Ære være alenemødre ...

[Anne C]

Jeg er SÅ glad for at jeg ikke er alenemor, det egner jeg meg ikke som, i allefall ikke i dag. Nå har jeg vært alene med gutta siden onsdag og i dag har jeg vært veldig nær å bli GAL!! De har kranglet siden halv sju, jeg har tålmodighet som en flue, og det er en dårlig kombinasjon med unger..... Nå har heldigvis svigermor tatt med seg gutta til henne. Jeg skulle egentlig vært der jeg og på middag men orket ikke. Så da kom hun og hentet de. Så nå er jeg ALENE. Utrolig deilig!!

Og heldigvis er gubben hjemme om noen timer.

[Skremmern]

Jeg synes disse "ære være alenemødre"-overskriftene er domme og misvisende!

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg synes disse "ære være alenemødre"-overskriftene er domme og misvisende!

Deg om det.

[Skremmern]

Jepp. Det er helt klart både tyngre og til tider vanskeligere å være alene med barn, men det blir en helt annen situasjon enn den man opplever når partneren reiser bort noen dager eller uker.

[Joika]

Det er enda verre å bo sammen med en dust samboer. :erfart:

[Minerva]

Uansett overskrift eller ikke, jeg skjønner hva du mener, og takler ikke alltid å være alene med begge to så veldig bra i lengden .
Hadde selv en langhelg forrige helg med to forkjøla unger og lite søvn.

Et pustehull for både ungene og deg var sikkert godt som gull akkurat nå!

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Det er enda verre å bo sammen med en dust samboer. :erfart:

Det vil jeg tro! Og jeg hadde selvfølgelig fikset å være alenemor, men jeg er veldig glad for at jeg ikke er det.

[Marge]

Jeg har nettopp vært alene med gutta i to uker, og synes faktisk det gikk forbausende knirkefritt. Når jeg er alene så blir jeg mer effektiv og får bedre rutiner på ting, jeg planlegger bedre og bruker ikke tid på å krangle om hvem som skal gjøre hva og okke seg.

Det oppleves nok som mer frustrerende å være alene med småbarn når man ikke er alene til vanlig. Og det sier jeg ikke for å nedvurdere enslige foreldre altså. De har det jo slik hele tiden, men tror det blir litt annerledes allikevel.
Det er dritfrustrerende å føle at man har en partner som ikke bidrar.
Jeg er stort sett alene ei uke i slengen, og det er nå bare sånn, så det må man bare forholde seg til. Da har han heldigvis fri en uke, så jeg får avlastning så det holder.

[Azi]

Opprinnelig lagt inn av Rypejenta, her.

Jeg har nettopp vært alene med gutta i to uker, og synes faktisk det gikk forbausende knirkefritt. Når jeg er alene så blir jeg mer effektiv og får bedre rutiner på ting, jeg planlegger bedre og bruker ikke tid på å krangle om hvem som skal gjøre hva og okke seg.

Samme her faktisk. Jeg er alene med barna sånn ca fra 3-6 måneder i året. 2-3 uker om gangen da hver annen måned. Det går så greit så, hvertfall hvis jeg ikke er syk.

[Jinx]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg er SÅ glad for at jeg ikke er alenemor, det egner jeg meg ikke som, i allefall ikke i dag. Nå har jeg vært alene med gutta siden onsdag og i dag har jeg vært veldig nær å bli GAL!! De har kranglet siden halv sju, jeg har tålmodighet som en flue, og det er en dårlig kombinasjon med unger..... Nå har heldigvis svigermor tatt med seg gutta til henne. Jeg skulle egentlig vært der jeg og på middag men orket ikke. Så da kom hun og hentet de. Så nå er jeg ALENE. Utrolig deilig!!

Og heldigvis er gubben hjemme om noen timer.

Det blir hva man gjør det til. Hadde du vært alene med dem, hadde det gått så fint så. Jeg er alene fra man-tors.Går supert det. Med riktig innstilling går det aller meste.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Jinx, her.

Det blir hva man gjør det til. Hadde du vært alene med dem, hadde det gått så fint så. Jeg er alene fra man-tors.Går supert det. Med riktig innstilling går det aller meste.

Jeg innrømmer at innstillingen min i dag ikke var optimal . De andre dagene har gått veldig bra.

[Alexy]

Skjønner deg veldig godt. Det går greit for noen dager, for da vet jeg at jeg snart får avlastning. Håper du fikk slappet av.

:viser empati:

[mammsen31]

er tildaglig alene med 3-4 barn jeg og det går veldig bra .. pappan jobber i sverige så vi har desverre ikke fått kommet så langt at vi har fått flyttet i lag men hoper jo det skjer med tid og stunder...

men som andre sier .. man blir veldig så mye mer efektiv og ting blir så absolutt hva man gjør det til .. og med gode rutiner og det går det supert....

