Å ikke spise opp maten sin - er det uhøflig?

[Polyanna]

Jeg kom på det fra lavkarbotråden, og det er litt i samme gata. Hvor uhøflig er det å ikke spise opp maten sin, i forskjellige sammenhenger?

- På restaurant eller lignende, der man får servert en ferdig mengde
- På besøk, der man får servert et fat med ferdig mengde
- På besøk, der man forsyner seg selv, men bommer på mengden og tar for mye

Jeg må innrømme at det skjer med alle tre at jeg ikke får spist opp alt. Den tredje riktignok sjelden, men jo, det også skjer.

Jeg kan innimellom være ganske småspist, og på restaurant, særlig i jobbsammenhenger der man ofte ikke har valgt mat selv en gang, så spiser jeg ofte bare en brøkdel av maten. Ofte bare noe av kjøttet og grønnsakene, mens poteter o.l. blir liggende igjen. Og desserten gidder jeg bare å spise om jeg liker den. Det går både på at jeg rett og slett blir mett, og på at jeg ikke kan tilllate meg å proppe meg stappmett på fett og raske karber (og masse kalorier) så ofte. Da ville det fått utslag på vekten. Så jeg prioriterer å bruke kalorikvoten på det jeg liker best.


Er dette voldsomt uhøflig? Og hva med de to "på besøk"-kategoriene?

[kokosbolle]

Det skjer med meg også, men jeg pleier å presisere til servitøren at det smakte veldig godt, men var for mye.

[Tallulah]

Nei, det syns jeg ikke. Der man forsyner seg selv hadde jeg nok gjort mitt for å greie å spise opp, og hadde nok hvertfall spist 3/4. Om man bare har pirket litt i det etter å ha dynget på, er det litt uhøflig.

[Arktis]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nei, det syns jeg ikke. Der man forsyner seg selv hadde jeg nok gjort mitt for å greie å spise opp, og hadde nok hvertfall spist 3/4. Om man bare har pirket litt i det etter å ha dynget på, er det litt uhøflig.

Helt enig

[Bille]

Jeg synes ikke det er uhøflig. Det skjer meg titt og ofte, så kanskje derfor jeg ikke synes det. Men jeg ser virkelig ikke poenget med å spise opp hvis man virkelig er mett og jeg er slik at jeg kan bli helt plutselig bråmett. Og jeg innehar ikke egenskapen som gjør det mulig å fortsette når jeg virkelig har blitt mett.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Bille, her.

Jeg synes ikke det er uhøflig. Det skjer meg titt og ofte, så kanskje derfor jeg ikke synes det. Men jeg ser virkelig ikke poenget med å spise opp hvis man virkelig er mett og jeg er slik at jeg kan bli helt plutselig bråmett. Og jeg innehar ikke egenskapen som gjør det mulig å fortsette når jeg virkelig har blitt mett.

Poenget er selvsagt å ikke forsyne seg med mer enn man ønsker å spise, og det er det jo mange gode grunner til.

Dannelsen ligger med andre ord ikke i å stappe seg til man nesten eksploderer, men å ikke ta for mye på tallerkenen i utgangspunktet.

[løve70]

Jeg tenker veldig likt som deg Polyanna.

Pleier også alltid å kommentere til kelner/vert at det var veldig godt, men at jeg ikke klarte å spise opp.

[leaht]

Nei, det er ikke uhøflig å ikke spise opp. Så mange mennsker lever med et vanskelig forhold til mat, og det å tvinge i seg selv bare for å være grei synes jeg er uaktuelt.

Hvis jeg ikke klarer/vil spise opp gjør jeg ikke noe vesen av det. Takker bare og sier jeg er mett. Som barn måtte jeg alltid spise opp alt på tallerkenen, og mange ganger opplevdes det som helt fryktelig.

Med det sagt- jeg spiser som regel opp maten min, men jeg får forsyne meg selv.

[Bille]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Poenget er selvsagt å ikke forsyne seg med mer enn man ønsker å spise, og det er det jo mange gode grunner til.

Dannelsen ligger med andre ord ikke i å stappe seg til man nesten eksploderer, men å ikke ta for mye på tallerkenen i utgangspunktet.

Ja, det er klart man alltid prøver å ta akkurat passe mengde.

[Blå]

Jeg synes det er lov å la mat ligge igjen når man ikke har forsynt seg selv. Og er også alltid nøye med å fortelle kelneren at det var godt, bare litt for mye.

Det hender også at jeg forsyner meg med litt for mye og ikke klarer å spise opp, men det er en sjeldenhet.

Jeg tvinger ikke barn til å spise opp. Men siden mine egne barn er småspiste og lett kan finne på å si at de er mette bare fordi de er lei av å sitte til bords så får de ofte beskjed om å sitte ved bordet litt til. Og "mens jeg sitter her så spiser jeg litt til" skjer faktisk ganske ofte. En vanlig setning hjemme hos oss er derfor "får jeg lov til å være mett nå?". Men om jeg ikke tvinger dem til å i hvert fall vurdere å spise mer middag, så ender det bare med at de er skrubbsultne en time senere og bruker en times tid på å småspise kvelsmat. :lei:

[Polyanna]

Ja, enig i det siste, Tallulah. Jeg tror at de gangene det har skjedd så har jeg presisert at "oioi, der var øynene sultnere enn magen, gitt. Lett å la seg friste når det er så godt!"

