Er det greit å ignorere avdødes ønsker?

[Sonja Sockersöt]

...

[Nin]

Jeg synes ikke det er greit. Jeg synes det er respektløst.

Opprinnelig lagt inn av Nin, her.

Jeg synes ikke det er greit. Jeg synes det er respektløst.

Helt enig.

[Beathe]

Kan ikke kroppen ligge på kjøl frem til begravelsen, så i kiste under begravelsen og allikevel forskes på etterpå? Eller noe?
Må man altså ha ferske kropper når det skal forskes?

[millact]

Nei, det synes jeg ikke er greit.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Nei, det synes jeg ikke er greit.

Men hvordan ville du ha løst dette om du var hennes datter? Hadde du holdt begravelsen uten kroppen tilstede?

Jeg tror rett og slett dette var noe Wenche Foss ikke hadde tenkt godt nok over.

Begravelsen er vel nærmest regissert til minste detalj av henne selv, så det ville vel vært et større overtramp om de hadde avlyst den synes jeg.

[Avatar]

Jeg syns heller ikke det er greit.

[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av Avatar, her.

Jeg syns heller ikke det er greit.

Ikke jeg heller.

[Tallulah]

Jeg syns det et greit. Når man først er død syns jeg det er de etterlatte som skal ha det siste ordet. Her var det jo også motstridende ønsker fra Foss, slik at hun ikke kunne få begge oppfylle. Jeg syns ikke man kan kalle det å ignorere hennes ønsker heller, så lenge de faktisk har gjort en vurdering.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns det et greit. Når man først er død syns jeg det er de etterlatte som skal ha det siste ordet. Her var det jo også motstridende ønsker fra Foss, slik at hun ikke kunne få begge oppfylle.

Kva var dei motstridande? Ellers har eg i grunn ikkje noko meining, eg håper berre mine nære ikkje ignorere mitt sterke ønske om kremasjon.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Kva var dei motstridande?

Wenche Foss ønsket seg også en begravelse. Det går ikke, om man donerer bort kroppen sin.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Wenche Foss ønsket seg også en begravelse. Det går ikke, om man donerer bort kroppen sin.

Det var nytt for meg. Jeg trodde begrevalsen i så fall ble forsinket.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Det var nytt for meg. Jeg trodde begrevalsen i så fall ble forsinket.

Vi fikk i hvertfall ikke det, når det var snakk om et familiemedlem. Jeg skal ikke være alt for bastant, siden det ikke var jeg som håndterte det, men vedkommendes nærmeste syns det var veldig sårt å ikke få avholde en begravelse.

[Silje sol]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Det var nytt for meg. Jeg trodde begrevalsen i så fall ble forsinket.

Min morfar døde i fjor, å han hadde donert kroppen sin til forskning. Begravelse ble det allikevel, bare 10 dager senere.
Men det spørs vel hvilken type forskning kanskje?

[Kanina]

Ja, altså jeg skjønner jo at valg må tas, og at sønnen og det offentlige går foran. Hun har nå i alle fall bidratt med å gå foran med en positiv holdning.

(Når jeg dør, håper jeg de etterlatte klarer å ta avskjed med meg uten at kroppen min må være fysisk til stede. Men jeg skjønner at man andre ser annerledes på det).

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Wenche Foss ønsket seg også en begravelse. Det går ikke, om man donerer bort kroppen sin.

Det visste eg ikkje.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns det et greit. Når man først er død syns jeg det er de etterlatte som skal ha det siste ordet. Her var det jo også motstridende ønsker fra Foss, slik at hun ikke kunne få begge oppfylle. Jeg syns ikke man kan kalle det å ignorere hennes ønsker heller, så lenge de faktisk har gjort en vurdering.

Jeg er helt enig!

Så lenge man måtte foreta et valg så bør man vel velge den seremonien hun nå har planlagt i flere år.

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns det et greit. Når man først er død syns jeg det er de etterlatte som skal ha det siste ordet. Her var det jo også motstridende ønsker fra Foss, slik at hun ikke kunne få begge oppfylle. Jeg syns ikke man kan kalle det å ignorere hennes ønsker heller, så lenge de faktisk har gjort en vurdering.

Enig.

Min mormor har sa en gang at hun ikke vil ha en grav med sten. Men vi argumenterte med at vi gjerne vil ha et sted å gå til, og siden vi er de som er igjen vil vi bestemme det.

[Bloppy]

Opprinnelig lagt inn av MegaMie, her.

Enig.

Min mormor har sa en gang at hun ikke vil ha en grav med sten. Men vi argumenterte med at vi gjerne vil ha et sted å gå til, og siden vi er de som er igjen vil vi bestemme det.

Min mormor og morfar bestemte seg visst også for dette.
Hun døde for et drøyt år siden, og jeg synes det er trist å ikke ha en ordentlig grav å gå til.
Skulle ønske noen hadde turt å ta det skikkelig opp med morfar. Mamma sa det virket som om han angret litt, men ingen turte å si noe.

Forøvrig er jeg enig i at man bør strekke seg langt for å etterkomme den avdødes ønsker og føringer om begravelse og hvilested.
Og jeg skjønner at det ikke er like enkelt om man står i en situasjon der man ikke har hatt noen god relasjon til den avdøde.

Forøvrig har jeg full forståelse for avgjørelsen Fabian Stang har tatt. Ønskene hun hadde var såvidt jeg kan se ikke mulig å forene.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av MegaMie, her.

Enig.

Min mormor har sa en gang at hun ikke vil ha en grav med sten. Men vi argumenterte med at vi gjerne vil ha et sted å gå til, og siden vi er de som er igjen vil vi bestemme det.

Dette høres veldig egoistisk ut av dere, uten at jeg kjenner til hele historien.

Døden er en del av livet, det er noe man er klar over at kommer til å skje, så det er naturlig at man har ønsker og forestillinger om hvordan man vil at det skal være, og jeg synes man bør prøve å respektere avdødes ønsker og prøver å oppfylle dem (innenfor rimelighetens grenser, så klart, å ikke ha en grav og en sten høres ut som et beskjedent ønske i mine ører).

Jeg er en sånn som ikke takler å være med på kistenedsenking, og haddet det ikke vært for at eldstemann insisterte på å være med på bestefarens, hadde jeg dratt etter sermonien. Men jeg måtte være med, og det var helt jævlig. Jeg hyperventilerte nesten, for jeg takler ikke hele den der ned-i-jorda-greia. Jeg har søkt om aksespredning etter min død, og det gjør meg veldig trist hvis mine etterlatte trosser mine ønsker og legger meg i jorda, fordi jeg er dau og sikkert ikke merker noe læll. At de vrir det rundt til å handle om seg selv, er enda tristere. Det er mitt liv som er over, det er min kropp og min død.

Jeg hadde aldri i verden klart å oppsøke gravstedet til "mormor" med god samvittighet, hvis jeg var dere.