8. mars

[Toffskij]

Har du blitt diskriminert på grunnlag av kjønn noen gang?

[Nabojenta]

Ja! Opptil flere ganger. Men jeg har vært forberedt på det, og har hatt sterke motargumenter, og klart å slåss meg til like forutsetninger som mannfolka.

(Man møter masse fordommer og diskriminering mot kvinnekjønnet i trailersjåføryrket og andre mannsdominerte yrker!)

[Mandarin]

JUPP!!!

En kollega av meg, samme bakgrunn, samme jobb, samme erfaring (så og si nyutdannede begge). Han hadde 50 000,- mer. Jeg fikk samme lønn etter å tatt dette opp, men dog.

[Nabojenta]

Har også fått føle det på kroppen utenfor jobbsammenheng.

Jeg har blondt hår, store mugger og rumpe som tydeligvis er fritt vilt å ta på ...

[Claire]

Hersketeknikker og trakassering.

(Burde "Seksuell trakassering" vært en egen kategori, Tinetoff?)

[Ole Brumm]

Ja har vel det, men jeg har slått tilbake rimelig raskt så vil ikke kalle det mer en forsøk på. Krysset bare av for kategorien hersketeknikker, men har nok vært borti noen av de andre også, selv om jeg ikke føler det slik.
Men jeg har sett utrolig mye (og hørt).

Hvor går egentlig grensen mellom mobbing og diskriminering.
De fleste situasjonen jeg har vært borte i vil jeg mer kommentere som mobbing enn diskriminering, selv om mobbingen har utgangspunkt i det underrepresenterte kjønn.

Har foresten opplevd å "vinne" en jobb mot to mannlige konkurrenter. Vet ikke hva som var utslagsgivende, men håper virkelig ikke det var kjønnskvotering, det liker jeg ikke.

[Gremli Skremli]

Jeg føler vel at jeg først og fremst har blitt møtt med hersketeknikker.

[tink]

Jeg har ikke vært lenge nok i arbeidslivet til å kunne uttale meg om diskriminering. De månedene jeg har jobbet har jeg fått god behandling og riktig lønn. Mer enn han jeg overtok jobben etter, enda han hadde noen år mer erfaring enn meg.

Hersketeknikker har jeg møtt både her, i skolesammenheng og hjemme. Men så lenge jeg er klar over dem så står jeg i mot.

For ikke å snakke om timevis med dårlig oppførsel fra menn på byen. Men direkte antastet har jeg vel aldri blitt.

Jamt over vil jeg si at jeg nok har hatt noen dårlige opplevelser basert på kjønn. Som jeg tror jeg hadde unngått om jeg het Fredrik, men det vet man vel aldri for sikkert.

[maribo]

Ingen episoder som har plaga meg, men et var en mann i en politisk diskusjon for bare et par år siden - han prøvde å "bryte ned" menignene mine og nesten håne meg foran noen andre. Jeg lot meg ikke pelle på nesa, og svarte så jeg ble knallstolt av det Mannen var over 50 år og jeg var ca 30 år...(Jeg tok opp bla på direkten måten han snakka til meg på - han fikk ikke det svaret han forventa....).
Ellers er jeg førskolelærer, og hele den yrkesgruppa er på en måte diskriminert...

[HP]

Ja, som mann i et kvinnedominert yrke.

Heldigvis ikke ofte, da de fleste var åpne for at også menn kunne gjøre jobben godt, men enkelte var ikke noe videre begeistret. Det er mye avhengig av hvilke personligheter og gruppesammensetninger en jobber sammen med, tror jeg.

[Myggstukket]

Ja, som kvinne i et mannsdominert yrke, har jeg blitt satt til siden, da enkelte tunge arbeidsoppgaver ikke egnet seg for kvinner, og jeg var i grunnen litt glad for å slippe.

Sjefen på denne arbeidsplassen var faktisk kvinne selv, sterk sådan .

[nolo]

Jeg har møtt ulike hersketeknikker. Avdelingslederen min kalte meg en gang 'lille venn'.

[Filifjonka]

Nei, det har jeg ikke.

[Harriet Vane]

Jeg har gått glipp av jobb fordi jeg var gravid. Jeg har tjent mindre enn mannlige kolleger. Jeg har tapt tusenvis av kroner fordi man ikke får bruke penger tjent som selvstendig næringsdrivende som opptjeningsgrunnlag for fødselspenger.

Jeg er blitt kalt lille venn, blitt latterliggjort og usynliggjort, men det går mer og mer over. :diggeråblivoksen:

Og så kommer klaskingen, klåingen, klypingen, siklingen, stønningen, gniingen, gnukkingen og de slibrige kommentarene.

[Garbella]

Jeg fikk lavere timelønn enn en yngre mannlig medarbeider til tross for at jeg hadde lenger erfaring. Da jeg spurte sjefen så var det forskjelllig lønnstabell for menn og kvinner...

Jeg gikk på dagen!

