at vi droppet julegaver året etter.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg aner ikke hva jeg hadde gjort i en situasjon der gavemottakeren ikke egentlig ønsker seg en gave, men pengeverdien av en gave. Kjenner at jeg nok en gang er uendelig takknemlig for gavekulturen i vår familie. Jeg hadde sikkert gitt pengene eller klær med byttelapp, men det hadde vært en omtankefri og gledesløs gave, og jeg hadde nok foreslått at vi droppet julegaver året etter.

[Skilpadda]

Jeg tenker i alle fall at det er helt kurant å be om at det er byttelapper på klær. Hvis dere kjøper klær barna ikke liker, så kommer de neppe til å bruke dem uansett, og da er det i hvert fall meningsløst.

Og så er jeg litt usikker på hva du mener med at dere kjøper gaver for å "stimulere områder de blir understimulert på". Her også gjelder jo at det ikke nytter stort å kjøpe noe barna ikke er interessert i, samme hvor stimulerende det måtte være.

Jeg er også litt usikker på om det er barnet/barna eller foreldrene som gir uttrykk for at det er bare penger som er en akseptabel gave. Men uansett ville jeg satset på å prøve å finne noe jeg trodde barna kom til å like - poenget er jo å glede dem, ikke å oppdra dem - og så sørge for at det lot seg bytte hvis det likevel ikke falt i smak.

[rine]

Jeg synes også det er greit at det er byttelapp på klærne, selv om jeg ikke hadde kommet på å be giver om å huske på det. Å "bytte penger" synes jeg er litt merkelig, selv om vi voksne i familien ofte kjøper en liten ting (type sjokoladeeske) + et gavekort til hverandre. Gavekort er jo egentlig penger, men det blir likevel ikke heeelt det samme. Store barn (tenåringer +) gir jeg også en liten ting+ penger til, fordi det er så fordømt vanskelig å finne noe de liker og ikke har fra før. Pengene blir satt stor pris på, tenåringsnevøen min gliser iallfall bredt når han får penger til jul, og jeg vet jo at han kjøper noe han har lyst på for de også.

[Katta]

Jeg tenker at det er holdningene som uttrykkes som er et større problem enn innholdet i setningene. Jeg har ikke noe problem med at store barn og tenåringer ønsker seg penger og i grunnen bare har det på ønskelisten. Jeg har heller ikke noe problem med "pengebytting" eller at man bare avtaler verdien og så gir man til egne barn. Det er ganske vanlig i vår slekt. Jeg skjønner også at man ønsker byttelapper på klær hvis det er mulig.

Det jeg imidlertid hadde hatt problemer med i HI sitt tilfelle hvis det faktisk ble sagt slik det står, er den utakknemligheten som uttrykkes. At det bare er penger som er akseptabelt og at det MÅ være byttelapper på klær. Det er noe helt annet enn å ønske seg penger primært og å ønske byttemulighet der det går. Det gjør det umulig for den som skal kjøpe gaven å gi noe man kanskje har kjøpt for lenge siden, det gjør det umulig å kjøpe på salg og det krever at man bruker en gitt pengesum uansett hvor god eller dårlig råd man har det året.

Å forvente at alle setter pris på oppdragelsesforsøk innpakket i julepapir tror jeg ikke man bør. Man kan gi bøker til hun som hater å lese fordi man mener at hun burde lære å like det, men da kan man ikke akkurat forvente at hun jubler. Den som gir gaver bestemer jo likevel selv.

[shute]

Gi dem en geit.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Gi dem en geit.

Men husk byttelapp.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Gi dem en geit.

det er hard valuta i flere land...

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Gi dem en geit.

Jeg ga geit til faren min et år. Året etter fikk jeg en fyldig ønskeliste med en rekke ønsker det var greit å innfri. Så det hadde faktisk flere positive effekter.

[Madicken]

Jeg ga også geit til noen et år - litt fordi jeg "syntes de fortjente det" (de er av typen som har det meste og likevel alltid ønsker seg penger, også til jul) - og litt fordi jeg syntes det var et godt formål. Mottakeren ble fornærmet, og det hele ble litt pinlig. Jeg kommer aldri mer til å gi geit på trass.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Giveren ble fornærmet, og det hele ble litt pinlig.

Noen eier ikke skam i livet. Jeg hadde fortsatt å gi geit!

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Noen eier ikke skam i livet. Jeg hadde fortsatt å gi geit!

Oooh, eller kyllinger!

[Høyt&Lavt]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Jeg ga også geit til noen et år - litt fordi jeg "syntes de fortjente det" (de er av typen som har det meste og likevel alltid ønsker seg penger, også til jul) - og litt fordi jeg syntes det var et godt formål. Giveren ble fornærmet, og det hele ble litt pinlig. Jeg kommer aldri mer til å gi geit på trass.

:forvirra: Du mener mottaker ble fornærma, eller??

:backontrack:

[Høyt&Lavt]

Jeg synes man bør presentere "ønskelisten" sin på en høflig og vennlig måte, men ellers synes jeg konkrete lister er helt brillefint... Og man kan jo ta litt ansvar selv for å beholde "overraskelsesmomentet" med pakkene ved å ha såpass fyldige lister (litt mer enn penger eller den tingen )at det er litt å velge imellom.

(Jeg kan ikke fordra at ungene får masse ræl som jeg har gitt beskjed om at vi har nok av... Men igjen; man kan godt presentere ønsker- og anti-ønsker på spiselig måte... )

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Høyt&Lavt, her.

:forvirra: Du mener mottaker ble fornærma, eller??

Mottaker, pottaker, jadda!

Og suppespiker, javel da.

(Huffameg .)

[Anne C]

Byttelapper på tøy er jo en kjekk sak da. Ellers så gir jeg gavekort og ikke rene penger til jul.

[Floksa]

Jeg er med shute.
Å få en gave er ikke det samme som å handle på egenhånd.
Geit er fint.

[Katta]

Og husk at hvis man tilbys geit i gave i andre deler av verden, kan det bety at de regner med å få giftemål i retur.