Hvordan kan norsk skole forbedres?

[Bokormen]

Norske skolebarn scorer ikke veldig bra sammenliknet med barn i andre land, vi er vel nokså middels. Fant dessverre ingen link i farten.

Hvorfor er det slik? Og hva kan gjøres for å forbedre skolesystemet?

[Sitron]

Vi drar til Finland og lærer hvordan det skal gjøres.

Finland gir nok ikke alle svarene, uansett må jo norske skoler gjøre jobben selv...

Mine tanker om dette etter å først ha jobbet 12 år i næringslivet, og deretter nå i snart halvannet år i skolen er i første rekke disse:

- ledelsen i norsk skole må være gode ledere
- lærere må ha en viss mengde tid for samarbeid med andre lærere, for utvikling av nye planer og til faglig oppdatering/utvikling
- bemanningen i skolen må være slik at fravær ikke "ødelegger" for det arbeidet som skal gjennomføres hver dag. Når fravær og vikarstopp kombineres, betyr det at elevenes tilbud reduseres og lærernes "fritimer" brukes til å vikariere gratis

Videre har jeg en følelse av at lærere som gruppe har latt seg presse til ganske mye, f. eks. at de dekker vikarbehov mm for at ikke elevene skal få vilkårlige og dårlige vikarer, og at de ikke har fått den faglige oppdateringer som alle ansatte i en bedrift - offentlig eller privat - bør ha krav på. I steden har lærere som gruppe (og nå setter jeg det på spissen!!!) valgt å bli en liten protestgruppe på de områdene de kan, nemlig sabotere omorganiseringer, nye ideer, nye måter å drive skolen på. Det synes som om for mange skoler har en dårlig kultur på samarbeid og nyutvikling, de ønsker at det skal være status quo, fordi da blir det mindre arbeid og de har nok arbeid fra før- Det er en spiral som er negativt rettet på for mange skoler.

Lærere - som alle andre arbeidstagere - trenger å verdsettes for de oppgavene de gjør, og hvis man i større grad kunne få til det, tror jeg flere skoler ville fått positive spiraler hvor man klarte å trekke med alle lærerne. De finnes mange gode eksempler, men da må skolelederne og skoleeierne kjenne sin besøkstid. Jeg tror egentlig at deres innsats - med å legge til rette for gode arbeidsforhold - er aller viktigst nå...

[Sitron]

Jeg tror nå først og fremst man må se på HVORDAN barna lærer.

Akkurat det tror jeg majoriteten av lærerne både vet, er klar over og tenker veldig mye på!

Man holder ikke ut/gidder ikke (stryk det som ikke passer) i læreryrket over lengre tid om man ikke skjønner seg litt på det, for hvis ikke når man ikke frem med det man skal lære bort.

Men det er klart - hvis du er lærer eller har jobbet i skolen - og har andre erfaringer, så hører jeg gjerne på dine argumenter.

Hvordan er det finske lærerverket bedre på kunnskap om hvordan barna lærer?

[Nooria]

Her kunne jeg forsåvidt skrevet mye, men jeg tror blant annet at skolen må tenke nytt om hva som skal til for å møte den enkelte elev på dens premisser. Vi har alle ulike læringsstrategier og ulike måter å lære på, men til tross for mange fine pedagogiske teorier og nybrottsarbeid er det en læringsmetode som dominerer i norsk skole: Lærerne messer og elevene lytter (eller later som) og pugger.

[Mams]

Nå er ikke jeg lærer, kun mamma med barn i skolealder.

Jeg tror man må se litt på hvordan ting skal læres bort. Hvordan ting kan forklares på en litt mere praktisk måte slike at barna lærer det via å gjøre det, framfor ren pugging. Tenker da på litt andre fag en matte, hvor det er øvelse som gjør mester i de fleste tilfeller.

Mindre grupper og flere lærere som på den måten kan bedre tilpasse undrvisningen etter elvene. Ikke at det skal være A-elever og B-elever, men at man setter sammen elevgruppene litt etter hvordan de lærer ting.

