Kunne du tatt livet av noen?

[Høst]

Den overskriften hørtes nok passe toskete ut, men "kunne du drept noen" hørtes faktisk verre ut...Og jeg lurer litt, faktisk...

Satt og snakket med en kollega i dag, om hvorvidt mennesker som sådan er i stand til å ta livet av et annet menneske. Vi var svært enige om at slikt sikkert var situasjonsbetinget, men jeg ble litt satt ut et øyeblikk;

Høst; Jeg kunne aldri tatt livet av noen, det er jo helt absurd...Det finnes alltid noe mindre alvorlig, selv i selvforsvar, skade eller noe slikt, men ikke ta livet av noen....:O

Kollega; Men hva om det ikke var du, men barnet ditt som var truet, eller som var blitt skadet av noen?

Og jeg kjente det, som en virkelig knyttneve i magen, at jeg tror faktisk jeg virkelig kunne tatt livet av noen da. Jeg har jo hørt andre si at de ville "drept for ungen sin", men jeg har aldri kjent det slikt før. En slags følelse av "hvitt sinne", iskaldt, ikke sånn "hysterisinne" som man får når en eller annen dust har skrapet opp bilen eller gravd opp halve hagen, men en iskald klump i magen og en intens lyst til å gjøre vondt....

Jeg aner selvsagt ikke om jeg i en reell situasjon ville kunne gjennomføre noe slikt, men det sinne som var inni meg bare ved tanken...Stakkars den som hadde rørt barnet mitt ja....Litt sånn løvemammafølelse...

Og nei, vi er ikke særlig rare på jobben min...Men vi har mange underlige og interessante diskusjoner, da...

[Trixie]

Først tenker man selvsagt nei.
Men jeg tror at man kansje aldri helt skal si nei.
Ett menneske kan jo bli drevet utrolig langt, og barna er jo det kjæreste man har.

[Fruktflua]

Ja, det tror jeg at jeg kunne, men da selvsagt i helt gitte situasjoner. Hvis noen truet barna mine f.eks. Eller i rent selvforsvar. Men ikke av ren lyst til å drepe - den er helt og fullstendig fjern for meg. Hvordan kan noen ha lyst til å drepe?

Tidligere (jeg antar at det skyldes mangel på livserfaring) , da jeg var mye yngre, var jeg helt sikker på at jeg aldri kunne ha drept - uansett, men nå vet jeg bedre.

[Palmen]

Antageligvis så kunne jeg det. For å forsvare ungen min eller søsknene mine. Jeg er løvedame som forsvarer de jeg er glad i, og er villig til å gjøre mye for de og for å forsvare de.

[Benzo]

Etter å ha lest om de to brødrene i Vestfold, som ble utsatt for grov omsorgssvikt og seksuelle overgrep, uten at barnevernet grep inn, må jeg ærlig innrømme at blodtørsten veltet opp i meg. Ikke fordi jeg ville tatt livet av noen av de involverte, men at noen blir drapsmenn/kvinner kan jeg godt forstå.

[Ekorn]

Ja, for å forsvare barna mine.

[Sitron]

Selvsagt kunne jeg det.

[rine]

Helt sikkert.

[Ru]

Jeg er som Palmen.

[Carrera]

Jeg tror at alle mennesker er i stand til å ta livet av noen, i gitte situasjoner. Spesielt når det kommer til barna våre, tror jeg.

[shute]

Antagelig. Jeg er slett ikke sikker på om det måtte vært i en forsvarssituasjon heller. Hevn er antagelig et rimelig godt plantet instinkt, det også, om det man hevner er ille nok.

[Estrella]

Det kommer jo helt an på situasjonen man er i så tror nok at ja.

[007]

Ja.
Og som Siron sier: selvsagt kunne jeg det.

Både som hevn og i forsvar.

[Harriet Vane]

Ja, det kunne jeg. I hevn og selvforsvar. Jeg har hatt god lyst et par ganger.

[Tangina]

Det var en interessant artikkel i A-magasinet i dag om en femtenårig gutt som knvistakk ei jevnaldrende jente. Artikkelen forteller om hvordan de mange år siden fikk kontakt med hverandre for å komme over det forferdelige de opplevde den gangen: for han som stakk, det vanvittige med at han faktisk hadde stukket kniven i et annet menneske uten egentlig å forstå at han gjorde det - for offeret, det å klare å møte sin egen frykt og finne ut hvem det var som hadde stukket. Det som hjalp henne, var å finne ut at det ikke var det monsteret hun hadde hatt mareritt om, men en trist og angrende gutt. De ble gode venner basert på sitt felles traume. Det var en sterk reportasje som sa mye om hvordan helt vanlige mennesker kan havne i slike situasjoner.

Jeg tror at alle kan havne i en situasjon hvor grensene forsvinner for oss i et øyeblikk - av angst eller som løvemamma eller av voldsomt raseri - så vi kunne komme til å stikke den kniven eller bruke hva annet som var tilgjengelig for å forsvare oss eller det vi har kjært.

[polarjenta]

Jeg har mest lyst til å svare nei, men jeg vet jo at det ikke er sant, for jeg tror alle i en gitt situasjon kan ta livet av noen.

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Palmen, her.

Antageligvis så kunne jeg det. For å forsvare ungen min eller søsknene mine. Jeg er løvedame som forsvarer de jeg er glad i, og er villig til å gjøre mye for de og for å forsvare de.

[Morella]

Ja, jeg kunne nok gjort det for å forsvare barna mine.

[Avatar]

Jeg har lyst til å si ja, for jeg kunne gjort mye for barna mine om noen gjorde de noe fælt. Men samtidig, jeg har fire barn, fire barn som vil miste mammaen sin om jeg hadde drept noen... Jeg har vært i en situasjon selv, hvor jeg er sikker på at pappa hadde gjort noe, om jeg ikke var der. Det blikket glemmer jeg aldri! Avbalanserte, rolige pappaen min var ikke til å kjenne igjen.

[amo]

Jeg tror ikke jeg hadde klart å drepe noen med overlegg. Jeg kunne derimot hyrt en leiemorder. :feig:
Jeg ønsker å tro at jeg kunne drept for å forsvare barna mine, men sannsynligvis hadde jeg ventet, ventet og håpt på at et mirakel kom meg til unnsetning,til det ble for sent.
Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg hadde reagert i en reel situsjon, og håper jeg aldri aldri behøver å finne det ut heller.