Ingunn Yssen og Marie Simonsen har skrevet en kronikk i VG i dag om at kvinner ikke burde få barn fordi det rett og slett ødelegger for oss. De trekker frem hvordan morsrollen dyrkes om dagen, og hvordan det trekkes frem som det eneste saliggjørende (som f.eks. trådene her inne om husmorhappy og deltidsjobbing).
Jeg kjenner meg veldig igjen i det de skriver, spesielt fra tiden jeg var gravid. Jeg gikk fra å være en intelligent, interessant samtalepartner med mye å komme med faglig sett til en rugekasse som ingen ønsket å snakke med om noe som helst annet enn nettopp det at jeg var gravid. Jeg følte at hele min identitet forsvant, og jeg syns det var sårt at sambo ikke opplevde det samme. Han kunne gå ut i verden og ingen ante at han skulle ha barn uten at han fortalte det. Han kunne styre informasjonsflyten og dermed også ta kontroll over hva han ble involvert i.
Sitat:
Kvinner med barn kommer dårligere ut på alle statistikker som måler, penger, fritid, karriere og lykke mens det er omvendt for menn. Kvinner burde med andre ord hverken gifte seg eller få barn. Samtidig er det et underliggende krav at du som kvinne skal ønske deg barn mer enn noe annet.
Samtidig så har det å få barn vært noe av det viktigste for meg i mitt liv, uten at jeg føler at det er definerende for hvem jeg er.
Hvorfor er det slik at damer defineres ut i fra familiære verdier, mens menn i forhold til prestasjoner?
For å slippe et ras av VG-sjåvinister legger jeg linkene her:
Selve kronikken:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/a...p?artid=598304
Intervju med kronikkforfatterne:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/a...p?artid=598303
__________________
Sist redigert av Ru : 08-03-10 kl 14:29.
Årsak: Link i første innlegg ihht. retningslinjer for lenking til nyhetssaker
|