At det til en viss grad settes av tid til lekser på skolen med lærer. For mange blir skoledagen for lang med først vanlig skole, deretter SFO, så hjem til middag og da lekser. Barna har ikke tid til lek med venner eller fritidsaktiviteter uten at det går på bekostning av skolearbeidet.
Ved å ha mulighet for å ta noen av leksene på skolen kan det bli tatt og repetert mens kunnskapen enda er fersk, og læreren er der for å hjelpe.
Terpelekser (lesing, pluss/minus regnestykker o.l) er lekser som kan gjøres hjemme, men nye ting og litt mere krevende ting som prosjktoppgaver o.l kunne blitt gjordt på skolen.

Være til en viss grad mere bevist på læringskurven. Ser på skolen hvr jeg har mine barn så praktiserer de dobbelttimer.
Dobbelttime, langt friminutt og så dobbelttime igjen.
I tillegg har det også hendt at lærere straffer barn ved å holde de igjen friminuttet for å lære ting.
Ved å ha 1,5 time med læring/jobbing, har barna lite igjen av undervisningen på slutten. Bedre med 45 min time, deretter friminutt osv osv.
Aberet er at det går med endel tid på å få ungene inn igjen og roe de ned.
Men for de litt eldre bør denne kunne brukes i mye større grrad, mens det for de minste kanskje ikke vil fungerer så godt.

Konsentrere seg litt mere om norsk og matte de første årene.
Engelsk kan godt vente til de kan skrive i allefall.
Bruke masse tid på repistisjon det første året, men gjerne på en måte som inspirerer ungene.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Tenker da på litt andre fag en matte, hvor det er øvelse som gjør mester i de fleste tilfeller.

Jeg tror matte er et av de fagene der man trenger annerledes undervisning. Mer praktisk matte, enn et puggefag, slik at det skaper forståelse.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg tror matte er et av de fagene der man trenger annerledes undervisning. Mer praktisk matte, enn et puggefag, slik at det skaper forståelse.

Veldig enig i dette. Det er mange som fint tar oppsatte regnestykker på strak arm, men som likevel ikke greier å overføre det f.eks til penger på butikken eller andre praktiske situasjoner.

[Kaz]

På skolen "vår"har de også dobbelttimer. Er det noen som kan gi en god forklaring på hvorfor en gjør dette? Annet enn at det kanskje er "praktisk"? Er det ingen skoler som har 45 min skoletimer lenger?

[Sitron]

På ungdomsskolen jeg var i praksis på opererte de også med dobbelttimer. Fra de ukene jeg var der, så syns jeg det var positivt. Av og til varte oppleggene lenger enn en enkelttime og da var det veldig greit å få slippe å få det avbrutt av 10 minutter med friminutt. Ungene fortsatte, mer eller mindre konsentrerte, med det vi holdt på med. Nå vil selvsagt en fast lærer som oftest ha mer kontroll over klassen enn det vi som i vår første praksis kunne, men jeg syns det var fint å slippe å miste 5-15 min med surr pga friminutt.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Her kunne jeg forsåvidt skrevet mye, men jeg tror blant annet at skolen må tenke nytt om hva som skal til for å møte den enkelte elev på dens premisser. Vi har alle ulike læringsstrategier og ulike måter å lære på, men til tross for mange fine pedagogiske teorier og nybrottsarbeid er det en læringsmetode som dominerer i norsk skole: Lærerne messer og elevene lytter (eller later som) og pugger.

Da tror jeg det er lenge siden du har vært elev.... Den forrige læreplanen, L97, la jo nesten helt bort formidlingen. Nå skulle lærerene være veiledere, og læring skulle skje ved prosjektarbeid "naturlig undring" og ved å legge forholdene til rette for elevene. Jeg er for variasjon, men å utelate formidlingen blir helt feil. Vi må tåle at ungene innimellom får servert sannheter, og gjennomgå teoretisk stoff. De landene som gjør det best i slike tester, er nettopp de som har "gammeldags" formidling, ibundet en høy arbeidsmoral, respekt for autoriteter og en høyere respekt for læreryrket i samfunnet.

