Kan de kjøre til Sverige for å shoppe så kan de jammen i meg jobbe

[Jessica]

"Kan de kjøre til Sverige å shoppe, ja så kan de jammen i meg jobbe og". Den overhørte en nær venn av meg idag. det var en kommentar ang. uføretrygdede. Det er et menneske vi kjenner ganske godt som sa dette. Jeg blir så skuffa over folk. Slike holdninger er sjokkerende og triste.

Det er slike ting som gjør at man føler det nedverdigende å måtte motta trygd. Kommentaren var ikke rettet mot oss, og han hadde nok ikke oss i tankene i det hele tatt, men likevel. Det er så unødvendig. Mannen min går på attføring, og jeg har vært på attføring i 7 år. Fra oktober må jeg over i 70% uføretrygd pga uhelbredelig kreft. Jeg vil prøve å jobbe 30%. Håper jeg klarer det.

Man får bare tenke om de som sier dette: Dem om det

De er heldige de som får jobbe hele livet. De har sjans for god økonomi og flere valg ang. livet de vil leve. Uføretrygd er en dårlig "karrierevei". Elendig med lønnsforhandlinger og avansement...

[Fluke]

Det er en ganske vanlig holdning, dessverre.
Er du sykemeldt -uansett hvorfor- skal du sitte hjemme og være syk.

[Arona]

Uhyre trist at folk har så lite innsikt og er så trangsynte.

[Jessica]

Sikker på at dette er FRP-velgere :fordomsfull:

[rine]

Hmm, nå har jeg jo uttalt meg ganske kritisk til en, etter min mening, litt feilslått sykelønnsordning, men å nekte trygdede å handle mat (!) det var kanskje litt i drøyeste laget, ja.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Sikker på at dette er FRP-velgere :fordomsfull:

Jeg også. :like fordomsfull:

Nei, jeg skal prøve å ikke dømme, det er jo nettopp det jeg vil til livs i bl.a. den avlastningsbolig-tråden. Folk mener så mye om så mangt uten å ha peiling. Det provoserer meg GRENSELØST!

[Maxine]

Helt utrolig at folk klarer å si noe så dumt!

[Magica]

Dumme folk sier dumme ting.

[Inagh]

Ufattelig hva folk klarer lire ut av seg.

[Ying]

Slike holdninger er dessverre ganske vanlig. Jeg fikk en gang kritikk for at jeg var i by'n på kveldstid når jeg var sykemeldt. Jeg var da sykemeldt med senebetennelse i høyre hånden og jobbet da som produksjonsmedarbeider på Diplom Is. Klart man ikke kan ta seg en tur ut i solen og møte venner da....

[Harriet Vane]

Tja. det er nå en grense også. Jeg er en ordentlig innbitt tilhenegr av velferdsstaten, men tilliten må gå begge veier. Det ER snodig med en sykemeldt snekker som kan skifte tak på egen bolig.

Jeg er av den oppfatning at kan du stå på bena og kreke deg på jobb, så er du på jobb. Dvs, at er jeg så syk at jeg ikke kan dra på jobben, da kan jeg faktisk ikke handle heller, sånn vanligvis. jeg har vært delvis sykemeldt for bekkenløsning, og da brukte jeg sykemeldingstiden på trening og hvile. Ikke shopping.

Det finnes selvsagt unntak, og noen er sykemeldte i utrednings/rehabiliteringsfase, andre har psykiske problemer, problemer med utbrenthet, arbeidsmiljø, noen kan se skikkelig freshe ut og ha store smerter osv.

Nettopp av alle de grunnene til sykemelding som man ikke kan SE, gjør at man skal benytte egenmelding og sykemelding med respekt, slik at det blir en allmen tillit i befolkningen til at er man sykemeldt er det en god grunn til det.

jeg håper jeg ordla meg tydelig, for jeg mener ikke å tråkke noen på tærne, altså.

[nolo]

Men du treffe en del tær med de uttalelsene, Mim. Det blir helt feil at folk som er sykemeldt eller uføretrygdet skal gjemme seg bort og skamme seg over at de har overskudd eller finner glede i å dra på en shoppingtur eller fjelltur eller hva det nå måtte være. For veldig mange vil det hjelpe både psyke og fysikk å gjøre noe annet enn å sitte hjemme i lenestolen og vente på å bli frisk.

Det er klart at i en velferdsstat vil det alltid være noe som snylter, men den prisen må vi betrale, og det skal ikke være sånn at en som er sykemeldt ikke tør å få frisk farge i kinnene fordi da kommer noenTM til å tenke sittTM.

Jeg har vært sykemeldt mye i år med konsentrasjonsvansker. Alvorlige. Ikke noe problem å reise å handle, men umulig å programmere med. Jeg kjenner ømme tær.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Tja. det er nå en grense også. Jeg er en ordentlig innbitt tilhenegr av velferdsstaten, men tilliten må gå begge veier. Det ER snodig med en sykemeldt snekker som kan skifte tak på egen bolig.

Jeg er av den oppfatning at kan du stå på bena og kreke deg på jobb, så er du på jobb. Dvs, at er jeg så syk at jeg ikke kan dra på jobben, da kan jeg faktisk ikke handle heller, sånn vanligvis. jeg har vært delvis sykemeldt for bekkenløsning, og da brukte jeg sykemeldingstiden på trening og hvile. Ikke shopping.

Men Mim, ser du ikke at det er forskjell på kort sykemelding, lang sykemelding, attføring og trygd for det første, og dessuten at det er forskjell på hvilke jobber folk har?