[Pelikan]

Jeg skjønner godt hva du mener med overskriften: Ære være alenemødre...
Jeg er blant dem som er sjeleglad for at jeg ikke er alenemor. Når man er to, så kan man dele mer på oppgavene. Er man trøtt så kan man legge seg nedpå, man kan få handlet alene, etc, etc. Slike ting er ikke så lett hvis man er alene. Og når du har vært alene i en del dager, så har du iallefall fått en forsmak på hvordan det er å være alene om ansvaret i hverdagen. Så jeg skjønner deg veldig godt jeg.

Dere som er alenemødre bør absolutt ta dette innlegget som et kompliment!

[pulverheksa]

Jeg vet at det er mye tyngre å være alene når en vanligvis er to enn å være alenemamma på permanent basis. Som alenemamma vet en hva en har å forholde seg til, og det er rammene for hverdagen. Det er mye tyngre å gå gjennom dagen og tenke på hvor mye lettere det hadde vert å være to, tenke "hadde bare n vert her så kunne han...".
Jeg vil veldig gjerne ta slike overskrifter som et komplement, men det aner meg at du AnneC har hatt det verre enn mine alenemammadager egentlig er. Du får nyte gleden av å kunne savne noen, glede seg til han kommer hjem, smile lurt mens du forbereder en liten overaskelse til han når han kommer hjem.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jepp. Det er helt klart både tyngre og til tider vanskeligere å være alene med barn, men det blir en helt annen situasjon enn den man opplever når partneren reiser bort noen dager eller uker.

Det tror jeg er sant. Når man er to san dele på tingene når gubben kommer tilbake er det jo igjen likevekt.

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Det oppleves nok som mer frustrerende å være alene med småbarn når man ikke er alene til vanlig. Og det sier jeg ikke for å nedvurdere enslige foreldre altså. De har det jo slik hele tiden, men tror det blir litt annerledes allikevel.
Det er dritfrustrerende å føle at man har en partner som ikke bidrar.
Jeg er stort sett alene ei uke i slengen, og det er nå bare sånn, så det må man bare forholde seg til. Da har han heldigvis fri en uke, så jeg får avlastning så det holder.

Selv hadde jeg faktisk vært nokså glad om jeg hade en mann som hadde tatt i noen små tak gjennom min sønn sin oppvekst jeg.

Opprinnelig lagt inn av pulverheksa, her.

Jeg vil veldig gjerne ta slike overskrifter som et komplement, men det aner meg at du AnneC har hatt det verre enn mine alenemammadager egentlig er. Du får nyte gleden av å kunne savne noen, glede seg til han kommer hjem, smile lurt mens du forbereder en liten overaskelse til han når han kommer hjem.

Jeg kjenner at jeg ikke tar slike overskrifter som et kompliment. De indikerer at det er et sant helvete å være alenemor. Visst er det tungt, men som Puverheksa også sier i sitt innlegg: man vet hva man har å forholde seg til. Når de som er to sukker og stønner fordi de må være litt alene med egne blir jeg litt matt.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Det er enda verre å bo sammen med en dust samboer. :erfart:

Ikke sant?

Jeg har vært alene med barn, både på heltid over flere år, og når mannen er på forretningsreiser. Sistnevnte blir bare oftere og oftere, men jeg nyter tiden sammen med ungene alene. Ja, jeg ser nesten litt frem til reisene hans (som vanligvis varer i et par dager av gangen).

Mine er 5 og 14 år, så jeg tror selvsagt alder spiller en rolle her. Men vi koser oss skikkelig når mannen er vekk.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av pulverheksa, her.

Jeg vet at det er mye tyngre å være alene når en vanligvis er to enn å være alenemamma på permanent basis. Som alenemamma vet en hva en har å forholde seg til, og det er rammene for hverdagen. Det er mye tyngre å gå gjennom dagen og tenke på hvor mye lettere det hadde vert å være to, tenke "hadde bare n vert her så kunne han...".
Jeg vil veldig gjerne ta slike overskrifter som et komplement, men det aner meg at du AnneC har hatt det verre enn mine alenemammadager egentlig er. Du får nyte gleden av å kunne savne noen, glede seg til han kommer hjem, smile lurt mens du forbereder en liten overaskelse til han når han kommer hjem.

Flott sagt Pulverheksa!

[Mams]

Nå har ikke jeg så lang erfaring som alenemor, en mnd bare.

Men det går veldig greit egentlig, og jeg synes faktisk det var verre å være alene mens jeg var gift, fordi jeg var vant til det.
(jeg var endel alene med de).
Nå er jeg heldig og eksen har de jo litt (minstesamvær) og man henter seg bra inn de dagene.

Men innrømmer at jeg nok tenkte det samme før, at det må være tøft å være alene, men jammen går det mye bedre en jeg trodde.
Men som sagt jeg har ikke akkurat lang fartstid da.