Sånn rent konkret, mener jeg det er mange svakheter i dagens skole. Svakhet nr 1 er likhetstanken. Det er umulig å skulle undervise 30 elever som er på omtrent 30 ulike nivåer på samme måte. Alle elever skal i dag gå på samme skole, og i samme klasse. Spesialskoler og spesialklasser er tabu. Samtidig reduseres ressursene til spesialpedagoger og tiltak til enkeltelevene -fordi læreplanene slår fast at "alle elever skal få tilrettelagt opplæring i klassesituasjonen". Det er en fin tanke at alle skal kunne få lære på sitt nivå sammen med den aldersgruppa di hører til i. MEN, det er utopisk å tro at en enkelt lærer kan klare å møte alle på deres nivå i alle timer -særlig der det er snakk om store lærevansker. Læreren sliter med konstant dårlig samvittighet samt følelsen av å ikke strekke til, og elevene som sliter blir mer og mer frustrert over at de ikke klarer det de andre gjør. Mange viser frustrasjonen i negativ adferd, og: voila! du har en klasse med adferdsproblemer i tillegg. I tillegg til at de svake ikke får den hjelpen de trenger, blir de sterke elevene sittende å kjede seg. I en skole der ressursene er knappe, er det ingen som tør å gi de sterke ekstraundervisning eller tilpassede opplegg som krever ressurser. Det er tross alt viktigere at alle kommer seg velberga gjennom, enn at de som er smarte får tilstrekkelig med utfordringer. Synd, men sant.

De som nå sier at skolene har fått økte ressurser, og at dette bare er et prioriteringsspørsmål har feil. De økte ressursene dekker ikke engang opp for lønnsveksten. Det er først og fremst på grunn av økte lærerlønninger, økte utgifter til fritt skolemateriell, økte vedlikeholdsutgifter, generellt økt lønnsnivå for alle yrkesgrupper som spiser opp bevilgningene. Skolene har nå hele budjsettansvaret. Dermed faller alle lønnsutgifter på skolen og deres budsjett (mens vi tidligere var lønnet av kommunen).

En annen svakhet, er nettopp skolens ledere. Her har forbundet vært en stor brems! Med så mange nye oppgaver for rektorene, burde man hatt lederutdanningskrav, samt egen økonomisk ledelse ved skolen. Pr i dag må rektorer ha pedagogisk utdanning.

Politikere som ikke lar læreplaner sette seg, og som hele tiden har visjoner om å bli den ministeren som revolusjonerer skolen, er heller ikke bra. For det første brukes da veldig mye ressurser på nye bøker og kursing i ny plan, istedenfor på andre ting. For det andre er mange omlegginger og stort fokus på dette i media med på å undergrave skolens rykte og autoritet. Når "alle" sier at skolen MÅ få nye planer fordi den er så dårlig, vil det gjøre noe med opinionen. Det blir legitimt å si at skolen er dårlig, og det smitter over på elever og gjør noe med respekten og arbeidsiveren (både hos elever og lærere).

Ellers er jeg helt enig i at lærere må få bedre muligheter til etterutdanning! I de 8 årene jeg var lærer i ungdomsskolen, fikk jeg avslag hver eneste gang jeg søkte om å få gå på kurs -selv om de var gratis. Selv om kurset ikke kostet, måtte de jo sette inn vikar for meg.
Akkurat den biten er mye bedre i videregående, der jeg nå jobber. Generelt er videregående bedre i forhold til alle de punktene jeg har listet opp -vi står litt friere enn grunnskolen.

Til slutt må jeg få si EN ting om disse testene:
I Norge er ALLE elever med på testene, etter tilfeldig utvelgelse. Det vil f.eks si at man kan teste elever i morsmålet sitt som kanskje kun har vært i Norge i noen uker, du får testet mattekunnskapene til en dyskalkuliker osv.
I de andre landene som er med i testene, testes kun normalskolen. Det vil at innvandrerklasser og spesialskoler ikke er med på testene. Det er kun i Norge at alle elever, uavhengig av evner og mestringsnivå, går i normalskolen og på det klassetrinnet man skulle gått på ihht alder.

