Har aldri blitt mobbet. Småerting ja, men jeg tok igjen med samme mynt, og anså det hele som bare moro.
Opprinnelig lagt inn av ~TM~, her.
Jeg ser hva du sier, men vil ikke mobbing være mobbing om "offeret" opplever det som det?
Jo, det tror jeg, i mange tilfeller. Ting kan oppfattes som terging for en, og sikkert være ment som det fra den som sier/gjør det også, mens andre igjen tar det ille opp, og dermed er det ikke terging, men mobbing.
Jenta mi har ei venninne som er ganske utsatt på skolen. Er vel, så vidt jeg vet, ikke noe fysisk, men mye psykisk. Jenta er ikke blant de som har kommet lengst i klassen. Hun henger en god del etter, og er under utredning for div. Hennes mentale alder er ansått til å ligge minst to år bak sine jevnaldrende.
Dette har medført at jenta har fått endel ufine ting mot seg, og som hun da tar til seg på en negativ måte. Hun enten fyker opp i raseri, eller hun løper hylende hjem fra skolen, og hun har uttalt mer enn en gang at hun ikke vil på skolen mer, og at hun like gjerne kunne vært død, for hun er jo både dum og teit, og i det hele tatt... Ganske så hjerteskjærende...
I følge jenta mi, så startet det hele med det hun kaller småterging. Slike uskyldige små kommentarer, om små bagateller. En ting var spøk om etternavnet hennes.
Ang navnet, så fikk både hun og jenta mi, spøkefulle tergekommentarer. Jenta mi spøkte med, og kom med kjappe kommentarer tilbake. Hun opplevde ikke mer terging etter det, for det var liksom ikke noe å hente hos henne. Venninna derimot, gikk i fistel fra dag en, og ble dermed et yndet mål for tergerne. De fikk en reaksjon, og det var jo ustyrtelig morsomt. Hva er vel kulere for en tøffing av en gutt, å få ei jente til å løpe stortutende bort liksom...
Så de fikk det de ønsket fra henne, og de prøvde seg videre, og reaksjonene ble bare bedre og bedre, i DERES øyne. I dag står hun som mobbeofferet i klassen, og de gutta som styrer på, er lærerens store hodepine.
Nå sier ikke jeg at det er jentas skyld at hun blir mobbet. Langt i fra. Hun har sin måte å reagere på, og det må alle bare akseptere å ta hensyn til. Men i dette tilfellet så er hennes reaksjon f_orklaringen_ på at ting utviklet seg, og det er for jævlig at mobberne skal utnytte hennes svakhet.
Mora er veldig klar over dette, og hun har gått hardt ut mot skole og mobbernes foreldre. Ting har blitt noe bedre, takket være mora, pluss ei lærerinne som virkelig sprakk da det gikk opp for henne hvor ille dette var.
Jenta har, sammen med mi jente, nå begynt på taekwondo, og det viser seg vist allerede at det har en positiv virkning på henne. Hun mestrer det de har lært hittil, og det gjør mye med hennes selvfølelse. Så jeg har tro på at denne jenta skal komme seg på beina igjen.
Det ble en del regler knyttet til det. I tillegg opplevde jeg i (korte) perioder "utestengelse" av et par klassevenninner, men da var det alltid noen andre å være sammen med. Og andre ganger var jeg en av dem som var med på å stenge ute. Jentemiljøet i klassen gikk litt i bølger hvor man en periode var bestis med en eller to, for så å ikke være venner med dem, men noen helt andre for deretter å være bestiser igjen. Og da lusket vi på de vi ikke var bestiser med. Jo, også var det ei eldre jente som hadde en periode da jeg gikk i andre klasse som lugget meg inntil andre jenter i nabolaget sa i fra. 
Ertekroken (j-99), stabukken (g-02) og minsten (g-05)
•·.·´¯`·.·•
Hybrid visning