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Og så kommer klaskingen, klåingen, klypingen, siklingen, stønningen, gniingen, gnukkingen og de slibrige kommentarene.

Åh, har du også jobbet på pleiehjem?


Unnsjyll, klarte ikke la være.

[My]

Ble kraftig diskriminert på et fysikkfag på NTNU av en professor (ikke norsk) som var av den oppfatning at jenter ikke har hode til å lære fysikk. Jeg var den eneste jenta på kurset (var ikke så mange studenter i det hele tatt, under 10). Fikk noen sånne "ja, du kommer neppe til å skjønne noe av dette her, men til dere andre ...", og hvis jeg stilte spørsmål begynte han på ekstremt teskjenivå for å forklare. De andre ansatte på instituttet var klar over problemet også, men det er utrolig vanskelig å få gjort noe med slike ting på et universitet. Dessuten er det vel ingen som gidder å prøve.

Da jeg hadde sommerjobb på den lokale matvarebutikken hjemme ble jeg utsatt for noe som var (i beste fall) på grensen til seksuell trakassering fra en av de mannlige ansatte. Det var tøysing og fleip som sikkert var langt over mange andre sin grense, selv om jeg forsåvidt taklet det. Men jeg synes det var ubehagelig til tider husker jeg. Jeg var bare 19 og han var i alle fall 20 år eldre enn meg.

Ellers kan jeg ikke komme på noe spesielt. I allefall ikke i Norge.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

De andre ansatte på instituttet var klar over problemet også, men det er utrolig vanskelig å få gjort noe med slike ting på et universitet. Dessuten er det vel ingen som gidder å prøve. .

Jeg synes det er utrolig betenkelig at slike former for diskriminering foregår i stor utstrekning innenfor akademiske miljøer. Det er jo steder som tradisjonelt er forbundet med intellektuell og politisk bevissthet, handlekraft og ressurser. Da nytter det ikke å "legge skylden" på ignoranse eller uopplysthet når man diskuterer likestilling og kvinnesak.

(Har forøvrig vært utsatt for en foreleser av verste kaliber i så måte.)

[My]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Jeg synes det er utrolig betenkelig at slike former for diskriminering foregår i stor utstrekning innenfor akademiske miljøer. Det er jo steder som tradisjonelt er forbundet med intellektuell og politisk bevissthet, handlekraft og ressurser. Da nytter det ikke å "legge skylden" på ignoranse eller uopplysthet når man diskuterer likestilling og kvinnesak.

(Har forøvrig vært utsatt for en foreleser av verste kaliber i så måte.)

Ja, nå trodde jeg egentlig ikke at det foregikk i stor utstrekning, for jeg har aldri vært utsatt for det hverken før eller siden. Dette var en professor fra et ikke-europeisk land med en annen kultur og et annet kvinnesyn enn vi har, jeg hengte fenomenet på den knaggen (unnskylder det ikke altså, men konkluderte med at det var grunnen). Det går dessuten rykter om at han med vilje gir så dårlige forelesninger at alle studentene (mannlige og kvinnelige) slutter før halve semesteret har gått, og dermed slipper han å undervise, og kan bruke all tid på å forske (men det er som sagt bare rykter).

Problemet i slike saker ligger ofte i den nye budsjettmodellen til universitet og høyskoler. Hvor mye midler et institutt mottar avhenger av hvor mye de ansatte publiserer. Hvis det er en ansatt som er en rasende god forsker, som får publisert masse i anerkjente, internasjonale tidsskrift, er det så lukrativt for instituttet å ha denne personen at det vil være svært ulønnsomt å sparke vedkommende, selv om vedkommende er en elendig foreleser som til og med diskriminerer studentene. I tillegg gir det økt internasjonal anerkjennelse av instituttet, noe som også kommer andre forskere tilgode når det gjelder samarbeidsprosjekter med andre forskningsmiljø etc.

Antall uteksaminerte studenter teller også riktignok, men tapte midler pga frafall av studenter vil bli svært lite i forhold, i allefall på kort sikt, spesielt når det er snakk om kurs med så få studenter som det var her.

(Nå vet jeg ikke om han er en god forsker heller da, men er han det er sjansen for at det blir gjort noe med svært liten, og avhenger av studenter med guts som gidder å ta opp denne kampen. Noe jeg ikke gadd siden jeg ikke skulle fortsette med faget likevel, og hadde nok annet å bekymre meg over.)

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Hvis det er en ansatt som er en rasende god forsker, som får publisert masse i anerkjente, internasjonale tidsskrift, er det så lukrativt for instituttet å ha denne personen at det vil være svært ulønnsomt å sparke vedkommende, selv om vedkommende er en elendig foreleser som til og med diskriminerer studentene.

Ja, i tillegg til at stillingsvernet for faste universitetsansatte er så sterkt at det ikke lar seg gjøre å sparke selv folk som er totalt udugelige både som forskere og som forelesere, da. De må vel omtrent mishandle eller voldta en student i full offentlighet for at det skal skje, tror jeg.