(nå skal jeg begrense meg, for jeg kunne skrevet laaaaaaaaaaangt og lengre enn langt).

[Pamina]

Skoleetatene rundt om i det ganske land må begynne å skjønne hva som foregår i skolene de skal gi bevilgninger til.

Vi ser i vår skole, hvor vi har et enormt elev fokus, og gir opplæring til alle typer elever, og lykkes selv med de aller vanskeligste som også spesialskoler har gitt opp. Men får ledelsen på skolen klapp på ryggen for at vi får til dette og får positiv omtale i pressen? Svaret er et rungende nei! Skoleetaten er ikke interessert i pedagogikk og læring, de er interessert i budsjetter, og prøveresultater, i systemer og konformitet.

Sånn går det, når skoleetaten (sikter her til den i Oslo spesielt) består av utsbrente, dårlige lærere, og ledere som ikke har fungert i skolen. Det å miste jobben når man gjør en elendig jobb innenfor skolen er jo ikke noe alternativ, så da blir man forfremmet til skoleetaten og skal styre skolene i stedet :rabla:

Fag må i fokus også på barneskolene og vi må tørre å stille krav til hva vi forventer av elevene og foreldrene.

[Sitron]

Jeg syns også at skolebygningene må ha et godt klima. Det nytter ikke å fremme læring når ungene sitter tett i pappen og med hodepine pga sopp og dritt.

[amylin]

Å, her kunne jeg ha skrevet side opp og side ned, men jeg skal begrense meg veldig.

Det er forskjellige grupper lærere, TBM. En gruppe er desverre, sånn har det alltid vært og sånn skal det forbli-gruppen, men tror jeg består av den litt eldre lærergenerasjonen. Jeg er for forandrer i skolen, men og det er et stort men, i den norske skolen følger vi pedagogiske trender gjerne fra Sverige og Frankrike. Vi henger som regel 4-5 år etter og når den norske skolen henter inn forandringene, har disse landene prøvd ut metodene og gått bort fra dem igjen. Den norske skolen er flinke til å forandre læremetoder, mål og lærebøker, men veldig lite flinke til å evaluere etter endt periode. Vi hiver oss på en ny trend uten å evaluere den forrige forandringen. Vi har gått fra undervisning fra tavla til prosjektbasert undervisning, undervisning i små baser, lærere som veiledere, praktisk basert undervisning, mappevurderinger osv. Jeg tror ikke en stor omveltning er det som skal til for at norske barn skal score høyere på tester, eller det som jeg anser som viktigere enn alle testene, å lære mer. Vi må bare evaluere metodene vi kjenner til i forhold til rammene vi har og se på evalueringen hvilke forandringer som trengs. Jeg tror den norske skole kommer langt med mer ressurser, bl.a. til lærere, læremidler bl.a skolebøker og datamaskiner. Selvfølgelig lærer ikke alle elever på samme måten, og dette må jo taes hensyn til. Alle elever blir bedre ivaretatt med en tettere lærerdekning enn i dagens skole.

[Chanett]

Jeg tror at om lærerene kunne få konsentrere seg om det faglige utviklingsarbeidet og undervisningen av elevene hadde mye vært gjort. Slik som det er nå brukes det utrolig mye energi på å være sosialarbeider. Men om ikke læreren gjør disse sosialarbeidertingene så er det ingen som tar tak i det. Og hvem har samvittighet til å la elevene seile sin egen sjø og hvor mye klarer elevene å ta inn av kunnskap om ikke mange grunnleggende ting er på plass?

[chara]

Hvis et bedre resultat på disse testene er det som kjennetegner en forbedret skole, så er svarene enkle:
Spesialskolene innføres igjen for alle som avviker fra normaleleven (disse skolene er ikke med i testene)
Barn med minoritetsbakgrunn går i egne spesialklasser. ( disse er heller ikke med på testene.
Vi går tilbake til mer pugg og algoritmetenkning i matte. ( dette testes mest på disse testene.)
Foreldrene gjør faktisk lekser med barna sine og følger opp skolearbeidet.