[Teofelia]

Jeg har lært hjemmefra at man spiser så mye man vil av mat som man har fått ferdig porsjonert på tallerkenen, og at det ikke er udannet å la det være igjen ting som man ikke har forsynt seg med selv. Derimot hører det ingen sted hjemme å forsyne seg med mer enn man klarer å spise opp. Og det er omtrent den linjen jeg kjører selv.

Og nei, jeg legger ikke merke til hva som blir igjen på andres tallerkener, og jeg ville synes det var kjempesynd om folk spiste mer enn de ønsket når de var på besøk hos meg. Jeg synes altså ikke det er en svært viktig regel å overholde.

Og jeg praktiserer den absolutt ikke på barn. Tvert i mot er jeg nøye med å presiserer for små gjester at de ikke trenger å spise opp alt på tallerkenen hvis de er mette.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Og jeg praktiserer den absolutt ikke på barn. Tvert i mot er jeg nøye med å presiserer for små gjester at de ikke trenger å spise opp alt på tallerkenen hvis de er mette.

Jeg er tante til tre barn som blir tvunget i mat. Jeg synes det er like ubehagelig å se på hver gang.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg er tante til tre barn som blir tvunget i mat. Jeg synes det er like ubehagelig å se på hver gang.

Grøss, det er litt ekko fra fortiden. Har selv ikke opplevde det, men jeg har mye mageproblemer og kan formelig kjenne hvor vondt det må være.

[Tilde]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg er tante til tre barn som blir tvunget i mat. Jeg synes det er like ubehagelig å se på hver gang.

Klarer du å la vær å si noe da?

Jeg synes ikke det er uhøflig å ikke spise opp mat som er ferdig servert på tallerk.
Det har hendt (heldigvis sjeldent) jeg har forsynt meg med litt mye hos andre, og latt det være litt igjen på tallerken.
Ubehagelig synes jeg, men verre å tvinge det i seg.

Jeg er stor motstander av å tvinge barna til å spise opp, vet selv hvor fort en plutselig kan bli mett.

[Odelia]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg har lært hjemmefra at man spiser så mye man vil av mat som man har fått ferdig porsjonert på tallerkenen, og at det ikke er udannet å la det være igjen ting som man ikke har forsynt seg med selv. Derimot hører det ingen sted hjemme å forsyne seg med mer enn man klarer å spise opp. Og det er omtrent den linjen jeg kjører selv.

Og nei, jeg legger ikke merke til hva som blir igjen på andres tallerkener, og jeg ville synes det var kjempesynd om folk spiste mer enn de ønsket når de var på besøk hos meg. Jeg synes altså ikke det er en svært viktig regel å overholde.

Og jeg praktiserer den absolutt ikke på barn. Tvert i mot er jeg nøye med å presiserer for små gjester at de ikke trenger å spise opp alt på tallerkenen hvis de er mette.

Her sier Teofelia alt jeg tenker om dette

Som det matvraket jeg er spiser jeg kanskje ikke så mye om gangen, men om vi blir sittende lenge nok klarer jeg alltids å bli sulten igjen til å gjøre ferdig tallerkenen om jeg får ha den lenge nok (til gjengjeld spiser jeg veldig seint så innen jeg er ferdig har de andre allerede vært ferdige en stund).

[Pebbles]

Jeg spiser nesten aldri opp maten jeg får servert på restaurant - det er ofte store posjoner. Noen ganger virker kelneren litt fornærma faktisk ( ), så da snakker jeg til kelneren som jeg gjør til mormor: "Det var veeeldig godt altså! det ble bare for mye!"

Det er sjelden jeg ikke spiser opp når jeg forsyner meg selv. Å overfylle en tallerken for så å la mesteparten stå igjen ville jeg synes var noe uhøflig. Men om det ligger en potet igjen i et hjørne, gjør det da ingenting.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg spiser nesten aldri opp maten jeg får servert på restaurant - det er ofte store posjoner.

Samme her. Jeg har også en lei uvane med å forsøke å "kamuflere" det under en serviett, noe jeg vel innerst inne vet bare er mer påfallende. Jeg forsikrer også alltid servitøren om at det var godt, men litt mye. På restaurant burde det egentlig ikke være uhøflig, men jeg ville nok kjent litt mer på det på besøk hos venner og familie. At jeg ikke har greid å spise opp det jeg selv har forsynt meg med, tror jeg knapt har skjedd, og da ville jeg ha følt meg uhøflig, altså. Det kan fort oppfattes som at det ikke smakte godt.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Samme her. Jeg har også en lei uvane med å forsøke å "kamuflere" det under en serviett, noe jeg vel innerst inne vet bare er mer påfallende.

Merkelig skikk. Aldri hørt om.

[Teofelia]

Pirking i maten er alltid udannet, uavhengig av hvem som la den der i utgangspunktet, men jeg regner ikke med at det var en del av spørsmålet. (Og det å legge igjen potetene, men spise opp kjøttet og grønnsakene, er ikke min definisjon av pirking, bare så det er sagt.)