Jeg (og du, skulle jeg anta) har en jobb som krever at jeg er i stand til å 1) kreke meg på kontoret, 2) skru på PC-en og 3) sitte noenlunde oppreist i en stol i 7,5 time. Hvis jeg er sykemeldt i to uker, er jeg definitivt også for syk til å harry-shoppe.

Min mor, som var barneskolelærer før hun ble pensjonert, ble en gang sykemeldt i to uker fordi hun fullstendig mistet stemmen. Hva skal en lærer i tredje klasse gjøre på jobb hvis det ikke finnes lyd i henne? Hun var for så vidt ellers i god form og kunne sikkert ha harry shoppet hvis hun hadde følt for det, men å gjøre jobben sin var hun altså ute av stand til. Burde hun ha unnlatt å harry shoppe de ukene bare for syns skyld, mener du? Og hva var i så fall vitsen med det?

Det kan være mange grunner til at folk blir langtidssykemeldt, går på attføring eller blir uføretrygdet. Det kan være psykiske lidelser som gjør at folk ikke er i stand til å fungere i arbeidslivet, men som ikke gjør dem fysisk ute av stand til å fungere. Folk kan ha skjulte lidelser, som blodtrykksfeil, hjertelidelser eller annet som gjør dem ute av stand til å fungere i arbeidslivet uten å nødvendigvis lenke dem til sengen permanent. Og folk kan ha gode og dårlige dager, rett og slett.

Jeg kan ikke egentlig skjønne at det skal være nødvendig å forklare deg dette?

[Nessie]

Jeg er sykmeldt og går til og med på kafé nå.
Men det føles ikke alltid like greit nei. For jeg ser jo frisk og fin ut.

[Jessica]

Jeg er sykemeldt pga uhelbredelig kreft, og i går var jeg på harrytur. Idag har jeg ikke klart gjøre noe særlig i det hele tatt. Totalt utmattet.

En snekker kan jobbe med å snekre på sitt hus. Dagen etter kan han ligge rett ut. Det er forskjell på å jobbe som snekker 8 timer om dagen og snekre når helsa tillater til fritidsbruk.

Fysioterapeuten min sa at det var et stort problem at pasienter hun hadde ikke turte å gå turer og komme seg ut pga at noen kunne se dem og de var jo sykemeldt. Fysioterapeuten sa at trening var viktig for å komme tilbake i jobb.

Jeg er så lei av andre som mener så mye om andre..... Jeg skulle ønske jeg kunne være så blåøyd og naiv. Jeg skulle ønske jeg var et friskt menneske som kun hadde opplevd bekkenløsning (jeg har hatt det) og andre småting som går over etterhvert, og så kunne sitte på min høye hest og dømme andre.

De fleste mennesker ønsker å gjøre en innsats. Som jeg skriver i HI så er trygd en dårlig løsning. Jeg skulle ønske jeg nå fikk jobbe og tjene penger slik at vi endelig kom på beina økonomisk. Jeg har kjempet og kjempet for å slippe uføretrygd og nå må jeg kjempe for å beholde en liten 30% av min lærerstilling. Jeg vil ha et LIV. Jeg vet jeg ikke er den eneste som føler det slik. Det å være uføretrygdet er å havne nederst på rangstigen i dette samfunnet.

Ja, Mim du tråkker noen på tærne. Det er mange som føler på dette.

[GydaG]

Faktisk kan det å gå utenfor døra, reise på harrytur og å sitte på en kafe være nettopp hva legen anbefaler, for mange er det nemlig et ork å stå opp fra sengen om morgenen. Men det er klart, det tar seg nok bedre ut om man sitter og ser ut som om man er døden nær hvis man våger seg utenfor døra og er så uheldig at man er blandt de som ikke har helse til å være i full jobb.

[Misteri]

Er det rart jeg sjeldent nevner at jeg er uføretrygdet, at jeg lyver på meg en jobb?

Jeg drar på harryshopping av og til og det har jeg da like stor rett til å gjøre som alle andre. Skulle jeg sittet hjemme i sofaen og glant i veggen så hadde jeg ikke overlevd.

Ja Mim, du tråkker på tær nå.

[Mjau]

Jeg er sykemeldt pga svangerskapskvalme som har bedret seg radikalt de siste dagene.
Jeg har vært på cafè og på kjøpesenteret her.
Jeg trenger å komme meg ut nå og hente inn krefter til å kanskje komme meg tilbake i jobb etterhvert.

Det er forøvrig utrolig stor forskjell på å dra på cafe eller harrytur, eller fosåvidt en tur i fjellet en dag, og det å være på jobb. Det kommer jo helt an på jobben og.
Jeg kan feks dra hjem om jeg er borte og føler formen synker. Men er jeg på jobb kan jeg ikke stikke meg unna for å hente inn krefter, eller bare stikke hjem i løpet av dagen fordi jeg ikke klarer mer.

Syns det er så utrolig synd at disse holdningene finnes. Tenk alle de som er langtidssykemeldte. Tenk om de bare skulle sitte hjemme og se på tv hele dagen i stedet for å prøve å leve et liv som gjør dem friskere så de kan komme seg tilbake i jobb i stedet for å svinne hen?

[Jessica]

Det å bli syk kan være en lang sorgprosess. Det er viktig å komme seg ut om man orker det, istedet for å bare gå hjemme i sine egne tanker.

Psykisk sykdom vises ikke utenpå og mange andre sykdommer også.

Jeg tror ikke det er sååå lett å få sykemelding som enkelte tror. Iallefall ikke over lang tid. Når jeg ble mer og mer sykemeldt i vinter pga det som etterhvert viste seg å være kreft så hadde jeg stadig brev fra NAV. Etter 6 måneder (tror jeg det var) ble det innkalt til møte for å få meg i jobb igjen.