Jeg tror ikke dette hadde blitt en bedre skole. Bildet er mer sammensatt enn dette. Mangfold er viktig, den sosiale læringen i norsk skole er viktig. Samspill og sammarbeid er viktig ( dette testes aldri).
Den norske skolen er god den, men det er noen grep som burde vært gjort:
Læretettheten på de store skolene må bli bedre. Det at elevtallet nå er på snitt 14 elever per lærer blir for oss som jobber på store skoler latterlig. Jeg har 24 elever i alle timer som regel alene.
Vi kan med fordel jobbe enda mer systematisk med basisfagene matte og norsk, men det puttes så mye inn i skolen at et sted må man ta det fra.
Skolen har blitt en oppdragerinstitusjon like mye som en læringsinstitusjon. Spesiellt i de minste klassene brukes det mye tid på oppdragelse istede for på fag.
Leseplikten (anntall undervisningstimer) for en lærer har bare økt. Den må noe ned igjen slik at vi kan rekke alle andre oppgaver som å forbrede timen godt, rette, samarbeide med andre kollegaer, gå på kurs, og sette oss inn i nye planer som kommer akkurat når du har vært igjenom den forrige 1 gang.
____________
Chara

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Kaz, her.

På skolen "vår"har de også dobbelttimer. Er det noen som kan gi en god forklaring på hvorfor en gjør dette? Annet enn at det kanskje er "praktisk"? Er det ingen skoler som har 45 min skoletimer lenger?

På skolen jeg har mine barn har det blit mere og mere dobbelttimer for å få det økte antall timer til å passe med gamle skolebuss tider.
Bussen går til de samme tidene som da jeg gikk på skolen, mens antall timer pr. uke har økt.
De første årene eldstemann gikk på skolen hadde de ikke så mange dobbelttimer, men nå begynner de med det tidlig for å kunne få nok antall timer pr. uke.
Kan ikke helt fatte at de ikke kan endre busstidene i steden jeg da men.........

Når det gjelder matte så er det klart det er et fag med praktisk læring, men det jeg ville fram til var at det burde være mere praktisk læring i fag som er mere teoretiske også.
Å få tilslengt en formel og dermed skulle bruke den sier seg selv at er umulig (det har jeg erfart fra jeg gikk på skolen) En god forklaring og masse praktiske regnestykker må til.

[Sansa]

Har ikke lest alle innleggene, men jeg vil gjerne si at jeg synes dobbelttimer er et must, i hvert fall i barneskolen. Det tar en del til å komme til ro nemlig, og å få opp bøker og utstyr. Etter 45 minutter er vi akkurat kommet godt i gang med aktivitetene etter litt fellesundervisning i plenum.

På vår skole rokkerer vi om på timene slik at vi slipper å stykke opp undervisningen så mye. Som lærer ønsker jeg meg mer engasjement fra foreldrene. Det er mange ganger fortvilende å høre på elever som forteller at de ikke har fått lest på leseleksa si hjemme sammen med en voksen, fordi foreldrene ikke har hatt tid / ikke vært tilgjengelige. Nå gjelder jo selvfølgelig ikke dette alle, men jeg synes jeg opplever det ganske ofte.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Sansa, her.

Som lærer ønsker jeg meg mer engasjement fra foreldrene. Det er mange ganger fortvilende å høre på elever som forteller at de ikke har fått lest på leseleksa si hjemme sammen med en voksen, fordi foreldrene ikke har hatt tid / ikke vært tilgjengelige. Nå gjelder jo selvfølgelig ikke dette alle, men jeg synes jeg opplever det ganske ofte.

For ikke å snakke om foreldre som er helt oppgitt over skolearbeid som må følges opp, og begrunner det med at "Martin har fotball på mandager, svømming på tirsdager, karate på onsdager og spiller piano hver torsdag. Da er det klart at det ikke er mulig å rekke leksene."